Kort svar: Dersom NAV krever tilbakebetaling av uføretrygd, skyldes det som regel feilutbetaling eller inntektsendringer som ikke er meldt inn. NAV har hjemmel i folketrygdloven til å kreve tilbake pengene, men du har rett til å klage og be om en vurdering av om beløpet kan settes ned eller frafalles.
Å få et krav om tilbakebetaling av uføretrygd fra NAV kan oppleves både uventet og belastende. Mange lurer på hvorfor kravet kommer, hva som ligger til grunn, og hvilke rettigheter de har. Reglene om tilbakekreving er strenge, men det finnes også unntak og muligheter for å klage. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste reglene i folketrygdloven, hva du bør gjøre dersom du får et tilbakebetalingskrav, og hvordan du kan ivareta dine rettigheter. Vi ser nærmere på når NAV kan kreve tilbakebetaling, hvordan beløpet beregnes, og hvilke hensyn som tas i vurderingen. Vi forklarer også hvordan du kan klage og hvilke konsekvenser et slikt krav kan få.
Hovedregelen er at NAV kan kreve tilbakebetaling dersom du har mottatt uføretrygd du ikke hadde krav på. Dette følger av folketrygdloven § 22-15. Tilbakekreving kan skje i to hovedsituasjoner:
Det betyr at NAV ikke bare kan kreve tilbakebetaling dersom du bevisst har gitt feil opplysninger, men også dersom du burde ha forstått at noe var galt. For eksempel kan dette gjelde dersom du har fått utbetalt uføretrygd samtidig som du har hatt høyere inntekt enn det som er oppgitt. Dersom du har opptrådt i aktsom god tro, kan NAV likevel kreve tilbakebetaling, men da begrenset til det beløpet som er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15, femte ledd).
Størrelsen på tilbakebetalingskravet vil avhenge av hvor mye som er feilutbetalt. NAV skal vurdere flere momenter før de fremmer krav, blant annet:
Hvis du har opptrådt forsettlig, altså med viten og vilje, skal NAV alltid fremme krav, og beløpet kan ikke settes ned. Dersom du derimot har vært i god tro, kan kravet settes ned eller falle bort. Det finnes også en nedre grense: Dersom beløpet er under fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling, med mindre du har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.
En vanlig årsak til tilbakebetaling av uføretrygd er at inntekten din har vært høyere enn det som ble lagt til grunn da ytelsen ble beregnet. Etter folketrygdloven § 12-14 skal uføretrygden reduseres dersom du har inntekt over en fastsatt inntektsgrense. Dersom du ikke melder fra om økt inntekt, kan du få for mye utbetalt. Dette kan NAV kreve tilbake, og beløpet kan trekkes fra fremtidige trygdeytelser (§ 22-16).
Avregning skjer normalt med opptil 10 prosent av samlet månedlig ytelse, men kan settes høyere. Dersom feilen helt eller delvis skyldes NAV, kan kravet settes ned (§ 22-16, første ledd).
Et vedtak om tilbakebetaling er et tvangsgrunnlag for utlegg (§ 22-15, åttende ledd). Det betyr at NAV kan kreve inn pengene uten å gå til domstolene. Innkreving kan skje på flere måter:
Dette kan oppleves som inngripende, men det er viktig å være klar over at du har rett til å klage på vedtaket før innkreving starter.
Hvis du mottar et krav fra NAV, bør du først lese vedtaket nøye og se hva som er begrunnelsen. Sjekk om NAV har lagt til grunn riktige opplysninger om inntekt og andre forhold. Dersom du mener vedtaket er feil, kan du klage. Klagefristen er normalt seks uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til NAV, som vurderer saken på nytt. Dersom NAV opprettholder vedtaket, sendes saken videre til klageinstansen.
Det er også mulig å søke om nedsettelse eller ettergivelse av kravet dersom du har vært i god tro, eller dersom tilbakebetaling vil være urimelig tyngende. NAV skal i slike tilfeller vurdere blant annet din økonomiske situasjon og graden av skyld.
For vedtak om tilbakekreving fattet av NAV, er det NAV Klageinstans som behandler klagen. Dersom vedtaket gjelder feilutbetalinger fra Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet, er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten klageinstans (§ 22-15, niende ledd). Du har rett til å få en ny vurdering av saken, og i mange tilfeller kan det være lurt å få juridisk bistand for å styrke klagen.
Dersom tilbakebetalingskravet skyldes at du har gitt uriktige opplysninger forsettlig eller grovt uaktsomt, kan dette få alvorlige konsekvenser. I tillegg til tilbakebetalingskravet kan NAV vurdere å politianmelde forholdet. For behandlere og tjenesteytere kan det også føre til tap av retten til å praktisere for trygdens regning i inntil fem år (§ 25-7). Dette understreker viktigheten av å gi riktige og fullstendige opplysninger til NAV.
Ja, men dersom feilen helt eller delvis skyldes NAV, kan kravet settes ned eller falle bort (§ 22-15, fjerde ledd).
Du kan søke om nedsettelse eller ettergivelse av kravet. NAV kan også trekke beløpet fra fremtidige ytelser (§ 22-16).
Det finnes ingen absolutt foreldelsesfrist i folketrygdloven, men hvor lang tid som har gått siden utbetalingen er et moment i vurderingen (§ 22-15, fjerde ledd).
Ja, du har rett til å klage innen seks uker. Klagen sendes til NAV, og eventuelt videre til klageinstansen.
Dersom beløpet er under fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling, med mindre du har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig (§ 22-15, sjette ledd).
Ja, feilutbetalt uføretrygd kan trekkes i alderspensjon og andre ytelser nevnt i § 22-16.
Har du fått et tilbakebetalingskrav fra NAV og er usikker på hva du bør gjøre? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.