Kort svar: Ved skilsmisse kan pensjon i noen tilfeller deles eller gi rettigheter til den tidligere ektefellen. Reglene er strenge og avhenger blant annet av ekteskapets varighet, om dere hadde felles barn og om dødsfall skjer innen fem år etter skilsmissen. Folketrygdloven regulerer hvordan alderspensjon og tilleggspensjon beregnes i slike tilfeller.
Skilsmisse reiser ofte spørsmål om økonomisk trygghet, og pensjon er en viktig del av dette. Mange lurer på hvordan pensjonsrettigheter påvirkes når ekteskapet tar slutt. Folketrygdloven har detaljerte regler som avgjør om en tidligere ektefelle kan ha krav på pensjon etter skilsmisse, og hvordan alderspensjon beregnes dersom en av partene dør. I denne artikkelen går vi gjennom hovedreglene for deling av pensjon ved skilsmisse, med utgangspunkt i folketrygdloven. Vi ser på vilkår, beregning av ytelser, unntak og hva som skjer ved endringer i sivilstand. Målet er å gi deg en oversiktlig og trygg forståelse av hvordan pensjon håndteres i slike situasjoner.
Folketrygdloven § 19-16 regulerer hvordan alderspensjon kan tilfalle en gjenlevende ektefelle eller en tidligere ektefelle etter skilsmisse. For at en skilt person skal kunne få rett til alderspensjon etter den avdøde, må flere vilkår være oppfylt:
Det finnes også unntak dersom den skilte var helt eller delvis forsørget av bidrag fra den avdøde. I slike tilfeller kan retten til pensjon vurderes selv om det har gått mer enn fem år siden skilsmissen. Ved vurderingen legges det vekt på ekteskapets varighet og alderen til den gjenlevende skilte. Dette viser at loven søker å ivareta økonomisk trygghet for den som kan ha vært økonomisk avhengig av sin tidligere ektefelle (§ 19-16).
For gjenlevende ektefelle gjelder egne vilkår. Man må ha vært gift i minst fem år, hatt barn med avdøde, eller hatt omsorg for avdødes barn i minst fem år. Disse reglene gjelder også for tidligere ektefeller, men med strengere krav til ekteskapets varighet. Dersom den gjenlevende gifter seg på nytt, faller retten til pensjon som gjenlevende bort, og man får pensjon kun basert på egen opptjening (§ 19-16, § 17 A-5).
Dette innebærer at skilsmisse ikke automatisk gir rett til pensjon fra tidligere ektefelle. Retten er betinget av både tidsrammer og familiesituasjon. Reglene er laget for å balansere hensynet til den gjenlevendes økonomiske trygghet og prinsippet om at pensjon i hovedsak er en personlig opptjent rettighet.
Grunnpensjonen beregnes på grunnlag av den avdødes trygdetid dersom den er lengre enn den gjenlevendes (§ 19-16). Tilleggspensjonen beregnes etter § 3-23, hvor den gjenlevende kan få 55 % av summen av egen tilleggspensjon og den avdødes opptjening. Dette gir en viss økonomisk kompensasjon, men er begrenset sammenlignet med full pensjonsrett.
Hvis den gjenlevende allerede mottok alderspensjon på dødsfallstidspunktet, skal både grunnpensjon og tilleggspensjon omregnes. Dette sikrer at pensjonen reflekterer de nye rettighetene som gjenlevende. Reglene viser at pensjonsberegningen er dynamisk og tilpasses endringer i livssituasjonen.
I noen tilfeller kan en pensjonist gi avkall på sin egen alderspensjon dersom ektefellen har lengre trygdetid og mottar pensjon eller uføretrygd (§ 19-17). Da fastsettes ektefellens ytelser etter reglene for forsørgerpensjon. Dette kan være gunstig dersom det gir høyere samlet pensjon for husholdningen. Dersom avkallet senere trekkes tilbake, beregnes pensjonen som om man hele tiden hadde mottatt alderspensjon. Dette er en viktig regel for ektefeller som ønsker å optimalisere pensjonsutbetalingene.
Folketrygdloven har detaljerte regler for omregning av pensjon ved endringer i sivilstand eller pensjonsgrad. Ved skilsmisse, nytt ekteskap eller dødsfall kan pensjonen bli justert (§ 20-17). Dersom pensjonsgraden endres, gjøres inntektspensjonen om til pensjonsbeholdning og beregnes på nytt (§ 20-16). Dette sikrer at pensjonen alltid reflekterer den faktiske situasjonen.
Levealdersjustering (§ 20-12) betyr at pensjonen justeres i tråd med forventet levealder i befolkningen. Dette gjelder uavhengig av skilsmisse, men påvirker hvordan pensjonen beregnes ved uttak. Samlet sett viser dette at pensjonssystemet er fleksibelt, men også komplekst, og at endringer i livssituasjonen får direkte konsekvenser for pensjonsutbetalingene.
For de som ikke har rett til tilleggspensjon, kan særtillegg gis (§ 3-3). Dette gjelder imidlertid ikke for personer født etter 1943 som får alderspensjon etter 2010. Særtillegget er behovsprøvd og avhenger av trygdetid. Dersom man lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon, kan særtillegget reduseres. Dette viser at systemet er utformet for å sikre et minimumsnivå av pensjon, men uten å gi dobbel kompensasjon.
Ved yrkesskade gjelder egne regler (§ 19-20), hvor minste pensjonsnivå ikke reduseres selv om trygdetiden er kortere enn 40 år. Dette er et unntak som ivaretar de som har fått redusert arbeidsevne på grunn av skade i arbeid.
Dersom en gjenlevende eller skilt person gifter seg på nytt, faller retten til pensjon som gjenlevende bort (§ 17 A-5). Man får da pensjon kun basert på egen opptjening. Dette er en viktig regel å være klar over, da mange tror at retten til gjenlevendepensjon varer livet ut. Unntak finnes dersom det nye ekteskapet oppløses ved skilsmisse innen to år, eller dersom den nye ektefellen dør. Da kan retten til gjenlevendepensjon gjenopptas.
Kun dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år med felles barn, og dødsfallet skjer innen fem år etter skilsmissen (§ 19-16).
Da faller retten til gjenlevendepensjon bort, og du får pensjon kun basert på egen opptjening (§ 17 A-5).
Ja, dersom ektefellen har lengre trygdetid og mottar pensjon, kan du gi avkall på din egen pensjon (§ 19-17).
Tilleggspensjonen beregnes som 55 % av summen av din egen tilleggspensjon og den avdødes opptjening (§ 3-23).
Da omregnes grunnpensjon og tilleggspensjon for å reflektere de nye rettighetene (§ 19-16).
Særtillegg kan gis dersom du ikke har rett til tilleggspensjon, men gjelder ikke for personer født etter 1943 som får alderspensjon etter 2010 (§ 3-3).
Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand dersom du står i en skilsmisse og lurer på hvordan pensjon påvirkes.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.