Kort svar: Når en person som mottar uføretrygd dør, opphører utbetalingen av uføretrygden. Etterlatte barn kan ha rett til barnepensjon, og gjenlevende ektefelle kan ha rett til ytelser. Størrelsen på ytelsene avhenger av trygdetid og andre vilkår.
Å miste en forsørger eller ektefelle er en stor belastning, både følelsesmessig og økonomisk. Mange lurer på hva som skjer med uføretrygden når en mottaker dør, og hvilke rettigheter de etterlatte har. Reglene i folketrygdloven gir klare rammer for hvordan barnepensjon og gjenlevendeytelser beregnes, og hvordan trygdetid spiller inn. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva som skjer med uføretrygd ved død, hvilke ytelser etterlatte kan ha krav på, og hvordan beregningene gjøres. Vi ser også på særregler ved yrkesskade og hvordan utbetalingstidspunktet fastsettes.
Uføretrygd er en personlig ytelse som opphører ved dødsfall. Dette følger av folketrygdlovens regler om utbetalingstidspunkt (§ 22-12). Når en person dør, stanses utbetalingen av uføretrygden ved utgangen av den måneden dødsfallet skjer. Dersom den avdøde etterlater seg ektefelle eller barn, kan disse ha rett til egne ytelser, men selve uføretrygden videreføres ikke til etterlatte.
Det er viktig å merke seg at dersom både ektefelle og avdød mottok pensjon fra folketrygden, skal gjenlevendes pensjon omregnes fra måneden etter dødsfallet (§ 22-12). Dette sikrer at gjenlevende ektefelle får korrekt beregnet ytelse etter dødsfallet.
Barnepensjon er en ytelse som skal sikre barn økonomisk støtte dersom en eller begge foreldre dør. Reglene fremgår av folketrygdloven kapittel 18. Dersom én forelder dør, utgjør barnepensjonen 1 ganger grunnbeløpet (G) per barn (§ 18-5). Dersom begge foreldrene dør, øker ytelsen til 2,25 G per barn. Full barnepensjon gis dersom den avdøde hadde minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres ytelsen forholdsmessig.
Det finnes også særregler dersom dødsfallet skyldes yrkesskade. I slike tilfeller gjelder ikke kravene om forutgående medlemskap eller reduksjon på grunn av manglende trygdetid (§ 18-10). Dette betyr at barna får full barnepensjon uavhengig av hvor lenge den avdøde hadde vært medlem i folketrygden.
For at barn skal ha rett til barnepensjon, må visse vilkår være oppfylt. Etter § 18-2 kreves det at den avdøde enten var medlem i folketrygden de siste fem årene før dødsfallet, eller mottok pensjon eller uføretrygd i samme periode. Det finnes unntak, blant annet dersom den avdøde var under 26 år ved dødsfallet, eller hadde vært medlem i folketrygden siden fylte 16 år med unntak av inntil fem år.
Dersom den avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uføretrygd på grunn av manglende medlemskap, vil barnet ikke ha rett til barnepensjon. Dette viser hvor viktig medlemskap i folketrygden er for å sikre etterlatte barns rettigheter.
Trygdetid er avgjørende for beregning av både uføretrygd og etterlatteytelser. Etter § 3-7 fastsettes trygdetiden ut fra avdødes alder og situasjon ved dødsfallet. Dersom avdøde var under 67 år, legges fremtidig trygdetid frem til fylte 66 år til grunn. Dersom avdøde mottok uføretrygd, brukes den trygdetiden som lå til grunn for uføretrygden, men den kan fastsettes på nytt dersom dette gir lengre trygdetid.
Dette betyr at etterlatte kan få høyere ytelser dersom trygdetiden justeres opp. Dersom avdøde var over 67 år, fastsettes trygdetiden som om vedkommende hadde fått alderspensjon.
Gjenlevende ektefelle kan ha rett til pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17. Ytelsen reduseres dersom den gjenlevende har eller forventes å få arbeidsinntekt (§ 17 A-6). Forventet inntekt fastsettes ut fra alder, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Dersom den gjenlevende er under 55 år, forventes det at vedkommende etter en overgangsperiode på ett år har en inntekt på minst to ganger grunnbeløpet, med mindre det foreligger rimelige grunner for lavere inntekt.
Ytelsen reduseres med 40 % av inntekt over en halv G. Dette innebærer at gjenlevende ektefelle kan kombinere arbeid og ytelse, men at høy inntekt vil redusere pensjonen.
Dersom dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder særregler som gir bedre rettigheter for etterlatte. Etter § 18-10 bortfaller kravene om forutgående medlemskap og reduksjon på grunn av manglende trygdetid. Dette betyr at barna får full barnepensjon uavhengig av hvor lenge den avdøde hadde vært medlem i folketrygden. Dette er en viktig sikkerhetsmekanisme for familier som rammes av yrkesrelaterte dødsfall.
Utbetaling av ytelser følger reglene i § 22-12. Ytelser utbetales fra måneden etter at vilkårene er oppfylt. Når en person dør, stanses uføretrygden ved utgangen av dødsfallsmåneden. Barnepensjon og gjenlevendeytelser starter fra måneden etter dødsfallet. Dette sikrer kontinuitet i inntekten for etterlatte, men innebærer at det kan være en kort periode uten utbetalinger.
Uføretrygden opphører ved utgangen av måneden da dødsfallet skjer (§ 22-12).
Ja, barn har rett til barnepensjon dersom vilkårene i § 18-2 er oppfylt. Størrelsen avhenger av trygdetid og om én eller begge foreldrene er døde (§ 18-5).
Da gjelder særregler som gir full barnepensjon uten krav til trygdetid eller medlemskap (§ 18-10).
Ja, gjenlevende ektefelle kan ha rett til pensjon eller overgangsstønad, men ytelsen reduseres dersom vedkommende har eller forventes å få arbeidsinntekt (§ 17 A-6).
Utbetalingen starter fra måneden etter dødsfallet (§ 22-12).
Trygdetid avgjør om barnepensjonen blir full eller redusert. Lengre trygdetid gir høyere ytelser (§ 3-7, § 18-5).
Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter som etterlatt? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.