Kort svar: Dersom du oppdager feil i dagpengerutbetalingen, må du straks melde fra til NAV. Feilutbetalinger kan kreves tilbake, men det finnes regler som beskytter deg dersom feilen skyldes NAV eller du har vært i god tro. Du kan også klage på vedtak om tilbakebetaling.
Å oppdage feil i dagpengerutbetalingen kan skape usikkerhet og bekymring. Mange lurer på om de må betale tilbake, hvordan prosessen fungerer, og hvilke rettigheter de har. Reglene om feilutbetalinger er regulert i folketrygdloven kapittel 22, som gir klare rammer for når NAV kan kreve tilbakebetaling, og når kravet kan settes ned eller falle bort. Denne artikkelen gir deg en grundig gjennomgang av hva du bør gjøre dersom du oppdager feil, hvordan NAV håndterer slike saker, og hvilke muligheter du har til å klage. Vi ser nærmere på både tilbakekreving, avregning og unntak, slik at du får en trygg oversikt over dine rettigheter og plikter.
En feilutbetaling oppstår når du mottar penger du ikke hadde krav på, eller når beløpet er høyere enn det som skulle vært utbetalt. Ifølge folketrygdloven § 22-15 kan NAV kreve tilbake penger dersom du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Dette gjelder også hvis du selv har gitt feil eller mangelfulle opplysninger som førte til utbetalingen. Dersom du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, skal NAV alltid kreve pengene tilbake, og beløpet kan ikke settes ned.
Eksempler på feilutbetalinger kan være:
Det er viktig å merke seg at feilutbetalinger også kan oppstå på grunn av feil hos NAV. I slike tilfeller kan kravet settes ned eller falle bort, særlig dersom du har vært i aktsom god tro.
NAV har klare rutiner for å håndtere feilutbetalinger. Dersom du har mottatt for mye i dagpenger, vil NAV vurdere om beløpet skal kreves tilbake. Ifølge § 22-15 skal det som hovedregel fremmes krav, men det kan gjøres unntak dersom særlige grunner taler mot det. NAV vurderer blant annet:
Dersom du har mottatt pengene i aktsom god tro, kan NAV begrense tilbakebetalingskravet til det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15 femte ledd). Dette betyr at dersom du har brukt pengene i tillit til at utbetalingen var korrekt, kan NAV ta hensyn til dette.
I noen tilfeller skjer tilbakebetalingen gjennom avregning, altså trekk i fremtidige ytelser. Folketrygdloven § 22-16 regulerer dette. Dersom du har fått for mye utbetalt på grunn av høyere inntekt enn forutsatt, kan NAV trekke inntil 10 % av dine fremtidige ytelser hver måned. I enkelte tilfeller kan trekket settes høyere. Avregning kan også gjøres på tvers av ulike ytelser, for eksempel dersom du går fra dagpenger til alderspensjon.
Avregningen utføres av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav. Dette betyr at du ikke nødvendigvis må betale hele beløpet tilbake på én gang, men at det trekkes gradvis fra fremtidige utbetalinger. Dersom feilen skyldes NAV, kan kravet settes ned.
Feilutbetalinger kan også oppstå i tilfeller der NAV eller Helsedirektoratet har betalt direkte til behandlere eller tjenesteytere, jf. § 22-15 a. Dette gjelder for eksempel ved feil takstbruk, dobbeltregninger eller behandling som ikke anses nødvendig. I slike tilfeller er det mottakeren av utbetalingen – altså behandleren eller tjenesteyteren – som er ansvarlig for tilbakebetaling.
Dersom feilen skyldes NAV eller Helsedirektoratet, kan kravet settes ned eller falle bort. Men dersom mottakeren forsto eller burde forstått at det var en feil, skal kravet alltid fremmes. Dette viser at loven skiller mellom feil som skyldes systemet og feil som mottakeren burde ha oppdaget.
Det finnes flere unntak som kan beskytte deg dersom du har mottatt en feilutbetaling. Ifølge § 22-15 sjette ledd kan feilutbetalinger som er mottatt i aktsom god tro kreves tilbake kun for det beløpet som fortsatt er i behold. Dette betyr at dersom du har brukt pengene i tillit til at alt var korrekt, kan NAV ikke nødvendigvis kreve hele beløpet tilbake.
I tillegg kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling dersom beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret, med mindre du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Dette er en viktig sikkerhetsventil som hindrer at små feilutbetalinger fører til uforholdsmessig store konsekvenser for mottakeren.
Dersom du mottar et vedtak om tilbakebetaling fra NAV, har du rett til å klage. Klagen må sendes innen fristen som er oppgitt i vedtaket. Klageinstansen varierer avhengig av hvilken instans som har fattet vedtaket. For vedtak fattet av Helsedirektoratet er det Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten som behandler klagen (§ 22-15 og § 22-15 a).
I klagen bør du forklare hvorfor du mener kravet er urimelig eller feil. Du kan for eksempel vise til at feilen skyldes NAV, at du har vært i god tro, eller at du allerede har brukt pengene i tillit til at utbetalingen var korrekt. Husk å legge ved dokumentasjon som støtter din sak.
Hvis du oppdager at du har fått for mye i dagpenger, bør du handle raskt. Følg disse stegene:
Å være proaktiv kan bidra til å redusere risikoen for et stort tilbakebetalingskrav og viser at du har opptrådt i god tro.
Som hovedregel ja, men det finnes unntak. Dersom feilen skyldes NAV, eller du har vært i aktsom god tro, kan kravet settes ned eller falle bort (§ 22-15).
Dersom du har brukt pengene i tillit til at utbetalingen var korrekt, kan NAV begrense kravet til det som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15 femte ledd).
Som hovedregel kan NAV trekke inntil 10 % av dine månedlige ytelser, men beløpet kan settes høyere (§ 22-16).
Ja, du har rett til å klage. Klagen sendes til NAV eller den instansen som har fattet vedtaket. For vedtak fra Helsedirektoratet er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten klageinstans (§ 22-15, § 22-15 a).
Dersom beløpet er under fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling, med mindre du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt (§ 22-15 syvende ledd).
Vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at kravet kan innkreves ved trekk i fremtidige ytelser eller via Innkrevingssentralen (§ 22-15).
Trenger du hjelp? Feilutbetalinger kan være kompliserte å håndtere. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.