Kort svar: Tilleggspensjon beregnes ut fra tidligere pensjonsgivende inntekt, uttrykt i pensjonspoeng, og antall poengår. Full tilleggspensjon krever minst 40 poengår, men det finnes særregler for eldre årskull og for uføre. Beregningen skjer etter faste prosentsatser av grunnbeløpet (G) og justeres etter når poengårene er opptjent.
Innledning: Tilleggspensjon er en sentral del av alderspensjonen i folketrygden. Den bygger på inntekten du har hatt gjennom yrkeslivet, og hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng. Reglene er detaljerte og varierer avhengig av fødselsår, opptjeningstid og eventuelle særordninger. For å forstå hvordan tilleggspensjonen beregnes, må man se på både grunnbeløpet (G), sluttpoengtallet og antall poengår. I denne artikkelen forklarer vi hvordan beregningen skjer, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan spesielle situasjoner som AFP, uførhet eller gjenlevenderettigheter påvirker pensjonen.
Tilleggspensjon er en ytelse i folketrygden som beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt. Inntekten omregnes til pensjonspoeng, og summen av disse over årene danner grunnlaget for sluttpoengtallet (§ 3-8). For å ha rett til tilleggspensjon må man ha minst fem poengår. Full tilleggspensjon krever 40 poengår, men dersom man har færre, reduseres pensjonen forholdsmessig. Dette innebærer at både inntektsnivå og antall år med opptjening er avgjørende for pensjonsnivået.
Opptjeningen skjer ved at årlig inntekt omregnes til pensjonspoeng. Disse poengene summeres opp gjennom yrkeslivet, og sluttpoengtallet beregnes som et gjennomsnitt av de beste årene. Tilleggspensjonen blir dermed en direkte refleksjon av både hvor mye og hvor lenge man har arbeidet. Reglene sikrer at de som har hatt høy og stabil inntekt over mange år, får en høyere tilleggspensjon enn de som har hatt lavere inntekt eller færre opptjeningsår.
Selve beregningen av tilleggspensjon skjer etter faste prosentsatser av grunnbeløpet (G), og er avhengig av når poengårene er opptjent (§ 3-8):
Alle poengår før 1992 tas med, mens antall poengår etter 1991 reduseres dersom det samlede antallet overstiger 40. Dette sikrer at ingen får uttelling for mer enn 40 poengår totalt. Beregningsmodellen gjør at både tidspunktet for opptjeningen og antall år spiller en avgjørende rolle for pensjonsnivået.
For personer født før 1937 gjelder særregler som gjør at kravet til antall poengår for full tilleggspensjon er lavere (§ 3-9):
For disse årskullene beregnes tilleggspensjonen på grunnlag av opptil 4 pensjonspoeng per år. Dersom poengtallet overstiger 4, beregnes overskytende etter de vanlige reglene i § 3-8. I tillegg kreves minst 10 års trygdetid før 1967, med gradvis reduksjon for de som er født etter 1927. Disse særreglene ble innført for å sikre en rimelig pensjon til eldre generasjoner som ikke hadde like mange år til å tjene opp pensjonspoeng.
For personer med lav opptjening finnes det en sikkerhetsventil i form av pensjonstillegg (§ 19-9). Dersom tilleggspensjonen er lav, beregnes et pensjonstillegg basert på basispensjonen (§ 19-5) og minste pensjonsnivå (§ 19-8). Dette sikrer at alle pensjonister får en viss minsteytelse, uavhengig av inntektsnivået i yrkeslivet.
Ved uttak før eller ved 67 år brukes minste pensjonsnivå som gjelder på det tidspunktet. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres nivået med lønnsveksten frem til uttakstidspunktet. Pensjonstillegget justeres også ved gradert pensjon, slik at det samsvarer med uttaksgraden. Ordningen sørger for at ingen faller helt utenfor pensjonssystemet, selv med lav opptjening.
For personer født i 1942 eller tidligere som hadde AFP med statstilskudd frem til fylte 67 år, gjelder egne regler (§ 19-18). I disse tilfellene skal beregningsgrunnlaget for tilleggspensjonen mellom 67 og 70 år være det samme som under AFP-perioden. Etter fylte 70 år beregnes tilleggspensjonen også på grunnlag av pensjonspoeng opptjent i AFP-perioden.
For personer født i 1943 eller senere, som fikk AFP før 2011, fastsetter departementet egne forskrifter for beregningsgrunnlaget. Dette viser hvordan overgangsordninger og reformer i pensjonssystemet har skapt ulike regler for forskjellige årskull.
Personer født mellom 1923 og 1940 som ble uføre i ung alder, har rett til en garantert tilleggspensjon (§ 3-22). Dette gjelder dersom inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten før fylte 24 eller 26 år, avhengig av fødselsår. Pensjonen beregnes da etter et fastsatt sluttpoengtall, som varierer fra 1,60 til 3,30 avhengig av fødselsår.
Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres også den garanterte tilleggspensjonen tilsvarende. Tilleggspensjon som er opptjent etter vanlige regler, trekkes fra den garanterte ytelsen. Ordningen sikrer at unge uføre ikke blir stående uten en rimelig pensjon, selv om de ikke har hatt mulighet til å opptjene poengår gjennom arbeid.
En gjenlevende ektefelle kan ha rett til tilleggspensjon basert på den avdødes opptjening (§ 3-23). Hovedregelen er at gjenlevende får 55 % av den tilleggspensjonen som den avdøde ville hatt. Dersom den gjenlevende selv er alderspensjonist, beregnes pensjonen på grunnlag av det gunstigste alternativet:
Dette sikrer at gjenlevende ektefeller ikke mister all pensjonsopptjening ved dødsfall, men får en ytelse som reflekterer både egen og avdødes opptjening.
Tilleggspensjonen inngår i basispensjonen (§ 19-5), som fastsettes på uttakstidspunktet. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år, forutsatt at summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg minst tilsvarer minste pensjonsnivå (§ 19-11). Uttaket kan graderes i trinn på 20 %, og restpensjon bygges opp for den delen som ikke tas ut (§ 19-10).
Etter at pensjonsuttaket har startet, kan pensjonen omregnes dersom man opptjener nye pensjonspoeng eller får økt trygdetid (§ 19-13). Dette gir en dynamisk ordning der pensjonen kan øke over tid dersom man fortsetter å arbeide etter uttak. Omregningen skjer årlig, basert på fastsatt skatt for det aktuelle året.
Et poengår er et år der man har opptjent pensjonspoeng basert på pensjonsgivende inntekt. Antall poengår avgjør hvor stor tilleggspensjonen blir (§ 3-8).
Du må ha minst fem poengår for å få tilleggspensjon. Full tilleggspensjon krever 40 poengår, men særregler gjelder for eldre årskull (§ 3-8 og § 3-9).
Dersom du har lav opptjening, kan du få et pensjonstillegg som sikrer deg en minsteytelse (§ 19-9).
Ja, det er mulig å ta ut pensjon fra 62 år, men bare dersom summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg minst tilsvarer minste pensjonsnivå (§ 19-11).
For enkelte årskull beregnes tilleggspensjonen i en periode på grunnlag av AFP, før den senere justeres etter vanlige regler (§ 19-18).
Ja, dersom du fortsetter å arbeide og opptjener nye pensjonspoeng, kan pensjonen omregnes og økes (§ 19-13).
Ønsker du hjelp til å forstå hvordan din tilleggspensjon beregnes, eller vurderer du å ta ut pensjon tidlig? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.