Kort svar: For å ha rett til dagpenger må du ha hatt en viss minsteinntekt før du søker. Hovedregelen er at du må ha tjent minst 1,5 ganger grunnbeløpet (G) siste 12 måneder, eller minst 3 ganger G de siste 36 månedene. Enkelte unntak gjelder, blant annet for vernepliktige.
Dagpenger er en viktig økonomisk ytelse for personer som mister arbeidsinntekt. Reglene om minsteinntekt er avgjørende for å avgjøre hvem som har rett til ytelsen. I denne artikkelen forklarer vi kravene til minsteinntekt, hvordan dagpengegrunnlaget beregnes, og hvilke unntak som finnes. Vi ser også på hvordan grunnbeløpet (G) påvirker beregningen, og hva som skjer dersom du mottar andre ytelser samtidig. Målet er å gi deg en tydelig oversikt over regelverket i folketrygdloven kapittel 4.
Hovedregelen for å få dagpenger er at du må ha hatt en viss arbeidsinntekt før du søker. Etter folketrygdloven § 4-4 er det to alternative inngangsvilkår:
Grunnbeløpet (G) fastsettes årlig og brukes som beregningsfaktor i folketrygden. Det er grunnbeløpet på søknadstidspunktet som legges til grunn. Dette betyr at inntektskravet justeres automatisk i takt med endringer i G.
Det er viktig å merke seg at enkelte ytelser likestilles med arbeidsinntekt, for eksempel svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger (§ 4-4). Inntekt fra arbeidsmarkedstiltak regnes derimot ikke med.
Dagpengegrunnlaget er den inntekten som selve dagpengene beregnes ut fra. Ifølge folketrygdloven § 4-11 fastsettes grunnlaget på to måter:
I tillegg tas enkelte ytelser med i beregningen, som sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger, så lenge retten er opptjent som arbeidstaker (§ 4-11). Inntekten justeres i forhold til endringer i grunnbeløpet frem til søknadstidspunktet.
Det er også en øvre grense: Inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet i en tolvmånedersperiode, regnes ikke med i dagpengegrunnlaget (§ 4-11).
Det finnes unntak fra kravet til minsteinntekt. Etter folketrygdloven § 4-19 kan personer som har avtjent minst tre måneders militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i løpet av de siste 12 månedene før søknad, få dagpenger uten å oppfylle minsteinntektskravet. For denne gruppen fastsettes dagpengegrunnlaget til tre ganger grunnbeløpet, og ytelsen gis i inntil 26 uker.
Dette unntaket er viktig for å sikre at vernepliktige og de som har utført samfunnstjeneste ikke stilles dårligere enn andre arbeidstakere når de skal tilbake til arbeidslivet.
Dagpenger kan bli redusert dersom du mottar andre ytelser samtidig. Etter folketrygdloven § 4-26 skal dagpengene samordnes med blant annet:
Samordningen innebærer at dagpengene reduseres tilsvarende beløpet du mottar fra disse ytelsene. Likevel er det en nedre grense: Summen av dagpenger og de samordnede ytelsene skal minst tilsvare 3 prosent av grunnbeløpet per uke (§ 4-26).
Dagpenger gir også pensjonsopptjening. Etter folketrygdloven § 20-7 får du opptjening på grunnlag av inntekten som omfattes av § 4-11. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av inntekten, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dette betyr at selv om du er arbeidsledig, bygger du fortsatt opp pensjonsrettigheter gjennom dagpengene.
Dette er en viktig sikkerhet for arbeidstakere, da det bidrar til at perioder med arbeidsledighet ikke gir store hull i pensjonsopptjeningen.
Dagpenger samspiller med flere andre ytelser i folketrygden. For eksempel kan dagpenger regnes som inntekt ved beregning av overgangsstønad til enslig mor eller far (§ 15-9). På samme måte kan dagpenger inngå i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger dersom du mottar ytelsen når foreldrepengeperioden starter (§ 14-7).
Dette viser hvordan dagpenger er en integrert del av folketrygdens helhetlige system, og hvordan ulike ytelser påvirker hverandre.
Du må ha hatt minst 1,5 ganger grunnbeløpet i inntekt siste 12 måneder, eller 3 ganger grunnbeløpet siste 36 måneder (§ 4-4).
Arbeidsinntekt inkluderer lønn, samt enkelte ytelser som svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger (§ 4-4).
Nei, inntekt fra arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med ved vurderingen av minsteinntektskravet (§ 4-4).
Har du avtjent minst tre måneders verneplikt eller sivilforsvarstjeneste, kan du få dagpenger uten å oppfylle minsteinntektskravet (§ 4-19).
Inntekt over seks ganger grunnbeløpet per år regnes ikke med i dagpengegrunnlaget (§ 4-11).
Ja, du får pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av inntekten som ligger til grunn for dagpengene, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (§ 20-7).
Ønsker du hjelp med dagpengesøknad eller vurdering av dine rettigheter? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.