Hva er reglene for opparbeidede pensjonspoeng?

Kort svar: Pensjonspoeng er en beregningsfaktor i folketrygden som påvirker størrelsen på tilleggspensjonen. De opptjenes gjennom pensjonsgivende inntekt, men kan også godskrives ved omsorgsarbeid eller uføretrygd. Reglene setter grenser for hvor mange poeng som kan medregnes hvert år.

Innledning: Pensjonspoeng er en sentral del av det norske pensjonssystemet og avgjør hvor mye du får i tilleggspensjon. Reglene for opptjening og godskriving av pensjonspoeng er fastsatt i folketrygdloven, og de tar hensyn til både inntekt, omsorgsarbeid og uføretrygd. For å forstå hvordan pensjonen din beregnes, er det viktig å vite hvordan pensjonspoeng fastsettes, hvilke grenser som gjelder, og hvordan de påvirker alderspensjonen. I denne artikkelen går vi grundig gjennom reglene for opptjening, godskriving og beregning av pensjonspoeng, slik at du får en tydelig oversikt over hvordan dette kan påvirke din fremtidige pensjon.

Hva er pensjonspoeng?

Pensjonspoeng er en faktor som brukes for å beregne tilleggspensjonen i folketrygden (§ 3-12). De representerer hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt i forhold til grunnbeløpet (G). Pensjonspoeng kan opptjenes på flere måter:

• Gjennom faktisk pensjonsgivende inntekt (§§ 3-13 og 3-14).
• Som framtidige pensjonspoeng ved dødsfall, brukt i beregning av gjenlevendepensjon (§ 3-12 b).
• Ved godskriving for uføretrygd (§ 3-17).
• Ved godskriving for omsorgsarbeid (§ 3-16).

For hvert år du har opptjent eller fått godskrevet pensjonspoeng, fastsettes et pensjonspoengtall. Summen av opptjente og godskrevne poeng utgjør dette tallet, men det kan ikke overstige 7,00 per år (§ 3-12). Dette betyr at selv om du har svært høy inntekt, er det en øvre grense for hvor mye som teller inn i pensjonsberegningen.

Hvordan opptjenes pensjonspoeng?

Opptjening av pensjonspoeng skjer når du har pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet (§ 3-13). Beregningen skjer slik:

• Den delen av inntekten som overstiger grunnbeløpet divideres med grunnbeløpet.
• Hvis grunnbeløpet endres i løpet av året, brukes gjennomsnittlig grunnbeløp.
• Inntekt over 12 ganger grunnbeløpet teller ikke med.
• Av inntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet tas kun en tredel med.

Poengtallet fastsettes med to desimaler. Dette sikrer en presis beregning av pensjonspoengene. For eksempel vil en person med inntekt på 5 ganger grunnbeløpet få et poengtall på 4,00 (5G – 1G = 4G, delt på G = 4,00).

Godskriving av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid

Folketrygden tar hensyn til omsorgsarbeid ved å godskrive pensjonspoeng (§ 3-16). Dette gjelder i to hovedtilfeller:

1. Omsorg for barn under seks år: Den som mottar barnetrygd får godskrevet 3,5 pensjonspoeng per år. For fødselsåret gis poengene selv om omsorgen har vart kortere enn et halvt år.
2. Omsorg for syke, funksjonshemmede eller eldre: Dersom du utfører minst 22 timer omsorgsarbeid per uke i minst et halvt år, godskrives også 3,5 pensjonspoeng. Dersom omsorgsarbeidet avsluttes tidligere på grunn av dødsfall eller institusjonsopphold, gis poengene likevel, forutsatt at det er godskrevet poeng de tre foregående årene.

Godskriving kan skje fra det året du fyller 17 år til det året du fyller 69 år. Dersom du samtidig har opptjent pensjonspoeng gjennom arbeid, reduseres omsorgspoengene tilsvarende (§ 3-16).

Pensjonspoeng for mottakere av uføretrygd

Uføretrygdede får også godskrevet pensjonspoeng (§ 3-17). Reglene er som følger:

• Pensjonspoeng fastsettes på grunnlag av antatt inntekt, beregnet etter samme prinsipper som for uføretrygd.
• Ved omregnet uførepensjon tilsvarer poengene de framtidige pensjonspoengene som tidligere var fastsatt.
• Det er en minstesikring på 3,50 pensjonspoeng dersom vilkårene i § 12-13 tredje ledd er oppfylt.
• Ved gradert uføretrygd reduseres poengene i forhold til uføregraden.
• For året da inntektsevnen ble varig nedsatt, gis poeng tilsvarende fastsatte pensjonspoeng.

Det er også regler som sikrer at uføre får pensjonspoeng i perioden mellom uføretidspunktet og tidspunktet for utbetaling av uføretrygd (§ 3-17).

Poengår og betydningen for tilleggspensjon

Et poengår er et kalenderår etter 1966 hvor du har opptjent eller fått godskrevet pensjonspoeng (§ 3-10). Antall poengår er avgjørende for retten til tilleggspensjon (§ 3-8):

• Du må ha minst fem poengår for å få rett til tilleggspensjon.
• Full tilleggspensjon krever 40 poengår.
• Har du færre enn 40 poengår, reduseres tilleggspensjonen forholdsmessig.

Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av sluttpoengtallet, som er et gjennomsnitt av de beste poengårene. For poengår før 1992 brukes 45 % av grunnbeløpet, mens for poengår etter 1991 brukes 42 % (§ 3-8). Det finnes særregler for personer født før 1937 (§ 3-9).

Pensjonspoeng og alderspensjon

Pensjonspoeng inngår i beregningen av basispensjonen, som består av grunnpensjon og tilleggspensjon (§ 19-5). Når du tar ut alderspensjon, divideres basispensjonen med et forholdstall som justerer for forventet levealder. Pensjonspoeng opptjent før 2010 er omregnet til pensjonsbeholdning etter egne regler (§ 20-21). Dette sikrer at tidligere opptjening fortsatt teller med i dagens system.

Begrensninger og spesialregler

Det finnes flere begrensninger i regelverket:

• Det kan ikke regnes med mer enn 7,00 pensjonspoeng per år (§ 3-12).
• Ved hel uføretrygd kan det maksimalt medregnes 0,50 opptjente pensjonspoeng i tillegg til godskrevne (§ 3-14).
• Summen av opptjente og godskrevne poeng kan ikke overstige 4,00 ved uføretrygd (§ 3-14).
• Omsorgspoeng reduseres dersom du samtidig har opptjent poeng gjennom arbeid (§ 3-16).

Disse begrensningene er laget for å sikre en balansert og rettferdig pensjonsopptjening, samtidig som systemet tar hensyn til ulike livssituasjoner.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er pensjonspoeng?

Pensjonspoeng er en beregningsfaktor som brukes til å fastsette tilleggspensjonen i folketrygden (§ 3-12).

Hvordan opptjener jeg pensjonspoeng?

Du opptjener pensjonspoeng gjennom pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet (§ 3-13).

Kan jeg få pensjonspoeng uten inntekt?

Ja, du kan få godskrevet pensjonspoeng ved omsorgsarbeid (§ 3-16) eller ved mottak av uføretrygd (§ 3-17).

Hvor mange pensjonspoeng kan jeg få per år?

Det kan maksimalt regnes med 7,00 pensjonspoeng per år (§ 3-12).

Hva er et poengår?

Et poengår er et kalenderår etter 1966 hvor du har opptjent eller fått godskrevet pensjonspoeng (§ 3-10).

Hvor mange poengår trenger jeg for full tilleggspensjon?

Du trenger minst 40 poengår for full tilleggspensjon (§ 3-8).

Hva skjer med pensjonspoeng opptjent før 2010?

De omregnes til pensjonsbeholdning etter egne regler (§ 20-21).

Sammendrag

• Pensjonspoeng beregnes ut fra inntekt over grunnbeløpet (§ 3-13).
• Omsorgsarbeid og uføretrygd kan gi godskrevne pensjonspoeng (§§ 3-16 og 3-17).
• Det kan maksimalt regnes med 7,00 pensjonspoeng per år (§ 3-12).
• Et poengår er et år med opptjente eller godskrevne poeng (§ 3-10).
• Full tilleggspensjon krever 40 poengår (§ 3-8).

Ønsker du hjelp med pensjonsspørsmål? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.