Kort svar: Barnetillegg kan gis til personer som mottar ulike ytelser fra NAV, som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller dagpenger, dersom de forsørger barn. Det stilles krav til både barnets og forsørgerens situasjon, blant annet opphold i Norge eller EØS, samt inntektsgrenser og forsørgelsesvilkår.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke krav som gjelder for å få barnetillegg i ulike ytelser fra NAV. Barnetillegg er en viktig støtteordning for foreldre som mottar trygdeytelser, og reglene varierer avhengig av hvilken ytelse man mottar. Vi går gjennom vilkårene for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, dagpenger og andre relevante ytelser. Målet er å gi en oversiktlig og forståelig forklaring på hvordan barnetillegg fungerer, hvem som kan få det, og hvilke begrensninger som gjelder. Dette er særlig viktig for deg som er avhengig av NAV-ytelser og samtidig har forsørgeransvar for barn.
Etter folketrygdloven § 11-20 gis det barnetillegg til mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) som forsørger barn. Barnetillegget utbetales per dag for hvert barn, fem dager i uken. Dersom begge foreldrene mottar AAP, kan begge få barnetillegg. Som barn regnes både egne barn og fosterbarn, men for fosterbarn kreves det at mottakeren har forsørget barnet de siste to årene før kravet settes frem. Dette kravet kan fravikes dersom fosterhjemsordningen har en varig karakter.
For å få barnetillegg må barnet være bosatt og oppholde seg lovlig i Norge, på Svalbard, i et EØS-land eller i et land med trygdeavtale. For mottakere som ikke er EØS-borgere, er det et krav at barnet oppholder seg i Norge, med mindre annet følger av trygdeavtale. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold dersom oppholdet ikke overstiger 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller dersom barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.
Det er også en begrensning på at AAP med barnetillegg ikke kan overstige 90 % av beregningsgrunnlaget. Dette sikrer at samlet ytelse ikke blir høyere enn det loven tillater.
Etter folketrygdloven § 12-15 gis det barnetillegg til mottakere av uføretrygd som forsørger barn. For å ha rett til barnetillegg må mottakeren være medlem i folketrygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd. Barnet må være bosatt og oppholde seg lovlig i Norge, inkludert Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold dersom oppholdet ikke overstiger 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller dersom barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.
Barnetillegget utgjør 40 % av grunnbeløpet (G) for hvert barn, men avkortes dersom trygdetiden er kortere enn 40 år. Tillegget påvirkes ikke av uføregrad, men det inntektsprøves etter § 12-16. Dersom barnet forsørges av flere uføretrygdede, gis tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Hvis foreldrene ikke bor sammen, gis tillegget til den som har den daglige omsorgen.
For fosterbarn gjelder samme toårsregel som ved AAP, men dette kan fravikes dersom særlige grunner gjør det rimelig.
Etter folketrygdloven § 12-16 reduseres barnetillegg ved uføretrygd dersom mottakeren har inntekt over et fastsatt fribeløp. Barnetillegget reduseres med 50 % av inntekten som overstiger fribeløpet. Fribeløpet varierer avhengig av om barnet bor med én eller begge foreldrene, og økes med 40 % av grunnbeløpet for hvert ekstra barn. Dersom uføretrygden er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres også fribeløpet tilsvarende.
Ved beregning av inntekt tas det hensyn til personinntekt etter skatteloven § 12-2, samt tilsvarende inntekter og ytelser fra utlandet. Enkelte ytelser, som pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, skal ikke føre til reduksjon av barnetillegget. Dersom barnet bor med begge foreldrene, skal begge foreldres inntekter regnes med, men med visse unntak.
Etter folketrygdloven § 4-12 kan mottakere av dagpenger få barnetillegg dersom de forsørger barn som selv er medlem i trygden og oppholder seg i Norge eller på Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold dersom oppholdet ikke overstiger 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller dersom barnet omfattes av § 5-2 andre ledd bokstav b eller c.
Dagpenger med barnetillegg kan ikke overstige 90 % av dagpengegrunnlaget. Dette innebærer at selv om barnetillegg kan gi en vesentlig økning i ytelsen, er det satt en øvre grense for å unngå at samlet utbetaling blir for høy.
Etter folketrygdloven § 22-3a kan barnetillegg utbetales direkte til Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav dersom mottakeren er bidragspliktig for barnet. Barnetillegget går da til fradrag i underholdsbidraget som skal betales. Dette sikrer at barnetillegget faktisk kommer barnet til gode, selv om forsørgeren har bidragsplikt.
Etter folketrygdloven § 22-8 skal det gjøres fradrag dersom det etterbetales ytelser som overlapper med perioder hvor barnetillegg allerede er utbetalt. Dette gjelder for eksempel dersom barnetillegg er utbetalt samtidig som barnet eller forsørgeren senere får etterbetalt pensjon eller andre ytelser. Hensikten er å unngå dobbel utbetaling for samme tidsrom.
For enslige forsørgere og gjenlevende ektefeller finnes det også ordninger med stønad til barnetilsyn og tilleggsstønader, jf. folketrygdloven §§ 15-10, 15-11 og 17-10. Disse ytelsene er ikke barnetillegg i tradisjonell forstand, men de er nært beslektet fordi de skal dekke ekstra kostnader knyttet til barn. For eksempel kan enslige forsørgere få dekket deler av utgifter til barnepass dersom de er i arbeid eller utdanning.
Alle som mottar visse ytelser fra NAV, som AAP, uføretrygd eller dagpenger, og som forsørger barn, kan ha rett til barnetillegg.
Ja, dersom begge mottar AAP kan begge få barnetillegg. For uføretrygd gis tillegget til den som har høyest rett eller den som har daglig omsorg.
Ja, men det kreves normalt at fosterbarnet har vært forsørget i minst to år før kravet settes frem. Dette kan fravikes i spesielle tilfeller.
Barnetillegg gis normalt bare når barnet oppholder seg i Norge eller EØS, men det kan gis under utenlandsopphold på inntil 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode.
Ja, særlig ved uføretrygd reduseres barnetillegg dersom mottakeren har inntekt over et fastsatt fribeløp.
Da kan barnetillegget utbetales direkte til Innkrevingssentralen og trekkes fra underholdsbidraget du skal betale.
Trenger du hjelp til å vurdere om du har rett til barnetillegg? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.