Kort svar: Foreldrepenger for lavtlønte beregnes på grunnlag av inntekt etter reglene for sykepenger. Beregningsgrunnlaget må minst utgjøre halvparten av grunnbeløpet (G), og det gis ikke foreldrepenger for inntekt over seks ganger G. For enkelte grupper, som selvstendig næringsdrivende eller de som mottar arbeidsavklaringspenger, gjelder særregler.
Foreldrepenger er en viktig økonomisk støtteordning for foreldre i Norge. For lavtlønte kan beregningen av foreldrepenger være avgjørende for økonomisk trygghet i permisjonstiden. Reglene er fastsatt i folketrygdloven kapittel 14, og bygger på prinsippet om at ytelsen skal speile tidligere inntekt, men med visse begrensninger og minstesatser. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan foreldrepenger beregnes for lavtlønte, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan ulike situasjoner som arbeidsledighet, sykdom eller militærtjeneste påvirker beregningsgrunnlaget. Vi vil også forklare hvordan grunnbeløpet (G) fungerer som en sentral faktor i beregningen.
Foreldrepenger er en ytelse som skal sikre inntekt i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Både mor og far kan ha rett til foreldrepenger, forutsatt at de har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter, jf. folketrygdloven § 14-6. Dette kalles opptjeningstid. Likestilt med yrkesaktivitet er perioder hvor man har mottatt ytelser som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller svangerskapspenger. Også perioder med militærtjeneste eller utdanningspermisjon med lønn kan telle med.
Foreldrepenger kan ytes både ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år, jf. § 14-5. Ved adopsjon gjelder spesielle regler, blant annet at adopsjon av ektefellens barn normalt ikke gir rett til foreldrepenger, med mindre adopsjonen skjer mens stønadsperioden etter fødsel fortsatt løper.
For lavtlønte er det særlig viktig å være klar over at beregningsgrunnlaget må være minst halvparten av grunnbeløpet (G) for å gi rett til foreldrepenger, jf. § 14-7. Dette sikrer at de med svært lav inntekt likevel kan få en viss ytelse.
Foreldrepenger beregnes på grunnlag av inntekten til den enkelte forelder, etter de samme reglene som for sykepenger, jf. § 14-7. For lavtlønte betyr dette at inntekten i opptjeningstiden danner grunnlaget. Beregningsgrunnlaget må minst utgjøre 0,5 G. Dersom inntekten er lavere, gis det ikke foreldrepenger. Samtidig er det et tak: inntekt over seks ganger G gir ikke høyere utbetaling.
For selvstendig næringsdrivende ytes foreldrepenger med 100 % av beregningsgrunnlaget. For arbeidstakere gjelder valget mellom 100 % dekning over en kortere periode eller 80 % dekning over en lengre periode. Foreldrepenger beregnes på det tidspunkt uttaket starter, og grunnlaget endres ikke i løpet av stønadsperioden.
For lavtlønte kan dette bety at selv små variasjoner i inntekt kan ha stor betydning for ytelsen. Dersom man har hatt perioder med arbeidsledighet eller sykdom, finnes det særregler som kan gi et høyere beregningsgrunnlag enn det som ellers ville gjelde.
Folketrygdloven gir særregler for enkelte grupper som kan være særlig relevante for lavtlønte:
Disse særreglene er viktige sikkerhetsnett for lavtlønte, da de kan bidra til å sikre et mer rettferdig beregningsgrunnlag i situasjoner hvor ordinær inntekt ikke gir et realistisk bilde av inntektsevnen.
Grunnbeløpet (G) er en sentral størrelse i folketrygden og brukes som referanse for beregning av foreldrepenger. For lavtlønte er det særlig to grenser som er viktige:
Dette betyr at lavtlønte som tjener under 0,5 G ikke vil ha rett til foreldrepenger, mens de som tjener over 6 G ikke får utbetaling for den overskytende inntekten. For lavtlønte er minstegrensen særlig viktig, da den avgjør om man i det hele tatt har rett til ytelsen.
Grunnbeløpet justeres årlig, og dermed kan også grensene for foreldrepenger endres fra år til år. Det er derfor viktig å være oppdatert på gjeldende G når man planlegger permisjon.
For å ha rett til foreldrepenger må man ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter, jf. § 14-6. For lavtlønte kan dette være en utfordring dersom man har hatt korte eller midlertidige stillinger. Heldigvis teller også perioder med ytelser som dagpenger, sykepenger eller AAP som opptjeningstid. Dette gjør at mange lavtlønte likevel kan oppfylle vilkåret.
For eksempel kan en person som har vært arbeidsledig, men mottatt dagpenger, fortsatt opptjene rett til foreldrepenger. Tilsvarende gjelder for de som har vært sykemeldt eller mottatt AAP. Dette er viktige regler for å sikre at lavtlønte ikke faller utenfor ordningen.
Ved adopsjon gjelder egne regler, men hovedprinsippet er at moren må ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen, jf. § 14-6.
Faren kan ta ut foreldrepenger dersom moren går ut i arbeid, tar utdanning, er syk eller innlagt, eller deltar i introduksjons- eller kvalifiseringsprogram, jf. § 14-13. Dersom moren arbeider deltid, reduseres farens foreldrepenger tilsvarende. Fedrekvoten på 15 uker (ved full sats) er imidlertid forbeholdt faren og kan tas ut uavhengig av disse vilkårene, jf. § 14-12.
For lavtlønte fedre er det viktig å være klar over at foreldrepengene beregnes på grunnlag av egen inntekt. Dersom inntekten er lav, vil også ytelsen være lav. Men fedrekvoten sikrer likevel en rett til permisjon med inntektssikring, noe som kan være avgjørende for familier med lav samlet inntekt.
Foreldrepenger ytes for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag, jf. § 14-7. Utbetalingen skjer normalt månedlig. For lavtlønte kan det være viktig å planlegge økonomien nøye, særlig dersom man velger 80 % dekning over en lengre periode fremfor 100 % dekning over en kortere periode.
Det er også viktig å være klar over at foreldrepenger ikke endres i løpet av stønadsperioden. Beregningsgrunnlaget fastsettes ved oppstart, og eventuelle endringer i inntekt underveis påvirker ikke ytelsen. Dette gir forutsigbarhet, men kan være en utfordring dersom inntekten øker etter at permisjonen har startet.
Man må ha et beregningsgrunnlag på minst 0,5 G for å ha rett til foreldrepenger, jf. § 14-7.
Selvstendig næringsdrivende får foreldrepenger med 100 % av beregningsgrunnlaget, jf. § 14-7.
Ja, dersom man mottar dagpenger ved oppstart, kan beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra de beste seks av de siste ti månedene, jf. § 14-7.
Dersom du har avtjent militærtjeneste i opptjeningstiden, settes grunnlaget til minst tre ganger G, jf. § 14-7.
Ja, men bare dersom moren oppfyller visse vilkår, som arbeid, utdanning eller sykdom. Fedrekvoten kan likevel tas ut uavhengig, jf. §§ 14-12 og 14-13.
Nei, beregningsgrunnlaget fastsettes ved oppstart og endres ikke i løpet av stønadsperioden, jf. § 14-7.
Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand om foreldrepenger og andre trygderettslige spørsmål.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.