Kort svar: Å gi uriktige opplysninger i en uføresøknad kan få alvorlige konsekvenser. Det kan føre til avslag på søknaden, stans eller reduksjon av ytelsen, samt krav om tilbakebetaling. I tillegg kan det ilegges sanksjoner som midlertidig utestengelse fra rett til ytelser.
Å søke om uføretrygd er en omfattende prosess som krever at søkeren gir fullstendige og riktige opplysninger. Folketrygdloven stiller strenge krav til dokumentasjon, og feil eller mangler kan få store økonomiske og rettslige konsekvenser. Denne artikkelen forklarer hvilke plikter du har som søker, hva som skjer dersom du gir uriktige opplysninger, og hvordan tilbakekreving og sanksjoner håndteres. Vi ser også på hvordan inntektsendringer påvirker uføretrygden, og hvilke rettigheter og plikter du har i møte med NAV.
For å ha rett til uføretrygd må flere vilkår være oppfylt. Et sentralt krav er at inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent, eller 40 prosent dersom du mottar arbeidsavklaringspenger når søknaden fremmes (§ 12-7). NAV vurderer dette ut fra alder, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det sammenlignes mellom inntekt før og etter uførhet for å fastsette graden av inntektstap.
I tillegg kreves det at du har gjennomgått hensiktsmessig behandling og eventuelle arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen, med mindre det er åpenbart at slike tiltak ikke vil være nyttige (§ 12-5). Dette innebærer at du må dokumentere at funksjonsevnen er vurdert av lege eller annet fagpersonell. Dersom du gir uriktige opplysninger om helsetilstanden eller arbeidsmulighetene dine, kan dette føre til avslag på søknaden.
Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførhet (§ 12-10). Dersom hele inntektsevnen er tapt, settes graden til 100 prosent. Dersom bare deler av inntektsevnen er tapt, fastsettes uføregraden tilsvarende. Graden fastsettes i trinn på fem prosentpoeng. Det er viktig å merke seg at uføregraden ikke endres selv om uføretrygden senere reduseres på grunn av inntekt (§ 12-14).
Uriktige opplysninger om inntekt eller arbeidsevne kan føre til at uføregraden fastsettes feil. Dette kan igjen resultere i for høy utbetaling, som senere kan kreves tilbakebetalt. Dersom det viser seg at opplysningene var gitt med viten og vilje, kan det også føre til sanksjoner.
Søkere og mottakere av uføretrygd har en lovpålagt plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger. Dersom du mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, holder tilbake informasjon eller unnlater å følge pålegg, kan ytelsen avslås, stanses eller holdes tilbake helt eller delvis (§ 21-7).
Dette betyr at dersom du for eksempel unnlater å opplyse om inntekt, eller gir feilaktige opplysninger om helsetilstanden din, kan NAV stoppe utbetalingene. I tillegg kan du bli pålagt å betale tilbake det du har mottatt. Alvorlighetsgraden vurderes ut fra om handlingen var forsettlig eller uaktsom.
Dersom du har mottatt uføretrygd du ikke hadde krav på, kan NAV kreve beløpet tilbakebetalt. Dette gjelder både når du selv har gitt uriktige opplysninger, og når du burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil (§ 22-15). Tilbakebetalingskravet kan rettes mot deg som mottaker, eller mot en representant som har opptrådt på dine vegne.
Ved vurderingen av tilbakebetaling ser NAV på graden av uaktsomhet, størrelsen på beløpet, hvor lang tid som har gått, og om feilen helt eller delvis skyldes NAV. Dersom du har opptrådt forsettlig, skal kravet alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned. Tilbakebetalingskrav er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan inndrives gjennom trekk i fremtidige ytelser.
Uføretrygden reduseres dersom du har inntekt som overstiger den fastsatte inntektsgrensen (§ 12-14). Du har plikt til å opplyse om forventet inntekt og endringer i inntekten. Dersom du unnlater å gjøre dette, kan du ende opp med å motta for mye uføretrygd. Dette vil senere bli korrigert gjennom et etteroppgjør, og du kan måtte betale tilbake overskytende beløp.
Uriktige opplysninger om inntekt kan derfor både føre til reduksjon i fremtidige utbetalinger og krav om tilbakebetaling av tidligere utbetalte beløp. I tillegg kan det oppstå rettslige konsekvenser dersom opplysningene ble gitt med viten og vilje.
Folketrygdloven åpner for at uriktige opplysninger kan føre til sanksjoner utover tilbakebetaling. Dersom du bevisst gir feilaktige opplysninger, kan du utestenges fra retten til ytelser i en periode. Første gang kan dette være inntil tre måneder, og ved gjentakelser inntil seks måneder (§ 17-8).
Dette innebærer at du i tillegg til å måtte betale tilbake feilutbetalte beløp, også kan miste retten til uføretrygd i en periode. Dette kan få store økonomiske konsekvenser, og understreker viktigheten av å gi riktige opplysninger i søknadsprosessen.
Du risikerer avslag på søknaden, stans av ytelsen og krav om tilbakebetaling. I tillegg kan du bli utestengt fra ytelser i en periode.
Ja, dersom du burde ha forstått at opplysningene var feil, kan du bli holdt ansvarlig. Forsettlig feilinformasjon vurderes strengere.
Tilbakekreving betyr at NAV krever tilbake feilutbetalt uføretrygd. Beløpet kan trekkes fra fremtidige ytelser eller inndrives ved utlegg.
Inntektsgrensen fastsettes individuelt, men overskridelse fører til reduksjon i uføretrygden. Du må alltid opplyse om endringer i inntekten.
Ja, dersom du gjentatte ganger gir uriktige opplysninger eller unnlater å opplyse om viktige forhold, kan du miste retten til ytelsen midlertidig.
Du bør straks melde fra til NAV og korrigere opplysningene. Dette kan redusere risikoen for sanksjoner og tilbakebetaling.
Har du spørsmål om uføretrygd eller tilbakekreving? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.