Kort svar: Dersom du har fått utbetalt for mye i arbeidsavklaringspenger (AAP), kan NAV kreve beløpet tilbake. Tilbakebetalingen skjer enten ved trekk i fremtidige ytelser eller ved direkte innkreving. Hvor mye du må betale tilbake, avhenger blant annet av om du burde forstått at utbetalingen var feil, og om feilen skyldes NAV.
I denne artikkelen forklarer vi hva som skjer dersom du mottar feil utbetaling av AAP, hvilke regler som gjelder etter folketrygdloven, og hvordan tilbakekreving håndteres. Vi ser også på hvilke rettigheter du har, og hva du bør gjøre dersom du får et tilbakebetalingskrav fra NAV. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig veiledning i en situasjon som kan oppleves både uventet og krevende.
En feilutbetaling oppstår når du mottar mer i arbeidsavklaringspenger (AAP) enn du har krav på. Dette kan skje av flere grunner, for eksempel dersom inntekten din er høyere enn det som ble lagt til grunn da ytelsen ble beregnet, eller dersom du har fått utbetalt AAP samtidig som du mottar lønn eller andre ytelser. Ifølge folketrygdloven § 22-15 kan NAV kreve tilbake penger dersom du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil. Dersom du selv har gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger, kan dette også føre til tilbakebetalingskrav.
Det er viktig å merke seg at selv om feilen skyldes NAV, kan du likevel bli bedt om å betale tilbake. Men i slike tilfeller kan kravet settes ned eller falle bort, avhengig av omstendighetene. Dette er regulert i § 22-15 og § 22-16, som gir NAV mulighet til å vurdere graden av skyld og beløpets størrelse.
Tilbakekreving kan skje på ulike måter, avhengig av situasjonen. Etter folketrygdloven § 22-16 kan feilutbetalinger avregnes ved trekk i fremtidige ytelser. Normalt trekkes opptil 10 % av den månedlige ytelsen, men beløpet kan settes høyere dersom NAV finner det nødvendig. Dersom du mottar flere trygdeytelser, kan trekk også gjøres i disse. Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav håndterer slike trekk.
I tilfeller der du har mottatt utbetalinger du ikke hadde krav på, og du burde ha forstått at dette var feil, kan NAV kreve hele beløpet tilbake. Dette kan skje gjennom direkte innkreving, eller ved at beløpet trekkes fra fremtidige utbetalinger. Dersom du har mottatt beløpet i god tro, kan tilbakebetalingskravet begrenses til det som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15).
NAV gjør en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I henhold til § 22-15 ser de blant annet på:
Dersom du har opptrådt i aktsom god tro, kan NAV velge å redusere kravet. Men dersom du har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal kravet alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned. Dette betyr at graden av skyld spiller en avgjørende rolle for utfallet.
Dersom du ikke har mulighet til å betale tilbake hele beløpet med en gang, kan NAV legge opp en nedbetalingsordning. Som hovedregel trekkes beløpet fra fremtidige ytelser, ofte med inntil 10 % per måned (§ 22-16). Dersom du har svært begrenset økonomi, kan du søke om lavere trekk eller betalingsutsettelse. I noen tilfeller kan NAV også sette ned kravet dersom feilen helt eller delvis skyldes dem.
Hvis du ikke betaler frivillig, kan NAV sende kravet til Innkrevingssentralen, som har myndighet til å drive inn beløpet gjennom tvangsinnkreving. Dette kan innebære trekk i lønn eller andre inntekter, eller utlegg i eiendeler. Et vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 22-15.
Hvis du oppdager at du har fått for mye utbetalt i AAP, bør du straks melde fra til NAV. Dette kan bidra til å redusere risikoen for at du blir ansett å ha opptrådt uaktsomt. Dersom du venter, kan NAV mene at du burde ha forstått at utbetalingen var feil, og dermed stille strengere krav til tilbakebetaling.
Det er også viktig å samle dokumentasjon, for eksempel brev, vedtak eller kontoutskrifter, som viser hva du har mottatt og når. Dersom du får et tilbakebetalingskrav, bør du lese vedtaket nøye og vurdere om du ønsker å klage. Du har rett til å klage på vedtaket, og klageinstansen vil da vurdere saken på nytt.
Ja, du kan klage på et tilbakebetalingsvedtak. Ifølge § 22-15 er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten klageinstans for vedtak fattet av Helsedirektoratet, men for NAV-saker gjelder NAVs egne klageinstanser. Klagen må sendes innen fristen som står i vedtaket, vanligvis tre uker. I klagen kan du argumentere for at du mottok beløpet i god tro, at feilen skyldes NAV, eller at tilbakebetalingskravet bør settes ned på grunn av din økonomiske situasjon.
Det er viktig å være grundig i klagen og legge ved dokumentasjon som støtter dine påstander. Dersom du er usikker på hvordan du bør gå frem, kan det være lurt å søke juridisk bistand.
Ja, men dersom feilen skyldes NAV, kan kravet settes ned eller falle bort (§ 22-15 og § 22-16).
Som hovedregel kan NAV trekke opptil 10 % av ytelsen per måned, men de kan fastsette et høyere beløp dersom det anses nødvendig (§ 22-16).
Dersom du har mottatt pengene i aktsom god tro, kan NAV begrense kravet til det som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15).
Ja, dersom beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling. Dette gjelder likevel ikke hvis du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt (§ 22-15).
Du kan søke om nedbetalingsordning eller lavere trekk. NAV vurderer din økonomiske situasjon før de fastsetter trekkbeløpet (§ 22-16).
Ja, du har rett til å klage. Klagen må sendes innen fristen som står i vedtaket, og saken vurderes på nytt av klageinstansen.
Har du mottatt et tilbakebetalingskrav fra NAV og er usikker på hvordan du bør gå frem? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.