Kort svar: Formue og kapitalinntekt påvirker ikke uføretrygden direkte. Det er kun pensjonsgivende inntekt som kan føre til reduksjon av uføretrygden. Kapitalinntekter som renter, utbytte eller gevinst ved salg av eiendeler regnes ikke som pensjonsgivende inntekt, og dermed reduseres ikke uføretrygden på grunn av slike inntekter.
Uføretrygd er en sentral ytelse i folketrygden som skal sikre inntekt til personer som har fått varig nedsatt arbeidsevne. Mange lurer på hvordan formue og kapitalinntekt spiller inn på retten til uføretrygd. Svaret er at uføretrygden i hovedsak reguleres av pensjonsgivende inntekt, ikke av formue eller kapitalinntekt. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hvordan uføretrygden beregnes, hvordan inntektsgrenser fungerer, og hvorfor kapitalinntekt ikke reduserer ytelsen. Vi ser også på viktige regler om etteroppgjør, minsteytelser og samordning med andre ytelser.
Uføretrygd er en ytelse som gis til personer som har fått varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte. Etter folketrygdloven § 12-7 er det et vilkår at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når kravet settes fram, er det tilstrekkelig med 40 prosent nedsatt inntektsevne. Vurderingen skjer ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførhet, og det tas hensyn til alder, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter.
Uføregraden fastsettes etter § 12-10. Dersom hele inntektsevnen er tapt, settes uføregraden til 100 prosent. Dersom bare deler av inntektsevnen er tapt, graderes uføretrygden i trinn på fem prosentpoeng. Uføretrygden kan også graderes ned dersom man har restarbeidsevne.
Det er altså inntektsevnen som avgjør retten til uføretrygd, ikke størrelsen på formue eller kapitalinntekter.
Grunnlaget for beregning av uføretrygd følger av § 12-11. Uføretrygden beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Gjennomsnittet av de tre beste årene legges til grunn. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med.
Etter § 12-13 utgjør uføretrygden 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Det finnes også minsteytelser, som varierer avhengig av om man er enslig, samboer eller ung ufør. For unge uføre under 26 år med alvorlig sykdom er minsteytelsen høyere.
Det er viktig å merke seg at kapitalinntekt, som renter eller aksjeutbytte, ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Det er kun pensjonsgivende inntekt som teller.
Etter § 12-14 fastsettes en inntektsgrense når uføregraden fastsettes. Denne grensen tilsvarer inntekt etter uførhet tillagt 40 prosent av grunnbeløpet. Dersom inntekten overstiger denne grensen, reduseres uføretrygden. Reduksjonen beregnes ut fra en brøk hvor uføretrygden ved 100 prosent uføregrad er teller, og inntekt før uførhet er nevner.
Det er viktig å understreke at det kun er pensjonsgivende inntekt som teller. Kapitalinntekt, som renteinntekter, aksjeutbytte eller gevinst ved salg av bolig, regnes ikke som pensjonsgivende inntekt og påvirker derfor ikke uføretrygden.
Uføretrygden faller helt bort dersom pensjonsgivende inntekt overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet.
Etter § 12-14 har mottakere av uføretrygd plikt til å opplyse om forventet pensjonsgivende inntekt og om endringer i inntekten. Dersom det er utbetalt for mye eller for lite uføretrygd, foretas et etteroppgjør. For lite utbetalt trygd etterbetales som et engangsbeløp, mens for mye utbetalt kan kreves tilbakebetalt og inndrives uten hensyn til skyld.
Dette innebærer at det er svært viktig å melde fra til NAV dersom man får økt arbeidsinntekt. Kapitalinntekt skal imidlertid ikke meldes inn, da den ikke påvirker uføretrygden.
Et sentralt spørsmål er hvordan formue og kapitalinntekt påvirker uføretrygden. Svaret er at de ikke gjør det. Folketrygdloven skiller tydelig mellom pensjonsgivende inntekt og kapitalinntekt. Pensjonsgivende inntekt er lønn, næringsinntekt og tilsvarende, mens kapitalinntekt er avkastning på formue, som renter, utbytte eller gevinst ved salg av eiendom.
Etter § 12-9 og § 12-14 er det kun pensjonsgivende inntekt som kan føre til reduksjon av uføretrygden. Kapitalinntekt regnes ikke som pensjonsgivende inntekt, og påvirker derfor ikke ytelsen. Dette betyr at en uføretrygdet kan ha betydelig formue eller kapitalinntekt uten at uføretrygden reduseres.
Etter § 20-7 a får mottakere av uføretrygd pensjonsopptjening basert på en antatt inntekt. Denne antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden, og det gis opptjening opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt inntekt.
Dette sikrer at uføretrygdede ikke taper pensjonsrettigheter selv om de ikke kan arbeide. Kapitalinntekt gir imidlertid ikke pensjonsopptjening, da det ikke regnes som pensjonsgivende inntekt.
Uføretrygden kan samordnes med andre ytelser. Dersom man mottar økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt, men som er avtalt ved fratredelse eller reduksjon av arbeidstid, skal uføretrygden reduseres tilsvarende (§ 12-14). Dette gjelder for eksempel sluttpakker. Kapitalinntekt faller imidlertid utenfor denne regelen.
Det er derfor viktig å skille mellom ulike typer inntekter. Pensjonsgivende inntekt og visse andre ytelser kan redusere uføretrygden, mens kapitalinntekt og formue ikke gjør det.
Nei, renter regnes som kapitalinntekt og påvirker ikke uføretrygden.
Dette er kapitalinntekt og reduserer ikke uføretrygden.
Ja, men dersom pensjonsgivende inntekt overstiger inntektsgrensen, reduseres uføretrygden etter § 12-14.
Nei, du trenger kun å melde fra om pensjonsgivende inntekt.
Da reduseres uføretrygden forholdsmessig. Dersom inntekten overstiger 80 prosent av tidligere inntekt, faller uføretrygden helt bort.
Ja, du får pensjonsopptjening basert på en antatt inntekt etter § 20-7 a.
Ønsker du hjelp til å forstå hvordan inntekt påvirker din uføretrygd? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.