Kort svar: Når du søker dagpenger, må du melde deg som arbeidssøker hos NAV og levere meldekort hver fjortende dag. Hvis du ikke melder deg innen fristen, mister du retten til dagpenger fra den dagen du skulle ha meldt deg, og frem til du melder deg på nytt (§ 4-8).
Å søke dagpenger hos NAV innebærer mer enn bare å sende inn en søknad. For å beholde retten til ytelsen, må du følge strenge frister og regler om meldeplikt. Disse fristene er avgjørende for å sikre at du får utbetalingene du har krav på. I denne artikkelen går vi gjennom hvilke frister som gjelder, hva som skjer hvis du ikke overholder dem, og hvordan NAV praktiserer meldeplikten. Vi ser også på unntak, konsekvenser og sammenhengen mellom dagpenger og andre ytelser. Målet er å gi deg en trygg og tydelig oversikt over regelverket, slik at du unngår feil som kan koste deg både tid og penger.
For å ha rett til dagpenger må du melde deg som arbeidssøker hos NAV. Dette er et grunnleggende vilkår etter folketrygdloven § 4-8. Når du først er registrert som arbeidssøker, må du deretter sende inn meldekort hver fjortende dag. Dette kalles meldeperioden. NAV bestemmer hvordan meldingen skal skje, og i praksis skjer dette som regel digitalt via meldekort på nett.
Det er viktig å merke seg at NAV også kan pålegge deg å møte opp utenom de fastsatte meldingsdagene. Dette kan være i forbindelse med oppfølging, møter eller andre tiltak. Dersom du ikke møter opp eller ikke sender inn meldekortet i tide, mister du retten til dagpenger fra og med den dagen du skulle ha meldt deg. Retten gjenopprettes først når du melder deg på nytt. Dette betyr at selv en kort forsinkelse kan føre til tap av ytelse.
Hovedregelen er altså enkel: meldekort hver 14. dag, og alltid innen fristen. Dette er en kontinuerlig plikt så lenge du mottar dagpenger.
Konsekvensene av å ikke melde seg i tide er strenge. Etter folketrygdloven § 4-8 mister du retten til dagpenger fra den dagen du skulle ha meldt deg. Dette gjelder helt til du leverer en ny melding. Det betyr at du ikke får etterbetalt for perioden du har unnlatt å melde deg, med mindre du kan dokumentere en rimelig grunn.
En rimelig grunn kan for eksempel være sykdom eller andre tungtveiende forhold, men dette vurderes konkret av NAV. Dersom du gjentatte ganger unnlater å melde deg, kan NAV også vurdere om du i det hele tatt oppfyller vilkårene for å motta dagpenger. Dette viser hvor viktig det er å følge opp meldeplikten nøye.
Det er også verdt å merke seg at NAV kan innkalle deg til møter eller aktiviteter utenom de faste meldeperiodene. Hvis du ikke møter opp til slike innkallinger uten rimelig grunn, kan dette føre til midlertidig bortfall av dagpenger etter § 4-20.
I tillegg til bortfall ved manglende melding, kan dagpenger falle bort i et tidsbegrenset tidsrom dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot arbeid, delta på tiltak eller møte til innkalling (§ 4-20). Reglene er strenge og graderte:
Dette viser at meldeplikten og møteplikten henger tett sammen. NAV forventer at du aktivt søker arbeid og følger opp kravene. Hvis du ikke gjør det, kan du miste dagpenger i flere måneder.
Selv om denne artikkelen handler om dagpenger, er det nyttig å se på hvordan meldeplikten fungerer for arbeidsavklaringspenger (AAP). Etter § 11-10 gjelder samme hovedregel: meldekort hver 14. dag. Men her finnes det noen viktige forskjeller:
Dette viser at systemet for AAP er noe mer fleksibelt enn for dagpenger. For dagpenger er konsekvensene strengere, og du får ikke etterbetalt for perioder du har unnlatt å melde deg.
Det finnes enkelte unntak fra meldeplikten. For eksempel kan NAV frita deg fra meldeplikten dersom det er urimelig byrdefullt å følge den, jf. § 11-10 tredje ledd. Dette gjelder primært for AAP, men viser at NAV har et visst handlingsrom. For dagpenger er det derimot svært begrenset med unntak.
Et annet viktig unntak gjelder ved yrkesskade. Etter § 13-14 må yrkesskade meldes innen ett år. Selv om dette ikke direkte gjelder dagpenger, illustrerer det hvordan meldefrister generelt er avgjørende i folketrygdloven. Oversittes fristen, kan du miste retten til ytelsen, med mindre det foreligger særlige grunner.
Det er derfor avgjørende å være nøye med fristene, enten det gjelder dagpenger, AAP eller andre ytelser.
Et annet aspekt ved dagpenger er hvordan de samordnes med andre ytelser. Etter § 4-27 skal dagpenger falle bort eller reduseres dersom du samtidig får andre ytelser som dekker samme tidsrom. Dette kan for eksempel være sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Hvis du får etterbetalt slike ytelser, trekkes for mye utbetalte dagpenger fra.
Dette understreker at NAV følger nøye med på at du ikke får dobbelt opp med ytelser. For deg som mottaker betyr det at du må være nøye med å opplyse om alle inntekter og ytelser du mottar. Unnlater du dette, kan du risikere tilbakebetalingskrav.
For å unngå tap av dagpenger er det noen enkle, men viktige råd å følge:
Ved å følge disse rådene reduserer du risikoen for å miste dagpenger unødvendig.
Du må sende inn meldekort hver fjortende dag, jf. § 4-8.
Da mister du retten til dagpenger fra den dagen du skulle ha meldt deg, og frem til du melder deg på nytt.
Nei, for dagpenger gis det normalt ikke etterbetaling. Dette gjelder kun for AAP etter § 11-10.
Da kan du miste dagpenger i 4–12 uker, avhengig av hvor mange ganger det skjer (§ 4-20).
For dagpenger er dette svært sjeldent. For AAP kan NAV frita deg dersom meldeplikten er unødig byrdefull.
Da vil dagpengene reduseres eller falle bort, jf. § 4-27.
Ta kontakt med oss i dag dersom du trenger juridisk bistand i forbindelse med dagpenger eller andre NAV-ytelser.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.