Kort svar: Fleksibelt uttak av alderspensjon betyr at du kan starte pensjonsutbetalingen helt eller delvis fra du fyller 62 år, og du kan selv bestemme uttaksgraden. Pensjonen kan graderes i faste prosenter, og du kan kombinere arbeid og pensjon. Dette gir deg stor frihet, men valgene påvirker hvor mye du får utbetalt resten av livet.
Innledning: Fleksibelt uttak av alderspensjon er en sentral del av pensjonsreformen i Norge. Reglene gir deg mulighet til å tilpasse pensjonsuttaket etter egen livssituasjon, enten du ønsker å fortsette i arbeid, trappe gradvis ned eller gå helt ut av arbeidslivet. NAV administrerer ordningen, og lovgrunnlaget finnes i folketrygdloven kapittel 19 og 20. I denne artikkelen forklarer vi hva fleksibelt uttak innebærer, hvordan pensjonen beregnes, hvilke regler som gjelder for gradert uttak, og hvordan regulering og omregning skjer. Vi ser også på levealdersjustering, opphold i institusjon og hva du bør være oppmerksom på når du planlegger pensjonsuttaket ditt.
Fleksibelt uttak betyr at du kan starte pensjonsutbetalingen når du selv ønsker, innenfor rammene av loven. Etter folketrygdloven § 19-10 og § 20-14 kan alderspensjon tas ut helt eller delvis, med laveste uttaksgrad på 20 prosent. Pensjonen kan graderes i trinn på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Dette gir deg mulighet til å kombinere arbeid og pensjon på en fleksibel måte. Dersom du mottar uføretrygd med en uføregrad lavere enn 100 prosent, kan du også ta ut gradert alderspensjon, men summen av uføregrad og pensjonsgrad kan ikke overstige 100 prosent.
Et viktig poeng er at pensjonsgraden kan endres, men først når det har gått ett år siden uttaket startet. Etter dette kan du justere uttaksgraden årlig. Du kan likevel når som helst velge å ta ut full pensjon eller stanse pensjonen helt, uten å måtte vente på ettårsregelen. Dette gir stor fleksibilitet, men krever også nøye planlegging for å sikre en stabil økonomi over tid.
Beregningen av pensjonen skjer på grunnlag av pensjonsbeholdningen eller basispensjonen på uttakstidspunktet. I ny alderspensjon (§ 20-14) fastsettes inntektspensjonen ut fra pensjonsbeholdningen, mens garantipensjonen fastsettes etter avkorting. Beholdningen omgjøres til årlig pensjon ved å dele på delingstallet (§ 20-13). I gammel alderspensjon (§ 19-10) brukes basispensjon og forholdstall (§ 19-7).
Dette innebærer at jo tidligere du tar ut pensjon, desto lavere blir den årlige utbetalingen, fordi pensjonen skal fordeles over flere år. Venter du lenger, blir den årlige pensjonen høyere. Dette er en del av prinsippet om nøytralt uttak, som sikrer at den samlede forventede pensjonen over livet skal være uavhengig av når du starter uttaket (§ 19-6 og § 20-12).
Et sentralt element i pensjonsordningen er levealdersjustering. Dette betyr at pensjonen justeres ut fra forventet levealder i befolkningen. Dersom levealderen øker, må du enten jobbe lenger eller akseptere lavere årlig pensjon. Levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av forholdstall (§ 19-6) eller delingstall (§ 20-12), avhengig av hvilken ordning du tilhører.
Nøytralt uttak betyr at den samlede verdien av pensjonen du får utbetalt i løpet av livet, skal være uavhengig av når du starter uttaket. Starter du tidlig, får du lavere årlig pensjon, men over flere år. Starter du sent, får du høyere årlig pensjon, men over færre år. Dette gir deg fleksibilitet, men krever at du vurderer nøye hva som passer best for din økonomiske situasjon og helsetilstand.
Selv etter at du har startet uttaket, kan pensjonen endres. Dersom du fortsetter å jobbe og tjener opp nye pensjonsrettigheter, skal disse regnes om og legges til pensjonen. I gammel ordning reguleres dette i § 19-13, mens i ny ordning gjelder § 20-17. Omregningen skjer med virkning fra januar året etter at skattemeldingen er fastsatt.
Ved gradert uttak tilføres ny opptjening restpensjonen eller pensjonsbeholdningen. Ved hel pensjon legges økningen direkte til pensjonen som utbetales. Garantipensjon eller basispensjonstillegg avkortes mot økningen. I tillegg kan endringer i sivilstand, som ekteskap eller skilsmisse, føre til omregning av pensjonen.
Pensjon under utbetaling reguleres årlig. I gammel ordning (§ 19-14) reguleres pensjonen i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. I ny ordning (§ 20-18) gjelder samme prinsipp. Pensjonsbeholdningen reguleres i samsvar med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Reguleringen skjer hvert år fra 1. mai.
Dersom utbetalt pensjon blir lavere enn minste pensjonsnivå eller garantipensjon, skal differansen utbetales som et tillegg. Dette sikrer at alle pensjonister har en minsteinntekt å leve av, uavhengig av opptjening.
Ved opphold i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar, reduseres alderspensjonen etter tre måneder. I gammel ordning (§ 19-21) og ny ordning (§ 20-22) skal pensjonen da utgjøre 14 prosent av alderspensjonen, men minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå eller garantipensjon. Unntak gjelder dersom du forsørger ektefelle eller barn, eller har faste boligkostnader. Pensjonen gjenopptas i full størrelse fra utskrivingsmåneden.
Fleksibelt uttak gir deg stor frihet, men innebærer også viktige valg. Du bør vurdere:
Det kan være lurt å søke juridisk og økonomisk rådgivning før du tar beslutningen. Ta kontakt med oss i dag for en vurdering av din situasjon.
Ja, du kan starte uttak fra 62 år dersom du har tilstrekkelig opptjening til å sikre minste pensjonsnivå eller garantipensjon.
Ja, du kan jobbe samtidig som du tar ut pensjon. Pensjonen graderes, og du kan velge uttaksgrad fra 20 til 100 prosent.
Ja, men du må vente minst ett år fra uttaket startet før du kan endre graden. Du kan likevel når som helst ta ut full pensjon eller stanse uttaket.
Etter tre måneder i institusjon reduseres pensjonen til 14 prosent, men minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå eller garantipensjon.
Pensjoner under utbetaling reguleres årlig i samsvar med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, mens pensjonsbeholdningen reguleres med lønnsveksten.
Levealdersjustering betyr at pensjonen justeres ut fra forventet levealder i befolkningen. Økt levealder gir lavere årlig pensjon dersom du ikke jobber lenger.
Ønsker du hjelp til å planlegge ditt pensjonsuttak? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.