Kort svar: Pensjonspoeng for mottakere av uføretrygd beregnes på grunnlag av en antatt inntekt, eller videreføres fra tidligere fastsatte framtidige pensjonspoeng. Uføregrad og eventuelle tillegg spiller en avgjørende rolle for hvor mange poeng som godskrives hvert år.
I Norge er pensjonspoeng en sentral faktor for å fastsette tilleggspensjon og alderspensjon. For personer som mottar uføretrygd, gjelder det særlige regler for hvordan pensjonspoeng fastsettes og godskrives. Reglene er utformet for å sikre at uføretrygdede ikke taper pensjonsrettigheter på grunn av redusert arbeidsevne. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan pensjonspoeng beregnes for mottakere av uføretrygd, hvilke faktorer som påvirker opptjeningen, og hvordan ulike situasjoner – som gradert uføretrygd, omsorgsarbeid eller yrkesskade – spiller inn. Vi baserer oss på folketrygdloven kapittel 3 og 20, med særlig vekt på §§ 3-12 til 3-18 og § 20-7 a.
Pensjonspoeng er en beregningsfaktor som brukes til å fastsette tilleggspensjon i folketrygden (§ 3-12). Det finnes tre hovedtyper pensjonspoeng:
For uføretrygdede er det særlig de godskrevne pensjonspoengene som er avgjørende. Disse sikrer at man ikke mister pensjonsopptjening selv om man ikke lenger kan arbeide fullt ut. Pensjonspoengtallet fastsettes årlig, og det regnes bare med poengtall opp til 7,00 (§ 3-12).
Etter § 3-17 godskrives pensjonspoeng for hvert kalenderår en person mottar uføretrygd. Det finnes to hovedmåter å fastsette poengene på:
For unge uføre gjelder en særregel: dersom vilkårene i § 12-13 tredje ledd er oppfylt, skal pensjonspoengene minst tilsvare 3,50 per år (§ 3-17).
Uføregraden har stor betydning for hvor mange pensjonspoeng som faktisk godskrives. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, reduseres pensjonspoengene tilsvarende (§ 3-17). For eksempel vil en person med 50 prosent uføregrad få halvparten av de fastsatte pensjonspoengene. Unntaket gjelder for det året inntektsevnen ble varig nedsatt – da godskrives hele poengtallet.
Etter § 3-14 gjelder også spesielle regler for opptjening ved gradert uføretrygd. Her gjøres det et fradrag i pensjonsgivende inntekt tilsvarende den gjenværende arbeidsevnen, før pensjonspoeng beregnes. Summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng kan likevel ikke overstige 4,00 i et enkelt år.
For mottakere av uføretrygd gjelder også § 20-7 a, som regulerer pensjonsopptjening i den nye alderspensjonen. Her fastsettes en antatt inntekt som grunnlag for opptjening, og årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av denne inntekten. Det er noen viktige punkter å merke seg:
Dette systemet sikrer at uføretrygdede får en pensjonsopptjening som står i forhold til hva de kunne forventet å tjene dersom de ikke hadde blitt uføre.
Det finnes også regler som tar hensyn til omsorgsarbeid. Etter § 3-16 kan man godskrives 3,5 pensjonspoeng for år med omsorg for små barn eller pleie av syke og eldre. Disse poengene reduseres dersom man allerede har opptjent eller godskrevet pensjonspoeng samme år. Dette hindrer dobbel opptjening, men sikrer samtidig at omsorgsarbeid gir pensjonsrettigheter.
For år før 2010 gjelder § 20-21, som regulerer hvordan opptjening omregnes til pensjonsbeholdning. Her omregnes summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng til inntekt, som deretter tilføres pensjonsbeholdningen.
Ved uførhet som skyldes yrkesskade, gjelder særregler i § 3-18. Her får man blant annet beholde full grunnpensjon og tilleggspensjon selv om man har mindre enn 40 års trygdetid eller poengår. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet omregnes til pensjonspoeng, og dette poengtallet legges til grunn dersom det gir et bedre resultat enn sluttpoengtallet. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, reduseres pensjonen tilsvarende.
For å illustrere kan vi se på et eksempel: En person med en antatt inntekt på 6 ganger grunnbeløpet vil få pensjonspoeng beregnet etter § 3-13. Dersom vedkommende har 100 prosent uføregrad, godskrives hele poengtallet. Har personen 50 prosent uføregrad, godskrives halvparten. Dersom vedkommende samtidig har hatt omsorgsarbeid, kan dette gi ytterligere poeng, men samlet sett kan summen ikke overstige de fastsatte grensene (maks 7,00 poeng per år).
Antatt inntekt fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden (§ 12-11), men med et tak på 12 ganger grunnbeløpet (§ 3-17) eller 7,1 ganger grunnbeløpet (§ 20-7 a).
Da reduseres pensjonspoengene tilsvarende uføregraden. For eksempel gir 50 prosent uføregrad halvparten av de fastsatte pensjonspoengene (§ 3-17).
Ja, men poengene reduseres dersom du allerede har opptjent eller godskrevet pensjonspoeng samme år (§ 3-16).
Unge uføre har rett til minst 3,50 pensjonspoeng per år (§ 3-17), og minst 4,5 ganger grunnbeløpet som antatt inntekt i ny alderspensjon (§ 20-7 a).
Opptjening gis til og med det året du fyller 61 år (§ 20-7 a).
Inntekt kan påvirke både uføretrygden og pensjonspoengene. Det finnes grenser for hvor mye man kan tjene før uføretrygden reduseres (§ 12-14).
Ønsker du hjelp til å forstå hvordan reglene slår ut i din situasjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.