Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en støtteordning fra folketrygden som ble innført i 2010. Hensikten med innføring av arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt til personer som i en periode har behov for medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak for å komme seg i arbeid.
Folketrygdloven angir flere vilkår som må være oppfylt for å få innvilget rett til arbeidsavklaringspenger.
Det stilles for det første krav til medlemskap i folketrygden. Vilkåret er som hovedregel oppfylt dersom man har minst 5 års medlemskap. For det andre angir loven et krav om at søker i utgangspunktet må oppholde seg fysisk i Norge. Videre stilles det krav til alder, herunder at medlemmet er i aldersgruppen 18-67. Endelig må søkers arbeidsevne være nedsatt med minst 50 prosent til ethvert arbeid på grunn av sykdom eller skade. Ved vurderingen av den reduserte arbeidsevnen skal det legges vekt på blant annet helse, alder, evner, utdanning og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at medlemmet får arbeid.
Arbeidsavklaringspengene beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt, og utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Det vil si den inntekten du hadde i året før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten. Hvis den gjennomsnittlige inntekten din i de tre årene før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten gir et bedre grunnlag, skal denne brukes. Ved beregningen tas det hensyn til om du forsørger barn og får andre ytelser fra folketrygden. Dersom arbeidsevnen er redusert på grunn av yrkesskade eller sykdom før fylte 26, finnes det i tillegg fordelsregler.
Hovedregelen er at du kan få arbeidsavklaringspenger i inntil 3 år. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover dette, men maksimalt i to år. Stønadsperioden varierer fra person til person avhengig av hvor lang tid det tar å gjennomføre nødvendig behandling og tiltak med den hensikt å komme tilbake i jobb.
Du kan søke om å motta AAP digitalt eller på papir på NAV sine hjemmesider. For å få utbetalt AAP må du sende meldekort hver 14. dag. Meldekortet skal opplyse om arbeid og aktivitet de siste 14 dagene, og utbetalingen beregnes ut fra disse opplysningene.
Dersom du mottar et vedtak fra NAV, har du rett til å klage på vedtaket etter forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Klagefristen er på seks uker fra du mottok vedtaket.
Ved avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger, anbefales det at du kontakter en advokat med erfaring for bistand til å utarbeide en klage. Personer uten relevant erfaring og kompetanse er ofte ikke i stand til å oppdage de feil og mangler som kan foreligge ved NAV sitt vedtak. NAV har en plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før de fatter et vedtak. Ved brudd på undersøkelsesplikten kan avslaget om AAP kjennes ugyldig. Ved å engasjere en dyktig advokat til å utforme klagen tidlig i prosessen, vil dine rettigheter i større grad bli ivaretatt.
Ved klage på avslag på arbeidsavklaringspenger kan du ha du krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp er et tilbud om advokatbistand til alle som helt eller delvis blir dekker av staten. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning i juridiske spørsmål utenfor rettergang, mens fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolen.
I saker der NAV har fattet et vedtak etter folketrygdloven vil kravet på fri rettshjelp være avhengig av søkerens økonomiske situasjon. Dette kalles for saker med behovsprøving. Søkeren må da ha inntekt og en formue under fastsatte grenser. Du kan lese mer om fri rettshjelp på vår fri rettshjelp nettside: frirettshjelp.advokatmn.no
Dersom du ønsker råd og veiledning i forbindelse med reglene om arbeidsavklaringspenger eller til utforming av en klage fra NAV, da kan våre dyktige advokater bistå deg!
Ta kontakt for en uforpliktende samtale, og få bistand av et engasjert team av advokater som har god erfaring med NAV.