Kort svar: Dagpengegrunnlaget beregnes ut fra arbeidsinntekten din de siste 12 eller 36 månedene før du søker dagpenger. NAV velger det alternativet som gir høyest grunnlag, men inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med.
Å forstå hvordan dagpengegrunnlaget fastsettes er avgjørende for alle som søker dagpenger hos NAV. Beregningen bygger på folketrygdloven og tar utgangspunkt i tidligere arbeidsinntekt, justert for grunnbeløpet (G). I tillegg kan enkelte ytelser som sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger inngå i grunnlaget. Denne artikkelen gir en grundig forklaring på hvordan dagpengegrunnlaget beregnes, hvilke regler som gjelder, og hvordan det påvirker størrelsen på dagpengene du mottar. Vi ser også på sammenhengen mellom dagpengegrunnlaget og pensjonsopptjening, samt hvordan egenandel og barnetillegg spiller inn.
Dagpengegrunnlaget er den inntekten som danner utgangspunktet for beregning av dagpenger under arbeidsledighet. Ifølge folketrygdloven § 4-11 er det arbeidsinntekten din som legges til grunn, og denne kan beregnes på to måter:
Dette sikrer at personer med varierende inntekt, for eksempel sesongarbeidere eller de med midlertidige stillinger, ikke blir urimelig stilt. I tillegg regnes enkelte trygdeytelser som sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger med i grunnlaget når disse er opptjent som arbeidstaker (§ 4-11).
Grunnbeløpet (G) er en sentral beregningsfaktor i folketrygden, jf. § 1-4. Det fastsettes årlig og reguleres i samsvar med lønnsveksten. Når NAV beregner dagpengegrunnlaget, justeres inntekten din i forhold til endringer i grunnbeløpet frem til søknadstidspunktet (§ 4-11). Dette betyr at inntekten du hadde for to eller tre år siden oppjusteres slik at den tilsvarer dagens lønnsnivå. På denne måten blir beregningen mer rettferdig og tilpasset dagens økonomiske situasjon.
Det er også viktig å merke seg at inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet i en tolvmånedersperiode ikke regnes med i dagpengegrunnlaget. Dette setter et tak på hvor høyt grunnlaget kan bli, og dermed hvor mye dagpenger du kan motta.
Når dagpengegrunnlaget er fastsatt, beregnes dagpengene etter reglene i § 4-12. Dagsatsen utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, og utbetales for fem dager per uke. Det betyr at ukesatsen blir 12 promille av grunnlaget delt på 52 uker. I tillegg kan du få barnetillegg dersom du forsørger barn som bor i Norge (§ 4-12).
Det er også en øvre grense: Dagpenger inkludert barnetillegg kan ikke overstige 90 % av dagpengegrunnlaget. Dette sikrer at ytelsen ikke blir høyere enn inntekten du hadde før arbeidsledigheten.
Etter at dagpengene er innvilget, trekkes det en egenandel fra de første utbetalingene. Ifølge § 4-9 tilsvarer egenandelen tre ganger dagsatsen, inkludert eventuelt barnetillegg. Dette fungerer som en form for egenbetaling før du får full utbetaling. Dersom du har redusert dagsats etter §§ 4-25 eller 4-26, beregnes egenandelen ut fra den reduserte satsen.
Egenandelen kan oppleves som en ulempe for mange, men den er en fast del av systemet og gjelder for alle som mottar dagpenger.
Dagpenger påvirker også pensjonsopptjeningen din. Ifølge § 20-7 får du pensjonsopptjening på grunnlag av inntekten som omfattes av § 4-11. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 % av inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dette betyr at selv om du er arbeidsledig, vil du fortsatt bygge opp pensjonsrettigheter basert på dagpengegrunnlaget.
Det er viktig å merke seg at dersom du allerede får pensjonsopptjening på grunnlag av utbetalte dagpenger, trekkes dette fra for å unngå dobbel opptjening (§ 20-7). Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten (§ 20-4).
Dagpengegrunnlaget har mange likhetstrekk med beregningsgrunnlaget for andre ytelser i folketrygden. For eksempel:
Felles for alle ytelsene er at inntekt over seks ganger grunnbeløpet ikke regnes med. Dette viser at folketrygden har en enhetlig struktur for å sikre rettferdighet og forutsigbarhet.
Dagpengegrunnlaget er den inntekten NAV bruker for å beregne dagpengene dine. Det baseres på inntekten de siste 12 eller 36 månedene før søknad.
Sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger inngår dersom de er opptjent som arbeidstaker (§ 4-11).
Inntekt over seks ganger grunnbeløpet per år regnes ikke med. Dette setter et tak på hvor høyt dagpengegrunnlaget kan bli.
Dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget og utbetales for fem dager per uke (§ 4-12).
Ja, egenandelen tilsvarer tre ganger dagsatsen og trekkes fra de første utbetalingene (§ 4-9).
Ja, du opptjener pensjon på grunnlag av dagpengegrunnlaget, med 18,1 % av inntekten opp til 7,1 G (§ 20-7).
Trenger du hjelp med dagpenger eller beregning av dagpengegrunnlaget? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.