Kort svar: For å få tidsbegrenset uføretrygd må du oppfylle flere vilkår i folketrygdloven. Dette gjelder blant annet krav til alder, medlemskap i folketrygden, varig sykdom eller skade, gjennomgått behandling og arbeidsrettede tiltak, samt en betydelig og varig nedsettelse av inntektsevnen.
Innledning: Mange som søker uføretrygd lurer på hvilke vilkår som gjelder, og spesielt hva som kreves for å få tidsbegrenset uføretrygd. NAV stiller strenge krav for å sikre at ytelsen gis til de som virkelig har behov. Reglene er fastsatt i folketrygdloven kapittel 12, og de omfatter blant annet krav til alder, medlemskap i folketrygden, medisinske forhold og arbeidsrettede tiltak. I denne artikkelen går vi grundig gjennom de viktigste vilkårene, slik at du får en oversikt over hva som kreves for å ha rett til tidsbegrenset uføretrygd.
Et grunnleggende vilkår for å få uføretrygd er at du må være mellom 18 og 67 år, jf. folketrygdloven § 12-4. Dette betyr at personer under 18 år ikke kan få uføretrygd, og at ytelsen opphører når man fyller 67 år, da man i stedet går over på alderspensjon.
For personer som søker etter fylte 62 år, gjelder det særskilte inntektskrav. Du må da ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) året før uføretidspunktet, eller minst tre ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste årene før uføretidspunktet. Dette gjelder kun dersom du har rett til uttak av alderspensjon. Dersom uføretrygden er gitt med virkning før fylte 62 år, gjelder ikke dette særkravet.
Alderskravet er viktig fordi det sikrer at uføretrygd gis til personer i yrkesaktiv alder, og at det ikke overlapper med alderspensjonssystemet.
For å få uføretrygd må du ha vært medlem i folketrygden i minst fem år umiddelbart før uføretidspunktet, jf. § 12-2. Det finnes imidlertid unntak fra dette kravet:
I tillegg må du fortsatt være medlem i folketrygden når du søker, jf. § 12-3. Dersom du ikke lenger er medlem, kan du likevel ha rett dersom du har minst 20 års trygdetid (botid). Har du mindre enn 20 år, beregnes ytelsen ut fra faktisk trygdetid.
Et sentralt vilkår er at du må ha en varig sykdom, skade eller lyte som gir funksjonsnedsettelse, jf. § 12-6. Det er ikke tilstrekkelig med sosiale eller økonomiske problemer – det må være en medisinsk diagnose som er vitenskapelig anerkjent.
Den medisinske tilstanden må være hovedårsaken til at inntektsevnen er redusert. Dette betyr at NAV vurderer om sykdommen eller skaden faktisk er årsaken til at du ikke kan arbeide, og ikke andre forhold som for eksempel arbeidsmarkedet eller personlige valg.
Ved yrkesskade gjelder særregler som gjør at uføretrygd kan innvilges selv ved lavere uføregrad, ned til 30 %, jf. § 12-17.
Før du kan få uføretrygd, må du ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og eventuelle arbeidsrettede tiltak, jf. § 12-5. Dette innebærer at NAV skal vurdere om det finnes medisinsk behandling eller tiltak som kan bedre arbeidsevnen din.
Arbeidsrettede tiltak kan være kurs, tilrettelegging, omskolering eller andre tiltak som kan bidra til at du kommer tilbake i arbeid. Dersom slike tiltak ikke er hensiktsmessige, eller dersom du har forsøkt uten at inntektsevnen er bedret, kan du oppfylle vilkåret.
Ved vurderingen ser NAV på faktorer som alder, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det legges også vekt på om du kan pendle eller flytte for å få arbeid. Når du søker, må du dokumentere at funksjonsevnen er vurdert av lege eller annet fagpersonell.
For å få uføretrygd må inntektsevnen være varig nedsatt med minst 50 %, jf. § 12-7. Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger når du søker, er kravet redusert til 40 %.
Ved vurderingen sammenlignes inntekten du hadde før uførheten med den inntekten du kan ha etterpå. NAV tar hensyn til alder, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter både lokalt og andre steder det er rimelig å søke arbeid. Dersom sykdommen har utviklet seg gradvis, kan NAV ta utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen oppsto.
Dette kravet sikrer at uføretrygd kun gis til personer som har en betydelig og varig nedsettelse av inntektsevnen, og ikke til de som midlertidig har lavere inntekt.
Ved yrkesskade gjelder særbestemmelser som gjør det enklere å få uføretrygd, jf. § 12-17. De viktigste unntakene er:
Ved beregning legges antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet til grunn dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag enn ordinær metode. Dette gjør at personer som blir uføre på grunn av yrkesskade får en mer rettferdig kompensasjon.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) kan gis i inntil åtte måneder mens NAV vurderer om du har rett til uføretrygd, jf. § 11-18. Dersom du får innvilget uføretrygd, vil du motta AAP frem til uføretrygden trer i kraft.
Dette sikrer at du ikke står uten inntekt i perioden NAV behandler søknaden din. Det er derfor vanlig at personer som søker uføretrygd først mottar AAP.
Du må være mellom 18 og 67 år. Etter fylte 62 år gjelder det særskilte inntektskrav.
Ja, som hovedregel. Men det finnes unntak, blant annet for unge uføre og ved yrkesskade.
Nei, du må ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og eventuelle arbeidsrettede tiltak, med mindre det er åpenbart unødvendig.
Som hovedregel minst 50 %. Dersom du mottar AAP, holder det med 40 %.
Da gjelder særregler som gjør det enklere å få uføretrygd, blant annet lavere krav til uføregrad.
Ja, dersom du har minst 20 års trygdetid. Har du kortere botid, beregnes ytelsen ut fra faktisk trygdetid.
Trenger du hjelp med uføretrygd? Reglene kan være kompliserte, og det er viktig å dokumentere saken godt. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.