Kort svar: Grunnstønad ved kronisk sykdom dekker ekstrautgifter som oppstår på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Dette kan gjelde transport, drift av tekniske hjelpemidler, spesialdiett, klær og sengetøy, samt kostnader til førerhund eller servicehund. Stønad gis kun dersom utgiftene overstiger laveste sats fastsatt av Stortinget (§ 6-3).
Grunnstønad er en økonomisk ytelse som skal kompensere for nødvendige ekstrautgifter som følger av kronisk sykdom, skade eller lyte. Mange som lever med kroniske lidelser opplever økte kostnader i hverdagen, enten det gjelder transport, spesialkost eller slitasje på klær. Folketrygdloven kapittel 6 regulerer denne stønaden, og § 6-3 gir en detaljert oversikt over hvilke typer utgifter som kan dekkes. For å få innvilget grunnstønad må utgiftene være varige, nødvendige og overstige et visst minstebeløp. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva grunnstønad typisk dekker for personer med kronisk sykdom, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan satsene fastsettes.
Grunnstønad er en ytelse fra folketrygden som skal dekke ekstrautgifter som oppstår på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Ordningen er hjemlet i folketrygdloven kapittel 6, og formålet er å sikre at personer med kroniske helseutfordringer ikke blir økonomisk skadelidende på grunn av nødvendige merkostnader. Ifølge § 6-3 kan grunnstønad gis til en rekke ulike utgiftsposter, men det er et vilkår at utgiftene er både varige og nødvendige. Dette betyr at midlertidige eller bagatellmessige kostnader ikke gir rett til stønad.
Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad, og det finnes ulike nivåer avhengig av hvor store ekstrautgiftene er. For å få innvilget stønad må utgiftene minst tilsvare laveste sats. Dersom kostnadene er høyere, kan man få stønad etter en forhøyet sats. Dette gjør ordningen fleksibel og tilpasset den enkeltes situasjon.
Grunnstønad kan dekke flere typer ekstrautgifter som er direkte knyttet til kronisk sykdom. Følgende utgiftsposter er nevnt i folketrygdloven § 6-3:
Disse punktene viser at grunnstønad er bredt anlagt og kan tilpasses ulike behov som oppstår ved kronisk sykdom.
For å ha rett til grunnstønad må flere vilkår være oppfylt. Først og fremst må utgiftene være en direkte følge av en varig sykdom, skade eller lyte. Dette innebærer at midlertidige plager eller kortvarige behov ikke gir rett til stønad. Videre må utgiftene være nødvendige, det vil si at de ikke kan unngås uten at det går utover helsen eller funksjonsevnen.
Et annet viktig vilkår er at utgiftene må overstige laveste sats fastsatt av Stortinget. Dersom utgiftene er lavere, vil man ikke få innvilget grunnstønad. For transport gjelder det et særskilt vilkår om at rettighetene må være oppfylt før fylte 70 år. Dette er for å sikre at ordningen rettes mot personer som har et langvarig behov for transportstøtte.
Grunnstønad er definert som en ytelse ved sykdom etter trygdeforordningen. Dette innebærer at bestemmelsene i folketrygdloven kan fravikes dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen eller andre internasjonale trygdeavtaler (§ 6-1 a). For personer som bor eller arbeider i flere land innenfor EØS-området, kan dette ha betydning for hvordan grunnstønad beregnes og utbetales.
Dette regelverket sikrer at personer som flytter mellom land ikke mister rettigheter, men det kan også innebære at nasjonale regler må tilpasses internasjonale avtaler. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at grunnstønad kan ha ulike vilkår dersom man omfattes av internasjonal trygdekoordinering.
For å søke om grunnstønad må man dokumentere de ekstrautgiftene man har som følge av sykdommen. Dette kan innebære legeerklæring, kvitteringer eller annen dokumentasjon som viser at utgiftene er nødvendige og varige. NAV behandler søknaden og vurderer om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt.
Det er viktig å være grundig i søknadsprosessen, da mangelfull dokumentasjon kan føre til avslag. Mange opplever at det er nyttig å få bistand fra fagpersoner, for eksempel advokat, for å sikre at søknaden er korrekt utformet og godt dokumentert.
Grunnstønad er en ytelse fra folketrygden som skal dekke nødvendige ekstrautgifter ved varig sykdom, skade eller lyte (§ 6-3).
Utgifter til transport, tekniske hjelpemidler, spesialdiett, klær og sengetøy, samt førerhund og servicehund kan dekkes.
Ja, dersom dietten er vitenskapelig dokumentert og medisinsk anerkjent for din diagnose (§ 6-3 f).
Ja, for transport gjelder det at vilkårene må være oppfylt før fylte 70 år (§ 6-3).
Satsene fastsettes av Stortinget og varierer etter hvor store ekstrautgiftene er.
Da kan internasjonale trygdeavtaler påvirke hvordan grunnstønad beregnes og utbetales (§ 6-1 a).
Å søke om grunnstønad kan være krevende, og mange opplever at søknadsprosessen er komplisert. Våre advokater har erfaring med trygderett og kan bistå deg med å utforme en solid søknad eller klage dersom du har fått avslag. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.