Kort svar: Egenmelding gir arbeidstakere mulighet til å melde fra om sykdom uten legeerklæring i inntil tre kalenderdager om gangen. Disse dagene teller som sykepengedager og inngår i arbeidsgiverperioden. Dersom fraværet varer lenger, kreves legeerklæring for å beholde retten til sykepenger.
Innledning: Egenmelding er en viktig ordning i norsk arbeidsliv som gir arbeidstakere fleksibilitet ved kortvarig sykdom. Samtidig er det strenge regler for hvor mange dager egenmelding kan brukes, hvordan de teller mot sykepengedager, og når legeerklæring må fremlegges. Reglene er nedfelt i folketrygdloven, og både arbeidstakere og arbeidsgivere bør ha god kjennskap til hvordan egenmelding påvirker retten til sykepenger. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hvordan egenmelding fungerer, hvilke begrensninger som gjelder, og hvordan dette spiller inn på det totale antallet sykepengedager man kan ha.
I folketrygdloven § 8-23 defineres egenmelding som arbeidstakerens melding til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade, uten å legge frem legeerklæring. Dette gir arbeidstakeren rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden, forutsatt at vilkårene i §§ 8-24 til 8-27 er oppfylt. Egenmelding kan gis både skriftlig og muntlig, og gjelder som dokumentasjon for sykefravær i arbeidsgiverperioden.
Ordningen er ment å forenkle prosessen ved kortvarig sykdom, slik at arbeidstakeren slipper å oppsøke lege for korte fravær. Samtidig er det klare rammer for hvor lenge egenmelding kan brukes, og arbeidsgiver kan kreve legeerklæring dersom fraværet varer utover de fastsatte grensene.
Etter folketrygdloven § 8-24 kan egenmelding brukes i opptil tre kalenderdager om gangen. Arbeidsgiver kan imidlertid velge å gi utvidet rett til egenmelding utover tre dager, men dette må drøftes med de tillitsvalgte. Dersom arbeidstakeren blir syk på nytt innen 16 kalenderdager, regnes tidligere egenmeldingsdager med i det nye fraværet.
Det betyr at egenmeldingsdagene ikke er uavhengige av hverandre, men kan akkumuleres dersom sykefraværene ligger tett. Dette kan ha stor betydning for hvor raskt arbeidsgiver kan kreve legeerklæring. Dersom fraværet varer utover egenmeldingsdagene, må arbeidstakeren fremlegge legeerklæring for å beholde retten til sykepenger.
Alle egenmeldingsdager teller som sykepengedager innenfor arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er normalt de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Dersom arbeidstakeren ikke leverer legeerklæring etter at egenmeldingsdagene er brukt opp, faller retten til sykepenger bort for den perioden. Dette følger av § 8-24 fjerde ledd.
Det er viktig å merke seg at fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, regnes som en hel egenmeldingsdag. Dette kan føre til at antallet egenmeldingsdager raskere blir brukt opp enn det arbeidstakeren kanskje forventer.
Når egenmeldingsdagene er brukt opp, må arbeidstakeren levere legeerklæring for å beholde retten til sykepenger. Dersom dette ikke skjer, mister arbeidstakeren retten til sykepenger for egenmeldingsperioden. Unntak gjelder dersom arbeidstakeren har vært forhindret fra å oppsøke lege, men kan dokumentere at arbeidsuførheten startet tidligere (§ 8-24 fjerde ledd).
Dette betyr at egenmelding kun fungerer som en midlertidig dokumentasjon. For lengre sykefravær er legeerklæring alltid nødvendig.
Ja, i visse tilfeller kan arbeidsgiver nekte bruk av egenmelding. Etter § 8-25 kan arbeidsgiver nekte retten dersom turnusordninger, reiseruter eller lignende gjør det umulig for arbeidstaker å møte på jobb umiddelbart etter sykefravær. Videre kan arbeidsgiver etter § 8-27 ta fra en arbeidstaker retten til å bruke egenmelding dersom vedkommende har hatt minst fire egenmeldte fravær i løpet av 12 måneder, eller dersom det er rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom.
En slik beslutning må vurderes på nytt etter seks måneder, og arbeidstakeren skal alltid få mulighet til å uttale seg før arbeidsgiver fatter beslutningen.
Folketrygdloven § 8-12 fastsetter at retten til sykepenger fra trygden opphører etter 248 eller 250 dager i løpet av tre år, avhengig av arbeidstakerens status. Egenmeldingsdager teller som en del av disse sykepengedagene, ettersom de inngår i arbeidsgiverperioden. Dersom trygden yter sykepenger fra første dag, kan det gis opptil 260 dager.
Dette betyr at egenmeldingsdager ikke er «ekstra» dager, men inngår i den totale kvoten av sykepengedager. Etter 26 uker med full arbeidsførhet kan arbeidstakeren imidlertid få ny rett til sykepenger, inkludert nye egenmeldingsdager.
Egenmelding gjelder ikke bare ved egen sykdom, men også ved barns sykdom. Etter § 9-7 kan arbeidstakeren bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager når barnet eller barnepasseren er syk. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve legeerklæring. Også her teller egenmeldingsdagene som en del av omsorgspengedagene, og de påvirker dermed hvor mange dager man totalt kan bruke i løpet av året.
Egenmelding er en fleksibel ordning, men den har klare begrensninger. Den kan brukes i inntil tre kalenderdager, og dagene teller som sykepengedager. Dersom fraværet varer lenger, kreves legeerklæring. Arbeidsgiver kan i visse tilfeller nekte bruk av egenmelding eller trekke tilbake retten dersom den misbrukes. Totalt sett inngår egenmeldingsdager i den samlede kvoten på 248–260 sykepengedager i løpet av tre år.
Du kan bruke egenmelding i opptil tre kalenderdager om gangen. Arbeidsgiver kan gi utvidet rett, men dette må avtales.
Ja, egenmeldingsdager teller som sykepengedager innenfor arbeidsgiverperioden.
Da mister du retten til sykepenger for den perioden, med mindre du kan dokumentere at du var forhindret fra å oppsøke lege.
Ja, dersom du har hatt minst fire egenmeldte fravær på 12 måneder, eller dersom det er rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom.
Ja, du kan bruke egenmelding i opptil tre dager ved barns sykdom. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve legeerklæring.
Du kan ha opptil 248–260 sykepengedager i løpet av tre år, avhengig av situasjonen. Egenmeldingsdager inngår i denne kvoten.
Trenger du hjelp til å forstå reglene om egenmelding og sykepenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.