Kort svar: Ved dødfødsel eller neonatal dødsfall kan foreldrene ha rett til foreldrepenger dersom vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. I tillegg kan det ytes gravferdsstønad og stønad til båretransport. Reglene er detaljerte og avhenger av både opptjening, omsorg og dokumentasjon.
Å miste et barn ved dødfødsel eller kort tid etter fødsel er en svært vanskelig situasjon. Samtidig oppstår det spørsmål om hvilke rettigheter foreldrene har til foreldrepenger og andre ytelser fra NAV. Folketrygdloven regulerer dette, og det finnes bestemmelser som skal sikre økonomisk støtte i en slik livskrise. I denne artikkelen gjennomgår vi de viktigste reglene om foreldrepenger, gravferdsstønad og andre relevante ytelser. Vi ser på opptjening, uttak, vilkår for mor og far, samt hvordan NAV vurderer rettigheter i tilfeller med dødfødsel eller neonatal dødsfall. Målet er å gi en oversiktlig og trygg veiledning for foreldre som står i en svært krevende situasjon.
Foreldrepenger er en ytelse som skal sikre inntekt i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Etter folketrygdloven § 14-5 kan foreldrepenger ytes til både mor og far ved fødsel. Dette gjelder også dersom barnet dør kort tid etter fødselen. For mor gjelder retten til foreldrepenger i de første seks ukene etter fødsel uavhengig av om barnet lever, jf. § 14-10. Dette innebærer at mor har en ubetinget rett til foreldrepenger i denne perioden, selv ved dødfødsel.
For far er situasjonen annerledes. Etter § 14-13 kan far ta ut foreldrepenger dersom mor går ut i arbeid, tar utdanning eller på grunn av sykdom eller innleggelse ikke kan ta seg av barnet. Ved dødfødsel eller neonatal dødsfall vil disse vilkårene normalt ikke være oppfylt, og farens rettigheter blir derfor mer begrenset. Unntak gjelder dersom far er eneste gjenlevende omsorgsperson, jf. § 14-5 andre ledd.
For å ha rett til foreldrepenger må foreldrene ha opptjent denne retten gjennom yrkesaktivitet. Etter folketrygdloven § 14-6 kreves det at man har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter. Likestilt med yrkesaktivitet er perioder med dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller tidligere foreldrepenger.
Dette betyr at selv om barnet dør ved fødsel, kan foreldrene ha rett til foreldrepenger dersom opptjeningsvilkårene er oppfylt. Mor vil alltid ha rett til foreldrepenger i de første seks ukene etter fødsel, mens farens rettigheter er mer betinget. Det er derfor viktig å dokumentere arbeidsforhold og eventuelle ytelser som kan likestilles med arbeid.
Etter folketrygdloven § 14-10 kan foreldrepenger tas ut fra 12 uker før fødsel og senest tre uker før fødsel for mor. Ved dødfødsel gjelder de samme reglene. Mor har rett til foreldrepenger i seks uker etter fødsel, selv om barnet er dødfødt. Dette er en ubetinget rett og skal sikre mor tid til fysisk og psykisk restitusjon.
For far gjelder at han ikke kan ta ut foreldrepenger de første seks ukene etter fødsel, med mindre han er eneste omsorgsperson. Ved neonatal dødsfall kan far ha rett til foreldrepenger dersom mor ikke kan ta seg av barnet på grunn av sykdom eller innleggelse, jf. § 14-13. Dersom barnet dør, vil farens rettigheter normalt falle bort, med mindre han oppfyller vilkårene som eneste omsorgsperson.
Ved dødfødsel har foreldrene rett til gravferdsstønad etter folketrygdloven § 7-2. Stønaden dekker nødvendige utgifter til gravlegging, men kan ikke overstige full gravferdsstønad. For barn under 18 år gis stønaden uten behovsprøving. Dette gjelder også dødfødte barn.
I tillegg kan det ytes stønad til båretransport etter § 7-3. Dette dekker nødvendige utgifter til transport av barnet til nærmeste naturlige gravplass, forutsatt at transporten overstiger 20 kilometer. Stønaden dekker utgiftene med fradrag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad. Dette sikrer at foreldrene ikke blir stående alene med store kostnader i en allerede vanskelig situasjon.
Folketrygdloven § 14-1 a regulerer forholdet til internasjonal trygdekoordinering. Dersom foreldrene har tilknytning til andre EØS-land eller land Norge har trygdeavtale med, kan reglene i folketrygdloven fravikes. Dette kan ha betydning dersom foreldrene har arbeidet i utlandet eller mottar ytelser fra andre land. NAV vil i slike tilfeller vurdere rettighetene etter både norsk lov og internasjonale avtaler.
Dette kan være særlig aktuelt for familier med internasjonal tilknytning, og det anbefales å kontakte NAV eller juridisk bistand for å få en konkret vurdering av rettighetene i slike tilfeller.
I tillegg til foreldrepenger og gravferdsstønad kan det være aktuelt med andre ytelser. Etter folketrygdloven § 7-5 kan det ytes stønad ved dødsfall som skyldes yrkesskade. Dette gjelder dersom dødsfallet skjer som følge av skade eller sykdom som omfattes av kapittel 13. Stønaden dekker båretransport til bostedet, selv om dødsfallet skjer i utlandet.
Videre kan gjenlevende ektefelle ha rett til ytelser etter kapittel 17, jf. § 17-2, dersom vilkårene om medlemskap er oppfylt. Barn kan ha rett til barnepensjon etter kapittel 18, jf. § 18-2, dersom en av foreldrene dør. Selv om dette ikke gjelder direkte ved dødfødsel, kan det være relevant ved neonatal dødsfall dersom mor eller far dør i forbindelse med fødselen.
Ja, mor har alltid rett til foreldrepenger i seks uker etter fødsel, også ved dødfødsel, jf. § 14-10.
Far har kun rett dersom han er eneste omsorgsperson eller dersom mor ikke kan ta seg av barnet på grunn av sykdom eller innleggelse, jf. § 14-13.
Gravferdsstønaden dekker nødvendige utgifter til gravlegging, men kan ikke overstige full gravferdsstønad, jf. § 7-2.
Ja, etter § 7-3 kan det ytes stønad til båretransport dersom transporten overstiger 20 kilometer.
Da kan internasjonale trygdeavtaler komme til anvendelse, jf. § 14-1 a. NAV vurderer rettighetene i slike tilfeller.
Nei, barnepensjon gjelder dersom en forelder dør, jf. § 18-2. Ved neonatal dødsfall er det barnet som dør, og da er barnepensjon ikke aktuelt.
Trenger du hjelp til å avklare dine rettigheter? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.