Kort svar: Hjelpestønad gis til medlemmer av folketrygden som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for særskilt tilsyn og pleie. Ordningen gjelder kun ved private pleieforhold, og kan også omfatte barn i fosterhjem. For barn under 18 år kan det gis forhøyet hjelpestønad dersom behovet er vesentlig større enn normalt.
Å pleie en nærstående kan være både krevende og tidkrevende. For mange innebærer det en betydelig belastning, både økonomisk og praktisk. Folketrygdloven gir derfor rett til hjelpestønad for å kompensere for ekstra pleiebehov. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hvem som kan få hjelpestønad, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan ordningen fungerer i praksis. Vi ser også på særregler for barn, forholdet til andre ytelser, og hva som skjer dersom pleieforholdet opphører.
Hjelpestønad er en ytelse etter folketrygdloven § 6-4 som skal kompensere for ekstra pleiebehov hos personer med varig sykdom, skade eller lyte. Ordningen gjelder kun dersom det foreligger et privat pleieforhold, altså at pleien utføres av familie eller andre nærstående, og ikke av det offentlige helsevesenet. Et unntak er barn som er plassert i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-3 første ledd, som likestilles med private pleieforhold.
For å ha rett til hjelpestønad må hjelpebehovet være så omfattende at det tilsvarer minst den fastsatte satsen for ytelsen. Det betyr at små eller sporadiske behov ikke gir rett til stønad. Videre gis hjelpestønad til barn kun for pleie- og omsorgsbehov som går utover det friske barn på samme alder normalt har. Dette sikrer at ordningen målrettes mot de som faktisk har et ekstraordinært behov.
En særregel gjelder for personer som er blinde eller har så dårlig syn at de ikke kan orientere seg ved hjelp av synet. Disse anses automatisk å oppfylle vilkårene for hjelpestønad (§ 6-4).
For barn under 18 år finnes det en særordning med forhøyet hjelpestønad etter folketrygdloven § 6-5. Denne gjelder når barnet har et vesentlig større behov for tilsyn, pleie og hjelp enn det ordinær hjelpestønad dekker. Formålet er å gjøre det mulig for barnet å bli boende i familiehjemmet, fremfor å måtte flytte til institusjon.
Forhøyet hjelpestønad kan utgjøre 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats, avhengig av hvor omfattende pleiebehovet er. Ved vurderingen ser NAV på flere faktorer:
Foreldre som har hatt ansvar for pleie av barn med forhøyet hjelpestønad i minst tre år, har rett til å beholde ytelsen i tre måneder etter at barnet dør. Dette gir en økonomisk overgangsstøtte i en svært vanskelig situasjon (§ 6-5).
Hjelpestønad kan overlappe med andre ytelser, men det finnes klare regler for prioritering. Dersom det er aktuelt både med hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, skal hjelpestønad anvendes først. Kommunen kan deretter ta hensyn til denne ytelsen når de vurderer eventuell omsorgsstønad (§ 6-4).
Videre kan pleiepenger etter folketrygdloven kapittel 9 være aktuelt dersom en omsorgsperson må være borte fra arbeid for å pleie et sykt barn eller en nærstående i livets sluttfase (§ 9-10 og § 9-13). Pleiepenger gir kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, mens hjelpestønad er en fast ytelse som skal dekke ekstra pleiebehov.
Ved yrkesskade kan det også være aktuelt med særfordeler, inkludert hjelpestønad, jf. § 13-2. Dette viser at ordningen er en del av et større system av trygdeytelser som skal sikre økonomisk trygghet ved sykdom og pleiebehov.
Retten til hjelpestønad faller bort dersom medlemmet oppholder seg i institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven eller spesialisthelsetjenesteloven. Det samme gjelder ved fengselsopphold eller opphold i tilsvarende institusjon i utlandet (§ 6-8). Ytelsen opphører fra måneden etter at oppholdet starter, og gjenopptas først etter utskrivelse dersom vilkårene fortsatt er oppfylt.
Det finnes likevel unntak. Ved korttidsopphold under tre måneder utbetales ordinær hjelpestønad uendret, mens forhøyet hjelpestønad kan reduseres. For barn under 18 år beholdes hjelpestønaden uendret selv under institusjonsopphold. Dette sikrer at familien fortsatt har økonomisk støtte i en krevende periode.
Ved deltidsopphold kan det gis redusert hjelpestønad dersom det fortsatt foreligger et privat pleieforhold. Dette gir fleksibilitet i situasjoner hvor pleiebehovet varierer mellom hjem og institusjon.
Folketrygdloven § 17-15 gir rettigheter til personer som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn og pleie av en nærstående, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet opphører. Dette gjelder for eksempel voksne barn som har pleid syke foreldre, eller andre som har hatt et langvarig pleieansvar.
For å ha rett til ytelse må flere vilkår være oppfylt:
Denne ordningen gir en form for omstillingsstønad, som kan utgjøre opptil 2,25 ganger grunnbeløpet, avhengig av trygdetid. Det kan også gis tilleggsstønader og støtte til utdanning for å hjelpe pleieren tilbake i arbeid (§ 17-15).
For å søke hjelpestønad må man dokumentere pleiebehovet grundig. Dette innebærer legeerklæring, beskrivelse av pleieoppgavene og eventuelt annen relevant dokumentasjon. NAV vurderer deretter om vilkårene er oppfylt, og hvilken sats som skal innvilges.
Det er viktig å være oppmerksom på at hjelpestønad ikke er en inntektskompensasjon, men en ytelse som skal dekke ekstra pleiebehov. Dersom man mister arbeidsinntekt på grunn av pleieansvar, kan pleiepenger være mer aktuelt. Mange familier kombinerer ulike ytelser for å få en helhetlig økonomisk løsning.
Har du spørsmål om din situasjon eller ønsker bistand i søknadsprosessen? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Alle medlemmer av folketrygden som har varig sykdom, skade eller lyte og som trenger særskilt tilsyn og pleie i et privat pleieforhold (§ 6-4).
Ja, barn i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-3 likestilles med private pleieforhold, og fosterforeldre kan dermed få hjelpestønad.
Ordinær hjelpestønad gis ved behov for særskilt tilsyn og pleie, mens forhøyet hjelpestønad gjelder barn under 18 år med vesentlig større behov enn ordinær stønad dekker (§ 6-5).
Hjelpestønad anvendes først. Kommunen kan deretter ta hensyn til ytelsen når de vurderer omsorgsstønad (§ 6-4).
Stønaden faller bort ved institusjonsopphold, men beholdes ved korttidsopphold under tre måneder. Barn under 18 år beholder ytelsen uendret (§ 6-8).
Ja, personer som har pleid en nærstående i minst fem år kan ha rett til omstillingsstønad dersom de ikke kan forsørge seg selv etter pleieforholdet (§ 17-15).
Trenger du hjelp til å vurdere om du har rett til hjelpestønad? Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand og veiledning.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.