Kort svar: Feilutbetaling av alderspensjon kan føre til at NAV krever pengene tilbake. Tilbakebetalingen skjer ofte gjennom trekk i fremtidige ytelser, men i noen tilfeller kan kravet reduseres eller falle bort dersom feilen skyldes NAV.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke konsekvenser feilutbetaling av alderspensjon kan få, hvordan tilbakekreving foregår, og hvilke rettigheter og plikter du som pensjonist har. Vi tar utgangspunkt i folketrygdloven kapittel 22 og andre relevante bestemmelser. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig forklaring på hva som skjer dersom du mottar for mye pensjon, og hvordan du bør forholde deg til NAV i slike situasjoner.
En feilutbetaling oppstår når du mottar mer i pensjon enn du har rett til etter loven. Dette kan skyldes flere forhold, for eksempel at inntekten din er høyere enn det som ble lagt til grunn ved beregningen av pensjonen, eller at NAV har gjort en feil i saksbehandlingen. Ifølge folketrygdloven § 22-15 kan NAV kreve tilbake utbetalinger som er gjort til noen som ikke hadde krav på dem, dersom mottakeren forsto eller burde ha forstått at det var en feil. Dersom du har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, kan dette også føre til tilbakebetalingsplikt.
Det er viktig å merke seg at selv om du har mottatt pengene i god tro, kan NAV likevel kreve tilbake beløpet, men da begrenset til det som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15, femte ledd). Dette betyr at dersom du har brukt pengene i tillit til at utbetalingen var korrekt, kan kravet bli redusert.
Tilbakekreving skjer vanligvis ved trekk i fremtidige ytelser. Etter § 22-16 kan NAV trekke opptil 10 % av den månedlige ytelsen, men i enkelte tilfeller kan det settes høyere. Trekket kan gjøres i alderspensjon, men også i andre ytelser som uføretrygd, overgangsstønad eller krigspensjon. Dersom du bytter fra en ytelse til en annen, kan NAV fortsette å trekke i den nye ytelsen.
Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav har ansvaret for å gjennomføre trekkene. Dersom du ikke har løpende ytelser å trekke i, kan kravet innkreves etter bidragsinnkrevingsloven, noe som innebærer at NAV kan bruke tvangsmidler som utleggstrekk.
Folketrygdloven åpner for at tilbakebetalingskravet kan reduseres eller falle bort dersom feilen helt eller delvis skyldes NAV (§ 22-15, fjerde ledd). Det legges også vekt på hvor stor grad av uaktsomhet mottakeren har vist, størrelsen på beløpet og hvor lang tid som har gått siden utbetalingen. Dersom mottakeren har opptrådt forsettlig, skal kravet alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.
Et annet viktig unntak gjelder småbeløp. Dersom det feilutbetalte beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve beløpet tilbake, med mindre mottakeren har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.
Ved etterbetaling av pensjon kan det oppstå situasjoner hvor det må gjøres fradrag for tidligere utbetalte tillegg eller ytelser. Ifølge § 22-8 skal etterbetalingen reduseres dersom forsørgeren allerede har mottatt ektefelletillegg, barnetillegg eller andre ytelser for samme tidsrom. Dette forhindrer at det skjer en dobbel utbetaling. På samme måte skal det gjøres fradrag dersom det er utbetalt stønad etter arbeidsmarkedsloven eller supplerende stønad for samme periode.
Dette betyr at selv om du får innvilget etterbetaling, kan beløpet bli lavere enn forventet fordi NAV trekker fra tidligere utbetalte ytelser.
En spesiell situasjon oppstår dersom en pensjonist soner en straff. Etter § 19-22 og § 20-23 har man ikke rett til å få utbetalt alderspensjon fra og med den andre måneden etter at soningen starter. Dersom man likevel mottar full pensjon i denne perioden, vil dette regnes som en feilutbetaling som kan kreves tilbake. Unntaket er dersom man forsørger barn, da utbetales 50 % av pensjonen.
Når man løslates, gjenopptas utbetalingen av alderspensjon etter vanlige regler. Dette viser at feilutbetalinger også kan oppstå i forbindelse med straffegjennomføring dersom NAV ikke stopper utbetalingene i tide.
En alderspensjonist kan gi avkall på pensjon dersom ektefellen mottar pensjon eller uføretrygd og har lengst trygdetid (§ 19-17). Dersom du senere trekker tilbake avkallet, beregnes pensjonen som om du hadde mottatt full pensjon hele tiden. Dersom NAV likevel har utbetalt pensjon i perioden du har gitt avkall, vil dette være en feilutbetaling som kan kreves tilbake.
Feilutbetalinger gjelder ikke bare pensjonister, men også behandlere og tjenesteytere som mottar oppgjør fra NAV. Etter § 22-15 a kan feilutbetalinger til behandlere kreves tilbake, for eksempel ved feil takstbruk eller dobbeltregning. Dersom feilen skyldes NAV, kan kravet reduseres. Men dersom mottakeren forsto eller burde forstått at det var en feil, skal kravet alltid fremmes.
I tillegg kan NAV frata behandlere retten til å praktisere for trygdens regning i inntil fem år dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til feilutbetalinger (§ 25-7). Dette viser at feilutbetalinger kan få alvorlige konsekvenser også for profesjonelle aktører.
Ja, men dersom du mottok pengene i aktsom god tro, kan kravet begrenses til det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15).
Som hovedregel kan NAV trekke opptil 10 % av den månedlige ytelsen, men i noen tilfeller kan det settes høyere (§ 22-16).
Dersom feilen helt eller delvis skyldes NAV, kan tilbakebetalingskravet settes ned eller falle bort (§ 22-15 og § 22-15 a).
Nei, dersom beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling, med mindre du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt (§ 22-15).
Du mister retten til alderspensjon fra og med andre måned etter at soningen starter. Dersom du forsørger barn, får du likevel 50 % utbetalt (§ 19-22 og § 20-23).
Ja, du kan klage til NAV Klageinstans eller Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, avhengig av hvem som har fattet vedtaket (§ 22-15 og § 22-15 a).
Har du fått krav om tilbakebetaling av pensjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.