AMN - Navklage artikler

Hva gjør jeg hvis NAV krever tilbake foreldrepenger?

Kort svar: Hvis NAV krever tilbake foreldrepenger, betyr det at de mener du har mottatt penger du ikke hadde rett på. Du kan i mange tilfeller bestride kravet eller klage, særlig dersom feilen skyldes NAV eller du har vært i aktsom god tro.

Foreldrepenger er en viktig ytelse for foreldre i Norge, men feil kan oppstå i utbetalingene. Når NAV oppdager at det er utbetalt for mye, kan de kreve pengene tilbake. Reglene for tilbakekreving er strenge, men det finnes unntak og muligheter for å klage. I denne artikkelen forklarer vi hva tilbakekreving innebærer, når NAV kan kreve tilbakebetaling, og hvordan du kan gå frem dersom du mottar et slikt krav. Vi ser også på hvilke rettigheter du har, og hvilke vurderinger NAV må gjøre før de fremmer et krav. Dette gir deg en trygg oversikt over hva du bør gjøre dersom du får et tilbakebetalingskrav på foreldrepenger.

Hva betyr tilbakekreving av foreldrepenger?

Tilbakekreving betyr at NAV krever tilbake penger som er utbetalt feilaktig. Etter folketrygdloven § 22-15 kan NAV kreve tilbakebetaling dersom du har mottatt foreldrepenger du ikke hadde krav på. Dette gjelder særlig hvis du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, eller hvis du har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger som førte til feilutbetalingen.

Det er viktig å merke seg at tilbakekreving ikke bare gjelder ved bevisst feilinformasjon. Selv om du har vært uaktsom, kan NAV kreve pengene tilbake. Samtidig skal NAV vurdere flere momenter før de fremmer et krav, blant annet:

  • Hvor stor grad av uaktsomhet du har utvist.
  • Hvor stort beløp det gjelder.
  • Hvor lang tid som har gått siden utbetalingen.
  • Om feilen helt eller delvis skyldes NAV selv.

Dette betyr at selv om du har fått penger du ikke hadde krav på, er det ikke alltid sikkert at du må betale alt tilbake. NAV kan i noen tilfeller redusere kravet eller la være å kreve tilbakebetaling dersom særlige grunner taler for det (§ 22-15, fjerde ledd).

Når kan NAV kreve tilbakebetaling?

Folketrygdloven § 22-15 gir NAV hjemmel til å kreve tilbakebetaling i flere situasjoner. De viktigste er:

  • Når du har mottatt foreldrepenger du ikke hadde rett på.
  • Når du burde ha forstått at utbetalingen var feil.
  • Når du har gitt feil eller mangelfulle opplysninger som har ført til feilutbetalingen.
  • Når du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Hvis du har mottatt pengene i aktsom god tro, kan NAV likevel kreve tilbakebetaling, men da kun for det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15, femte ledd). Dette betyr at hvis du har brukt pengene i tillit til at utbetalingen var riktig, kan NAV ikke alltid kreve hele beløpet tilbake.

Det finnes også en nedre grense: Dersom det feilutbetalte beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling. Dette gjelder likevel ikke hvis du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt (§ 22-15, sjette ledd).

Hvordan foregår tilbakekreving i praksis?

Når NAV oppdager en feilutbetaling, vil de fatte et vedtak om tilbakekreving. Dette vedtaket er et tvangsgrunnlag for utlegg, noe som betyr at NAV kan kreve inn pengene uten å gå til domstolene. Kravet kan innkreves ved:

  • Trekk i fremtidige trygdeytelser.
  • Inndrivelse gjennom Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav.
  • Andre tvangsmidler etter bidragsinnkrevingsloven (§ 22-15, åttende ledd).

Det er derfor viktig å reagere raskt dersom du mottar et tilbakebetalingskrav. Hvis du mener kravet er feil, bør du klage innen fristen. Dersom du ikke klager, kan NAV starte innkreving selv om du er uenig i kravet.

Kan jeg klage på et tilbakebetalingskrav?

Ja, du kan klage på et tilbakebetalingsvedtak. Klageinstansen varierer avhengig av hvem som har fattet vedtaket. For vedtak fattet av NAV, er det NAV Klageinstans som behandler klagen. For vedtak fattet av Helsedirektoratet eller underliggende organer, er det Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten som er klageinstans (§ 22-15, syvende ledd).

I en klage kan du argumentere for at:

  • Du har vært i aktsom god tro.
  • Feilen skyldes NAV og ikke deg.
  • Det foreligger særlige grunner som tilsier at kravet bør reduseres eller frafalles.
  • Beløpet er under grensen på fire ganger rettsgebyret.

Det er viktig å dokumentere din sak så godt som mulig. Jo bedre du kan vise at du ikke har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, desto større er sjansen for at kravet blir redusert eller bortfalt.

Hva skjer hvis jeg ikke betaler?

Dersom du ikke betaler tilbakebetalingskravet og ikke klager, kan NAV gå videre med tvangsinnkreving. Dette kan innebære trekk i fremtidige ytelser eller utlegg i lønn og eiendeler. Et vedtak om tilbakekreving er et tvangsgrunnlag, noe som gir NAV sterke virkemidler for å få inn pengene (§ 22-15, åttende ledd).

Det er derfor svært viktig å ta et tilbakebetalingskrav på alvor. Selv om du mener kravet er feil, bør du alltid sende en klage innen fristen. Hvis du ikke gjør det, mister du muligheten til å få saken vurdert på nytt.

Spesielle regler ved direkte oppgjørsordninger

Folketrygdloven § 22-15 a regulerer tilbakekreving ved direkte oppgjørsordninger, for eksempel når NAV betaler behandlere eller tjenesteytere direkte. Selv om dette ikke gjelder foreldrepenger direkte, er det nyttig å vite at reglene er strenge også her. Feilutbetalinger skal som hovedregel kreves tilbake, men dersom feilen skyldes NAV, kan kravet settes ned eller falle bort (§ 22-15 a, tredje ledd).

Dette viser at lovgiver har lagt vekt på rettferdighet i tilbakekrevingssaker: Dersom feilen skyldes myndighetene selv, skal ikke mottakeren alltid bære hele ansvaret.

Hvordan bør du gå frem hvis du får et krav?

Hvis du mottar et tilbakebetalingskrav fra NAV om foreldrepenger, bør du:

  1. Les vedtaket nøye og merk deg begrunnelsen.
  2. Vurder om du har vært i aktsom god tro.
  3. Sjekk om feilen kan skyldes NAV.
  4. Se om beløpet er under grensen på fire ganger rettsgebyret.
  5. Klage innen fristen dersom du mener kravet er urimelig.
  6. Dokumenter saken din grundig.

Det kan være lurt å søke juridisk bistand for å vurdere saken. En advokat kan hjelpe deg med å formulere en klage og vurdere om NAV har fulgt lovens regler.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan NAV kreve tilbake foreldrepenger selv om feilen var deres?

Ja, men dersom feilen helt eller delvis skyldes NAV, kan kravet reduseres eller falle bort (§ 22-15, fjerde ledd).

Hva betyr aktsom god tro?

Det betyr at du har mottatt pengene i tillit til at utbetalingen var riktig, og at du ikke burde ha forstått at det var en feil (§ 22-15, femte ledd).

Hva er grensen for småbeløp?

Dersom det feilutbetalte beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling (§ 22-15, sjette ledd).

Kan jeg få redusert kravet?

Ja, NAV kan sette ned kravet dersom særlige grunner taler for det, for eksempel hvis du har vært lite uaktsom eller feilen skyldes NAV (§ 22-15, fjerde ledd).

Hva skjer hvis jeg ikke klager?

Dersom du ikke klager innen fristen, blir vedtaket endelig, og NAV kan starte tvangsinnkreving (§ 22-15, åttende ledd).

Hvem behandler klagen min?

For vedtak fattet av NAV, er det NAV Klageinstans. For vedtak fattet av Helsedirektoratet, er det Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (§ 22-15, syvende ledd).

Sammendrag

  • NAV kan kreve tilbake foreldrepenger ved feilutbetaling etter folketrygdloven § 22-15.
  • Du kan klage på vedtaket, særlig hvis du har vært i aktsom god tro eller feilen skyldes NAV.
  • Kravet kan reduseres eller falle bort i visse tilfeller.
  • Småbeløp under fire ganger rettsgebyret kan unnlates, med unntak for grov uaktsomhet eller forsett.
  • Vedtaket er tvangsgrunnlag, og NAV kan kreve inn pengene direkte dersom du ikke betaler.

Har du mottatt et tilbakebetalingskrav fra NAV? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende vurdering av din sak. Vi kan hjelpe deg med å klage og sikre at dine rettigheter blir ivaretatt.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.