Kort svar: Du kan tidligst søke om alderspensjon fra fylte 62 år, men for å få pensjon før 67 år må bestemte vilkår være oppfylt. Pensjonen må minst tilsvare et fastsatt minstenivå, og enkelte ytelser som uføretrygd eller AFP kan påvirke retten til tidlig uttak.
Innledning: Mange lurer på når og hvordan de kan søke om alderspensjon før fylte 67 år. Reglene er detaljerte og bygger på folketrygdloven, som setter klare rammer for både alder, opptjening og minstenivå. Tidlig uttak kan gi fleksibilitet, men det krever at du oppfyller bestemte økonomiske vilkår. I denne artikkelen går vi grundig gjennom fristene, vilkårene og konsekvensene av å søke alderspensjon før 67 år. Vi ser også på hvordan ulike ytelser, som uføretrygd og AFP, spiller inn, samt hva som skjer dersom du venter med uttaket. Dette gir deg et solid grunnlag for å ta gode beslutninger om pensjonen din.
Etter folketrygdloven kan du tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, jf. § 19-4 og § 20-2. Dette gjelder både for den "gamle" og den "nye" alderspensjonen. Men det er viktig å merke seg at det ikke er nok å ha fylt 62 år – du må også oppfylle visse økonomiske vilkår for å kunne starte uttaket. Dersom du mottar 100 % uføretrygd, kan du ikke samtidig motta alderspensjon. Dette er en viktig begrensning som mange ikke er klar over.
For de som vurderer tidlig uttak, er det derfor avgjørende å se på egen opptjening og beregne om pensjonen vil være høy nok til å tilfredsstille kravene. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, må du vente til fylte 67 år før du kan starte uttaket. Dette gjør at tidspunktet for uttak blir en strategisk beslutning som kan ha stor betydning for din økonomiske situasjon på sikt.
For å kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år, må pensjonen minst tilsvare et fastsatt minstenivå. Reglene er litt ulike avhengig av om du omfattes av kapittel 19 eller kapittel 20 i folketrygdloven:
Det er også spesifikke regler for hvordan gradert pensjon skal beregnes. Dersom du tar ut en delvis pensjon før 67 år, skal den resterende delen forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i vurderingen. Videre skal enkelte AFP-ytelser og andre pensjonsytelser medregnes dersom de er livsvarige og reguleres. Dette sikrer at ingen får en pensjon under minstenivået, selv ved tidlig uttak.
En viktig begrensning er at personer som mottar 100 % uføretrygd ikke kan ta ut alderspensjon samtidig, jf. § 19-4 og § 20-2. Dette betyr at du må vente til uføretrygden opphører ved fylte 67 år før du kan starte uttaket av alderspensjon. For de som mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder egne regler. Dersom AFP er livsvarig og reguleres, skal den medregnes i beregningen av om minstekravet til pensjon er oppfylt, jf. § 19-11 og § 20-15.
Dette innebærer at AFP kan bidra til å oppfylle vilkårene for tidlig uttak, men det avhenger av hvilken type AFP-ordning du har. For enkelte grupper, som de som hadde AFP med statstilskott før 2011, gjelder særregler om beregningsgrunnlag, jf. § 19-18. Det er derfor viktig å undersøke hvilken ordning du omfattes av, og hvordan den påvirker muligheten for tidlig uttak.
Hvis du velger å vente med å ta ut alderspensjon til etter fylte 67 år, kan du ha rett på et garantitillegg, jf. § 20-20. Dette er en ordning som sikrer at pensjonen ikke blir lavere enn det du ville hatt dersom du tok ut pensjon ved 67 år. Garantitillegget reguleres i takt med lønns- og prisvekst, og tas ut i samme grad som alderspensjonen. Dersom du venter enda lenger, vil garantitillegget inngå i en egen beholdning som reguleres videre frem til uttak.
Dette betyr at det kan være økonomisk gunstig å vente med uttaket dersom du har mulighet til det. Samtidig må du vurdere behovet for inntekt i årene mellom 62 og 67 år. Valget mellom tidlig uttak og å vente kan derfor ha stor betydning for din samlede pensjon gjennom livet.
Det er også viktig å se på hvordan andre ytelser påvirker retten til alderspensjon. For eksempel opphører retten til arbeidsavklaringspenger ved fylte 67 år, jf. § 11-4. Dersom du søker om arbeidsavklaringspenger etter fylte 62 år, må du ha hatt en viss inntekt i årene før arbeidsevnen ble nedsatt, og du må ha rett til uttak av hel alderspensjon. Dette viser hvordan ulike ytelser i folketrygden henger sammen og påvirker hverandre.
Videre kan sykepenger ytes til personer mellom 62 og 70 år, uavhengig av om de har tatt ut alderspensjon, jf. § 8-51. For personer mellom 67 og 70 år gjelder imidlertid strengere vilkår, blant annet krav om inntekt over to ganger grunnbeløpet. Dette understreker at pensjonssystemet er tett integrert med andre trygdeytelser, og at det er viktig å se helheten når du planlegger pensjonsuttaket.
For personer som har mottatt uføretrygd på grunn av yrkesskade ved fylte 67 år, gjelder egne regler. De får basispensjonen beregnet etter særskilte bestemmelser, og minste pensjonsnivå reduseres ikke selv om trygdetiden er kortere enn 40 år, jf. § 19-20. Dette gir en ekstra sikkerhet for de som har blitt uføre som følge av yrkesskade.
Det finnes også historiske ordninger, som ventetillegg for personer som ikke tok ut full pensjon mellom 67 og 70 år i perioden 1973–1984, jf. § 19-19. Selv om dette ikke lenger er aktuelt for nye pensjonister, viser det hvordan systemet har utviklet seg over tid for å tilpasse seg ulike behov og situasjoner.
Du kan tidligst søke fra fylte 62 år, men du må oppfylle bestemte vilkår for å få innvilget pensjon før 67 år.
Pensjonen din må minst tilsvare et fastsatt minstenivå, enten minste pensjonsnivå eller garantipensjonsnivå, avhengig av hvilken ordning du omfattes av.
Nei, du kan ikke motta alderspensjon samtidig med 100 % uføretrygd. Du må vente til du fyller 67 år.
AFP kan medregnes i beregningen dersom den er livsvarig og reguleres. Dette kan bidra til å oppfylle vilkårene for tidlig uttak.
Du kan ha rett på et garantitillegg som sikrer at pensjonen ikke blir lavere enn ved uttak ved 67 år.
Ja, personer mellom 62 og 70 år kan få sykepenger uavhengig av om de har tatt ut alderspensjon.
Retten til arbeidsavklaringspenger opphører ved utgangen av den måneden du fyller 67 år.
Ønsker du hjelp til å vurdere når du bør søke alderspensjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.