Kort svar: Pensjonsopptjening under arbeidsavklaringspenger (AAP) beregnes på grunnlag av din tidligere pensjonsgivende inntekt. Denne inntekten danner grunnlaget for både størrelsen på AAP og hvor mye som tilføres pensjonsbeholdningen din. Opptjeningen reguleres årlig i tråd med lønnsvekst og følger de samme prinsippene som annen pensjonsopptjening i folketrygden.
For mange som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) er det avgjørende å forstå hvordan dette påvirker pensjonsopptjeningen. Pensjonssystemet i Norge bygger på prinsippet om at all pensjonsgivende inntekt, inkludert ytelser som AAP, bidrar til pensjonsbeholdningen. Denne beholdningen danner grunnlaget for fremtidig alderspensjon. Reglene er fastsatt i folketrygdloven og sikrer at personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller redusert arbeidsevne, likevel får opptjening til pensjon. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan opptjening under AAP beregnes, hvilke regler som gjelder, og hvordan dette påvirker din fremtidige pensjon.
Grunnlaget for beregning av AAP fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 11-19. Dette innebærer at inntekten du hadde før arbeidsevnen ble redusert med minst 50 prosent, danner utgangspunktet. Dersom gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene gir et høyere grunnlag, legges dette til grunn i stedet. På denne måten sikres det at personer med varierende inntekt ikke taper unødvendig på å ha hatt et enkeltår med lavere inntekt.
Den pensjonsgivende inntekten reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet (G) frem til søknadstidspunktet. Det er også viktig å merke seg at inntekt over seks ganger grunnbeløpet i et kalenderår ikke regnes med i grunnlaget. Dette setter en øvre grense for hvor mye som kan gi opptjening under AAP.
Pensjonsbeholdningen bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening, jf. folketrygdloven § 20-4. Opptjeningen skjer på grunnlag av flere faktorer, blant annet pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, dagpenger, uføretrygd og omsorgsarbeid. Når du mottar AAP, regnes ytelsen som pensjonsgivende inntekt, og dermed tilføres pensjonsbeholdningen årlig opptjening.
Summen av årlig pensjonsopptjening kan ikke overstige 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet. Dette betyr at selv om du har hatt høy inntekt tidligere, er det satt en øvre grense for hvor mye som kan tilføres pensjonsbeholdningen hvert år.
Ved årets slutt oppreguleres pensjonsopptjeningen med lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen når fastsettingen av formues- og inntektsskatt er ferdig. Dette sikrer at opptjeningen holder tritt med den generelle lønnsutviklingen i samfunnet.
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. folketrygdloven § 20-18. Dette betyr at selv om du mottar AAP og ikke er i arbeid, vil opptjeningen din likevel øke i takt med lønnsutviklingen. Når pensjonen senere tas ut, reguleres den under utbetaling i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette gir en balansert utvikling som både tar hensyn til kjøpekraft og lønnsnivå i samfunnet.
For personer som mottar hel alderspensjon, sikrer loven at utbetalt pensjon aldri blir lavere enn satsen for garantipensjon eller minste pensjonsnivå. Differansen utbetales da som et tillegg. Dette er en viktig sikkerhetsmekanisme for å unngå at pensjonister faller under et visst inntektsnivå.
Etter at du har startet uttak av alderspensjon, kan ny opptjening fortsatt påvirke pensjonen din. Ifølge folketrygdloven §§ 19-13 og 20-17 skal pensjonsopptjening som tilføres etter uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet. Dette legges til pensjonen som allerede er under utbetaling.
Ved gradert uttak av pensjon tilføres opptjeningen restpensjonen, mens ved hel pensjon legges den direkte til utbetalingen. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen. Dette sikrer at økt opptjening gir reell effekt, men samtidig balanseres mot garantiytelser.
For opptjening før 2010 ble pensjonspoeng brukt som beregningsgrunnlag, jf. folketrygdloven §§ 3-12 og 3-13. Pensjonspoeng ble opptjent for hvert år med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. Etter 2010 er systemet endret til pensjonsbeholdning, men tidligere opptjening er omregnet og lagt inn i beholdningen, jf. § 20-21.
Dette betyr at dersom du har hatt inntekt eller mottatt ytelser som ga pensjonspoeng før 2010, er disse konvertert til beholdning og inngår i din totale pensjonsopptjening. På denne måten sikres kontinuitet i systemet, og ingen mister opptjening fra tidligere år.
Du kan ta ut alderspensjon helt eller delvis, jf. folketrygdloven § 20-14. Laveste uttaksgrad er 20 prosent, og pensjonen kan graderes i trinn på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Dersom du mottar uføretrygd, kan du kombinere dette med gradert alderspensjon, men summen av uføregrad og pensjonsgrad kan ikke overstige 100 prosent.
Dette gir fleksibilitet til å tilpasse pensjonsuttaket til egen livssituasjon. Deler av pensjonsbeholdningen som ikke tas ut, reguleres videre i samsvar med lønnsveksten, slik at du ikke taper på å vente med å ta ut hele pensjonen.
Ja, AAP regnes som pensjonsgivende inntekt og gir dermed opptjening til pensjonsbeholdningen (§ 20-4, § 11-19).
Grunnlaget fastsettes ut fra pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen ble redusert, eller gjennomsnittet av de tre siste årene dersom dette gir høyere grunnlag (§ 11-19).
Summen av årlig pensjonsopptjening kan ikke overstige 18,1 prosent av 7,1 ganger grunnbeløpet (§ 20-4).
Ny opptjening etter uttak regnes om til årlig pensjon og legges til pensjonen som allerede er under utbetaling (§ 19-13, § 20-17).
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, mens pensjon under utbetaling reguleres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst (§ 20-18).
Nei, AAP er en ytelse som gis før alderspensjon. Når du når pensjonsalder, går du over til alderspensjon.
Reglene for pensjonsopptjening under AAP kan være kompliserte, og det er viktig å sikre at du får den pensjonen du har rett på. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.