Kort svar: Har du kombinerte inntekter som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, eller i tillegg som frilanser, beregnes sykepenger hovedsakelig etter reglene for arbeidstakere. Inntektene fastsettes enten etter aktuell månedsinntekt eller pensjonsgivende årsinntekt, og det er egne regler for differansen. Dette sikrer at både lønnsinntekt og næringsinntekt tas hensyn til ved sykdom.
Innledning: Mange i Norge kombinerer ulike inntektskilder, for eksempel fast ansettelse med egen virksomhet eller frilansoppdrag. Når sykdom oppstår, kan det være uklart hvordan sykepenger beregnes når man har flere inntektsgrunnlag. Folketrygdloven kapittel 8 gir detaljerte regler for hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes i slike tilfeller. Denne artikkelen forklarer hvordan beregningen skjer, hvilke regler som gjelder for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere, og hvordan kombinasjoner av disse håndteres. Vi ser også på særregler for graderte sykepenger, inntektsgrenser og hvordan grunnlaget fastsettes ved skjønn. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig forklaring på hvordan sykepenger beregnes når du har kombinerte inntekter.
Ifølge folketrygdloven § 8-41 gjelder det spesielle regler for personer som både har inntekt som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende. Hovedregelen er at sykepenger ytes etter bestemmelsene for arbeidstakere (§§ 8-15 til 8-33). Dette innebærer at arbeidstakerinntekten danner utgangspunktet for beregningen. Sykepengegrunnlaget fastsettes på årsbasis etter to alternative metoder:
Differansen mellom inntekt etter alternativ b og alternativ a behandles etter reglene for selvstendig næringsdrivende (§ 8-34). Dette betyr at dersom du har høyere inntekt som selvstendig næringsdrivende enn det som fremgår av aktuell månedsinntekt, vil denne delen beregnes etter særreglene for næringsdrivende. På denne måten sikrer loven at begge inntektskilder blir hensyntatt, men med ulike beregningsmetoder.
For personer som kombinerer alle tre inntektsformer – arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser – reguleres dette av folketrygdloven § 8-43. Også her ytes sykepenger etter reglene for arbeidstakere. Sykepengegrunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i § 8-41, men med en viktig presisering:
Dette innebærer at frilansinntekt behandles på samme måte som arbeidstakerinntekt, mens næringsinntekt vurderes etter årsinntekt. Denne kombinasjonen kan gi et mer sammensatt beregningsgrunnlag, men sikrer at alle inntektskilder blir vurdert på en rettferdig måte.
Folketrygdloven § 8-10 fastslår at sykepenger ytes etter et fastsatt sykepengegrunnlag. Det er flere viktige hovedregler:
Bestemmelsene om hvordan grunnlaget fastsettes varierer etter inntektsform: §§ 8-28 til 8-30 for arbeidstakere, § 8-35 for selvstendig næringsdrivende, § 8-38 for frilansere, §§ 8-40 til 8-43 for kombinerte inntekter, og § 8-47 for midlertidig ute av arbeid. Dette viser at loven har et detaljert system for å sikre korrekt beregning uansett inntektsform.
For arbeidstakere fastsettes sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell månedsinntekt, jf. § 8-28. Denne beregnes ut fra gjennomsnittlig arbeidsinntekt rapportert til a-ordningen i de siste tre månedene før arbeidsuførhet. Dersom arbeidsforholdet har vart kortere, brukes den perioden som faktisk foreligger. Har arbeidstakeren fått varig lønnsendring, legges inntekten etter lønnsendringen til grunn.
Etter § 8-30 fastsettes sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger ut fra aktuell månedsinntekt omregnet til årsinntekt. Dersom denne avviker mer enn 25 % fra rapportert inntekt de siste tolv månedene, fastsettes grunnlaget ved skjønn. Dette sikrer at sykepengegrunnlaget reflekterer reell inntekt, også når rapporteringen er mangelfull eller uriktig.
For selvstendig næringsdrivende fastsettes sykepengegrunnlaget etter § 8-35. Her skal grunnlaget svare til den pensjonsgivende årsinntekten, beregnet som gjennomsnittet av de tre siste årene. Inntekten reguleres i samsvar med grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet. Det er også en begrensning: kun en tredel av inntekt mellom 6G og 12G tas med, og inntekt over 12G holdes helt utenfor.
Dersom virksomheten har endret seg varig, og dette gir mer enn 25 % avvik fra beregnet inntekt, fastsettes grunnlaget ved skjønn. Dette gjelder også for personer som nylig har blitt yrkesaktive. Reglene er laget for å gi et mest mulig realistisk bilde av inntektsgrunnlaget, samtidig som de hindrer at midlertidige svingninger gir urimelige utslag.
Folketrygdloven § 8-13 åpner for graderte sykepenger dersom arbeidsevnen er redusert med minst 20 %. Dette betyr at man kan kombinere delvis arbeid og delvis sykepenger. Størrelsen på sykepengene beregnes ut fra reduksjon i arbeidstid og/eller inntektstap. Dette er særlig relevant for personer med kombinerte inntekter, da man kan være delvis arbeidsfør i én inntektskilde, men helt ute av stand til å jobbe i en annen. Reglene gir dermed fleksibilitet og tilpasser ytelsen til den faktiske arbeidsevnen.
Et viktig vilkår for å ha rett til sykepenger er at inntektsgrunnlaget utgjør minst 50 % av grunnbeløpet (G), jf. § 9-3. Dette kravet gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiver, men er avgjørende for sykepenger fra trygden. Samtidig gjelder det en øvre grense på 6G for sykepengegrunnlaget (§ 8-10). Dette betyr at selv om du har høyere inntekt, vil sykepenger ikke beregnes ut over denne grensen. For selvstendig næringsdrivende gjelder i tillegg særregler om delvis medregning av inntekt mellom 6G og 12G (§ 8-35).
Da beregnes sykepenger etter reglene for arbeidstakere, men differansen mellom årsinntekt og månedsinntekt behandles etter reglene for selvstendig næringsdrivende (§ 8-41).
Frilansinntekt behandles som arbeidstakerinntekt, og fastsettes etter aktuell månedsinntekt. Næringsinntekt fastsettes etter årsinntekt (§ 8-43).
Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet (6G), jf. § 8-10.
Ja, dersom inntekten avviker mer enn 25 % fra rapportert inntekt, eller ved varige endringer i arbeidssituasjonen, fastsettes grunnlaget ved skjønn (§§ 8-30 og 8-35).
Det er sykepenger ved delvis arbeidsuførhet, når arbeidsevnen er redusert med minst 20 %. Ytelsen beregnes ut fra faktisk inntektstap (§ 8-13).
Du må ha et sykepengegrunnlag på minst 50 % av grunnbeløpet (G), jf. § 9-3.
Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.