AMN - Navklage artikler

Hva er reglene for sykepenger ved svangerskap?

Kort svar: Gravide kan ha rett til sykepenger dersom de blir arbeidsuføre på grunn av sykdom, eller svangerskapspenger dersom arbeidet innebærer risiko for mor eller barn. Reglene varierer avhengig av om du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser, og ytelsene administreres av NAV.

Svangerskap og arbeid kan by på juridiske og økonomiske utfordringer. Mange lurer på hvilke rettigheter de har dersom de blir sykmeldt under graviditeten, eller dersom arbeidsmiljøet utgjør en risiko for mor eller barn. Folketrygdloven regulerer både sykepenger og svangerskapspenger, og det er viktig å forstå forskjellen mellom disse ytelsene. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av reglene, slik at du får oversikt over hva du kan ha krav på, hvordan ytelsene beregnes, og hvilke vilkår som gjelder. Vi ser også på arbeidsgivers plikter, NAVs rolle og hvordan internasjonale regler kan påvirke rettighetene dine.

Forskjellen mellom sykepenger og svangerskapspenger

Sykepenger og svangerskapspenger er to ulike ytelser som ofte blandes sammen. Sykepenger gis når en arbeidstaker er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, jf. folketrygdloven § 8-4. Dette kan også gjelde ved svangerskapsrelaterte sykdommer, for eksempel svangerskapskvalme eller komplikasjoner som gjør det umulig å arbeide. For å ha rett til sykepenger må arbeidsuførheten klart skyldes sykdom, og det kreves legeerklæring.

Svangerskapspenger, derimot, gis når en gravid kvinne må slutte i arbeidet fordi arbeidsmiljøet innebærer en risiko for henne eller barnet, jf. folketrygdloven § 14-4. Dette kan være tilfeller der arbeidsoppgavene innebærer eksponering for kjemikalier, tunge løft eller andre risikofaktorer. Dersom arbeidsgiver ikke kan tilby tilrettelegging eller omplassering, kan den gravide ha rett til svangerskapspenger. Ytelsen gjelder både for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere, forutsatt at risikofaktorene er dokumentert.

En viktig forskjell er at sykepenger krever sykdom, mens svangerskapspenger krever dokumentert risiko i arbeidsmiljøet. Begge ytelsene forutsetter tap av pensjonsgivende inntekt.

Vilkår for å få svangerskapspenger

For å ha rett til svangerskapspenger må flere vilkår være oppfylt, jf. folketrygdloven § 14-4:

  • Den gravide må være pålagt å slutte i sitt arbeid på grunn av graviditet og risiko i arbeidsmiljøet.
  • Arbeidsgiver må ha vurdert muligheten for omplassering eller tilrettelegging, uten at dette er mulig.
  • Fraværet må føre til tap av pensjonsgivende inntekt.
  • Inntektsgrunnlaget må på årsbasis utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet (G).
  • Vilkårene om opptjeningstid etter § 8-2 må være oppfylt.

Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet kvinnen må slutte i arbeidet, og frem til tre uker før fødselen. Etter dette tidspunktet går man over på foreldrepenger, jf. §§ 14-5 til 14-16. For selvstendig næringsdrivende og frilansere gjelder tilsvarende regler, men det kreves dokumentasjon på at risikofaktorene ikke kan unngås gjennom tilrettelegging av arbeidet.

Beregning av svangerskapspenger og sykepenger

Både sykepenger og svangerskapspenger beregnes etter reglene i folketrygdloven kapittel 8. For svangerskapspenger gjelder følgende hovedpunkter, jf. § 14-4:

  • Svangerskapspenger beregnes på samme måte som sykepenger.
  • Selvstendig næringsdrivende får 100 % av beregningsgrunnlaget.
  • Det ytes ikke svangerskapspenger for inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
  • Arbeidstakere får feriepenger på 10,2 % av utbetalte svangerskapspenger, men kun for de første 64 stønadsdagene.

For sykepenger gjelder at arbeidsgiver normalt betaler i arbeidsgiverperioden, mens NAV overtar etter dette. Dersom sykefraværet skyldes svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging ikke er mulig, kan arbeidsgiver søke om refusjon fra NAV allerede i arbeidsgiverperioden, jf. § 8-20.

Arbeidsgivers plikter og NAVs rolle

Arbeidsgiver har en sentral rolle i forbindelse med både sykepenger og svangerskapspenger. Ved sykepenger utbetaler arbeidsgiver ytelsen i arbeidsgiverperioden, og får refusjon fra NAV dersom vilkårene er oppfylt, jf. § 8-20. Ved svangerskapspenger må arbeidsgiver vurdere muligheten for omplassering eller tilrettelegging før kvinnen kan søke om ytelsen. Dersom dette ikke er mulig, kan NAV innvilge svangerskapspenger.

For arbeidstakere som jobber i utlandet, gjelder egne regler. I slike tilfeller skal arbeidsgiver utbetale ytelsen, og deretter få refusjon fra trygden, jf. § 14-3. NAV har også ansvar for å koordinere ytelsene i henhold til internasjonale trygdeavtaler, jf. § 14-1 a.

Krav til inntekt og opptjeningstid

Både sykepenger og svangerskapspenger krever at den gravide har hatt en viss inntekt. For svangerskapspenger må inntekten utgjøre minst 50 % av grunnbeløpet (G) på årsbasis, jf. § 14-4. Tilsvarende krav gjelder for sykepenger, jf. § 9-3. Dette sikrer at ytelsene går til personer som faktisk har hatt en arbeidsinntekt å tape.

For sykepenger gjelder også krav om opptjeningstid, jf. § 8-2. Dette innebærer at man må ha vært i arbeid en viss tid før man kan motta ytelsen. For svangerskapspenger gjelder samme opptjeningskrav.

Forholdet til andre ytelser

Det er viktig å være klar over hvordan svangerskapspenger og sykepenger forholder seg til andre ytelser. Dersom man samtidig fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger (AAP), kan man velge hvilken ytelse man ønsker, jf. § 11-27. Foreldrepenger etter fødsel regnes som en full ytelse, og vil derfor erstatte svangerskapspenger tre uker før termin.

Videre kan inntekt fra svangerskapspenger og foreldrepenger regnes med ved vurdering av rett til dagpenger, jf. § 4-4. Dette betyr at perioder med svangerskapspenger ikke svekker retten til dagpenger dersom man senere blir arbeidsledig.

Internasjonale regler og trygdekoordinering

For personer som arbeider i utlandet eller har tilknytning til flere land, gjelder egne regler om trygdekoordinering. Folketrygdloven § 14-1 a fastslår at bestemmelsene om svangerskaps- og foreldrepenger skal fravikes dersom det er nødvendig for å oppfylle EØS-avtalen eller andre internasjonale trygdeavtaler. Dette innebærer at NAV må vurdere rettighetene i lys av både norsk lov og internasjonale forpliktelser.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på sykepenger og svangerskapspenger?

Sykepenger gis ved sykdom, mens svangerskapspenger gis når arbeidsmiljøet utgjør en risiko under graviditeten.

Kan jeg få svangerskapspenger hvis jeg er selvstendig næringsdrivende?

Ja, dersom du er utsatt for dokumenterte risikofaktorer og ikke kan tilrettelegge arbeidet, jf. § 14-4.

Hvor lenge kan jeg motta svangerskapspenger?

Fra du må slutte i arbeidet og frem til tre uker før fødselen. Etter dette får du foreldrepenger.

Hva skjer hvis jeg blir syk under graviditeten?

Da kan du ha rett til sykepenger dersom sykdommen gjør deg arbeidsufør, jf. § 8-4.

Får jeg feriepenger av svangerskapspenger?

Ja, arbeidstakere får feriepenger på 10,2 % av utbetalte svangerskapspenger, men kun for de første 64 dagene.

Kan jeg kombinere svangerskapspenger med andre ytelser?

Du kan ikke motta flere fulle ytelser samtidig, men du kan velge mellom svangerskapspenger og AAP dersom du oppfyller vilkårene for begge, jf. § 11-27.

Sammendrag

  • Sykepenger gis ved sykdom, svangerskapspenger ved risiko i arbeidsmiljøet.
  • Begge ytelsene krever tap av pensjonsgivende inntekt og inntekt over 0,5 G.
  • Svangerskapspenger gis frem til tre uker før fødsel, deretter foreldrepenger.
  • Arbeidsgiver har plikt til å vurdere tilrettelegging før svangerskapspenger kan innvilges.
  • NAV administrerer ytelsene og koordinerer med internasjonale avtaler.

Trenger du hjelp med å avklare dine rettigheter til sykepenger eller svangerskapspenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.