Kort svar: Ny alderspensjon etter reformen beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng, omsorgsarbeid og trygdetid. Beregningen skjer etter ulike regler avhengig av fødselsår, og pensjonen kan justeres både før og etter uttak.
Innledning: Beregningen av alderspensjon i folketrygden har gjennomgått store endringer etter pensjonsreformen. Tidligere var pensjonspoeng det sentrale beregningsgrunnlaget, mens den nye ordningen legger større vekt på pensjonsbeholdning og fleksibilitet i uttak. Likevel spiller pensjonspoeng, omsorgsarbeid og trygdetid fortsatt en viktig rolle, særlig for de som er født før 1963. I denne artikkelen forklarer vi hvordan ny alderspensjon beregnes, hvilke overgangsregler som gjelder, og hvordan pensjonen kan justeres etter uttak. Vi ser også på hvordan omsorgsarbeid og uføretrygd påvirker opptjeningen, og hva som gjelder for de som ønsker å ta ut pensjon før fylte 67 år.
Pensjonspoeng er en sentral faktor i beregningen av tilleggspensjon i folketrygden. Etter § 3-12 regnes det med både faktiske opptjente pensjonspoeng, framtidige poeng for gjenlevende ektefelle, samt godskrevne poeng for uføretrygd og omsorgsarbeid. For hvert år en person har opptjent eller fått godskrevet poeng, fastsettes et pensjonspoengtall. Summen av disse danner grunnlaget for tilleggspensjonen, men det er en øvre grense på 7,00 poeng per år.
Opptjening av pensjonspoeng skjer når inntekten overstiger grunnbeløpet (G). Etter § 3-13 beregnes poengene ved å dele inntekten over G på G. Inntekt over 12G teller ikke, og bare en tredel av inntekt mellom 6G og 12G tas med. Dette sikrer at systemet ikke favoriserer svært høye inntekter. Poengtallet fastsettes med to desimaler.
Omsorgsarbeid gir også pensjonspoeng. Etter § 3-16 godskrives tre og et halvt poeng for omsorg for barn under seks år eller for pleie av syke, funksjonshemmede eller eldre. Dette reflekterer at omsorgsarbeid har en verdi som bør gi pensjonsopptjening.
For opptjening før 1. januar 2010 gjelder egne regler. Etter § 20-21 legges pensjonsgivende inntekt før denne datoen til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdningen per 1. januar 2010. Inntekten oppreguleres i forhold til grunnbeløpet for å sikre rettferdighet over tid.
For år med omsorgsarbeid tilføres pensjonsbeholdningen 18,1 % av et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet. Dette gjelder også for år før 1992 dersom omsorgsarbeid ble utført. For år med uførepensjon omregnes summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng til inntekt og legges til pensjonsbeholdningen. Dette sikrer at perioder med sykdom eller omsorg ikke svekker pensjonsgrunnlaget.
Disse overgangsreglene er viktige for å ivareta rettighetene til de som har hatt lange yrkeskarrierer før reformen trådte i kraft.
Det er mulig å ta ut alderspensjon før fylte 67 år, men det stilles krav. Etter § 19-11 må summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid. Ved vurderingen brukes satsen for minste pensjonsnivå med særskilt sats. Kun egen opptjening teller i vurderingen.
Ved gradert uttak forutsettes restpensjonen tatt ut ved 67 år. Dersom man mottar avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskudd, skal den livsvarige delen medregnes. Dette sikrer at tidlig uttak ikke fører til at pensjonen blir lavere enn et minimumsnivå.
For personer født mellom 1954 og 1962 gjelder særskilte overgangsregler. Etter § 19-15 og § 20-19 beregnes pensjonen delvis etter gamle og delvis etter nye regler. Andelen som beregnes etter den nye ordningen øker gradvis for yngre årskull.
Pensjonen kan justeres etter uttak dersom man fortsetter å tjene opp rettigheter. Etter § 19-13 og § 20-17 skal det beregnes ny basispensjon eller ny årlig pensjon dersom opptjening etter uttak gir høyere pensjon. Dette gjelder både ved hel og gradert pensjon.
Ved hel pensjon omregnes ny opptjening til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet. Ved gradert uttak tillegges økningen restpensjonen. Garantipensjon avkortes med 80 % av økningen i inntektspensjonen. Endringer i sivilstand kan også utløse omregning.
Dette systemet gjør at pensjonen kan vokse dersom man fortsetter å jobbe etter uttak, og sikrer fleksibilitet i pensjonssystemet.
For personer født i 1942 eller tidligere som hadde AFP frem til 67 år, gjelder egne regler. Etter § 19-18 skal beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon mellom 67 og 70 år være det samme som under AFP-perioden. Fra fylte 70 år ytes alderspensjon også på grunnlag av pensjonspoeng opptjent i AFP-perioden.
For personer født i 1943 og senere som fikk AFP før 2011, fastsetter departementet egne forskrifter. Dette viser hvordan AFP og alderspensjon er tett sammenvevd, og at overgangsregler er nødvendige for å sikre rettferdighet mellom ulike årskull.
For personer født mellom 1954 og 1962 beregnes pensjonen delvis etter gamle og delvis etter nye regler. Etter § 19-15 får personer født i 1954 9/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler og 1/10 etter nye. For hvert årskull reduseres andelen etter gamle regler med 1/10, slik at personer født i 1962 får 1/10 etter gamle og 9/10 etter nye regler.
Etter § 20-19 gjelder det motsatte: Andelen etter nye regler øker gradvis. Dette sikrer en jevn overgang mellom systemene og hindrer store forskjeller mellom nærliggende årskull.
Ved regulering av pensjonen legges den samlede pensjonen etter begge kapitler til grunn. Dette gjelder også ved vurdering av vilkår for tidlig uttak. På denne måten sikres en balansert overgang mellom gammel og ny ordning.
Omsorgsarbeid og uføretrygd gir pensjonsopptjening på linje med inntektsarbeid. Etter § 3-16 godskrives tre og et halvt pensjonspoeng for omsorg for barn under seks år eller pleie av syke og eldre. Dette gjelder fra fylte 17 til 69 år. Poengene reduseres dersom man samtidig har opptjent poeng gjennom arbeid.
For uføretrygd gjelder at man får godskrevet pensjonspoeng for de årene man mottar ytelsen, jf. § 3-12. Dette sikrer at sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke fører til lavere pensjon enn nødvendig.
Disse reglene reflekterer et viktig prinsipp i folketrygden: At også ubetalt arbeid og helsemessige utfordringer skal gi grunnlag for pensjon.
Pensjonspoeng beregnes ved å dele inntekt over grunnbeløpet på grunnbeløpet. Inntekt over 12G teller ikke, og bare en tredel av inntekt mellom 6G og 12G tas med (§ 3-13).
Inntekt før 2010 oppreguleres og legges til pensjonsbeholdningen per 1. januar 2010. Omsorgsarbeid og uføretrygd gir også opptjening i denne perioden (§ 20-21).
Ja, dersom pensjonen minst tilsvarer minste pensjonsnivå med full trygdetid. Kun egen opptjening teller i vurderingen (§ 19-11).
Ny opptjening kan gi høyere pensjon. Pensjonen omregnes årlig basert på ny opptjening (§ 19-13, § 20-17).
Omsorgsarbeid gir tre og et halvt pensjonspoeng per år, som kan kompensere for manglende inntektsopptjening (§ 3-16).
Disse får pensjonen beregnet delvis etter gamle og delvis etter nye regler, med gradvis overgang mellom systemene (§ 19-15, § 20-19).
Ønsker du hjelp med beregning av pensjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.