Kort svar: Du får oversikt over opptjening og poengår ved å se på hvor mange pensjonspoeng du har opptjent eller fått godskrevet gjennom arbeid, omsorgsarbeid eller trygdeytelser. Hvert år med pensjonspoeng teller som et poengår, og dette registreres hos NAV.
I folketrygden er pensjonspoeng og poengår sentrale begreper for å beregne tilleggspensjon. Pensjonspoeng viser hvor mye du har tjent opp i forhold til grunnbeløpet, mens poengår viser hvor mange år du har hatt slik opptjening. Reglene er detaljerte og fastsatt i folketrygdloven kapittel 3. For å forstå hvordan du kan følge med på din egen opptjening, er det viktig å vite hvordan poengene beregnes, hva som teller som poengår, og hvordan omsorgsarbeid eller trygdeytelser kan gi deg godskrevne poeng. Denne artikkelen gir deg en grundig oversikt over hvordan systemet fungerer, og hvordan du kan sikre at du har kontroll over din pensjonsopptjening.
Pensjonspoeng er en beregningsfaktor som brukes for å fastsette tilleggspensjon i folketrygden (§ 3-12). Poengene gjenspeiler hvor mye pensjonsgivende inntekt du har hatt i forhold til grunnbeløpet (G). For å få pensjonspoeng må inntekten overstige grunnbeløpet i et kalenderår (§ 3-13). Dette betyr at personer med lavere inntekt enn G i et år ikke opptjener poeng det året.
Det finnes flere typer pensjonspoeng:
Det fastsettes et poengtall for hvert år du har opptjent eller fått godskrevet poeng. Summen av disse danner grunnlaget for tilleggspensjonen, men det regnes bare med poengtall opp til 7,00 (§ 3-12).
Reglene for beregning av pensjonspoeng er fastsatt i § 3-13. Utgangspunktet er at den delen av inntekten som overstiger grunnbeløpet, deles på grunnbeløpet. Dersom grunnbeløpet endres i løpet av året, brukes et gjennomsnittlig grunnbeløp.
Det er imidlertid grenser for hvor mye inntekt som teller med:
Poengtallet fastsettes med to desimaler. Dette sikrer en presis beregning, men samtidig en øvre grense for hvor mye høy inntekt kan påvirke pensjonsopptjeningen. På denne måten balanseres systemet slik at det gir en viss utjevning mellom ulike inntektsnivåer.
Et poengår er et kalenderår etter 1966 der du har opptjent eller fått godskrevet pensjonspoeng (§ 3-10). Det betyr at selv om du ikke har hatt inntekt, kan du likevel få poengår dersom du har mottatt uføretrygd eller utført omsorgsarbeid som gir rett til godskriving av poeng.
Antall poengår er viktig fordi det påvirker hvor mye tilleggspensjon du får. Jo flere år med opptjening, desto høyere blir pensjonsgrunnlaget. Dette gjør at både arbeid, omsorg og trygdeytelser kan bidra til å sikre en stabil pensjonsopptjening over tid.
Folketrygdloven § 3-16 gir regler om godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid. Dette gjelder i to hovedtilfeller:
Godskriving kan gis fra det året du fyller 17 år til og med det året du fyller 69 år. Dersom du samtidig har opptjent poeng gjennom arbeid eller mottatt uføretrygd, reduseres omsorgspoengene tilsvarende (§ 3-16).
Alle opptjente og godskrevne pensjonspoeng registreres hos NAV. Dette inkluderer både inntektsbaserte poeng, framtidige poeng for gjenlevende ektefelle og poeng for omsorgsarbeid eller uføretrygd. Hvert år fastsettes et poengtall, og summen av disse danner grunnlaget for tilleggspensjonen (§ 3-12).
For å få oversikt over din egen opptjening kan du logge inn på NAVs nettsider og se din pensjonsopptjening. Der finner du en oversikt over både poengår og opptjente poeng. Dette gir deg mulighet til å planlegge fremtidig pensjon og vurdere om du bør ta grep for å sikre flere poengår.
Å ha oversikt over opptjening og poengår er avgjørende for å forstå hva du kan forvente i pensjon. Antall poengår og størrelsen på pensjonspoengene påvirker direkte størrelsen på tilleggspensjonen. Dersom du har hull i opptjeningen, kan dette gi lavere pensjon. Samtidig kan omsorgsarbeid eller uføretrygd bidra til å fylle opp poengår som ellers ville stått tomme.
Ved å følge med på registreringen hos NAV kan du oppdage eventuelle feil eller mangler i tide. Dette gir deg mulighet til å klage eller be om korrigeringer dersom noe ikke stemmer. En god oversikt gjør det også enklere å planlegge økonomien din frem mot pensjonsalder.
Pensjonspoeng viser hvor mye du har tjent opp i forhold til grunnbeløpet, mens poengår viser hvor mange år du har hatt slik opptjening (§ 3-10 og § 3-12).
Ja, du kan få godskrevne pensjonspoeng dersom du mottar uføretrygd (§ 3-17) eller utfører omsorgsarbeid (§ 3-16).
Det regnes bare med pensjonspoengtall opp til 7,00 per år (§ 3-12).
Inntekt over 12 ganger grunnbeløpet teller ikke med, og av inntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet tas bare en tredel med (§ 3-13).
Du kan logge inn på NAVs nettsider for å se en oppdatert oversikt over dine opptjente og godskrevne poengår.
Ja, men omsorgspoengene reduseres dersom du samtidig har opptjent poeng gjennom arbeid eller mottatt uføretrygd (§ 3-16).
Vil du sikre at du har full oversikt over din pensjonsopptjening? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.