Kort svar: Pensjon kan i stor grad påvirke retten til sykepenger. Reglene varierer avhengig av om du mottar alderspensjon, avtalefestet pensjon (AFP) eller gradert pensjon. I noen tilfeller faller sykepenger helt bort, mens i andre tilfeller kan de kombineres med pensjon.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan pensjon og sykepenger henger sammen etter folketrygdloven. Vi forklarer hvilke rettigheter du har, hvilke begrensninger som gjelder, og hvordan kombinasjonen av ulike ytelser kan påvirke din økonomiske situasjon. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig forståelse av reglene, slik at du kan ta gode valg dersom du står i en situasjon hvor både pensjon og sykepenger er aktuelle.
For å ha rett til sykepenger må du ha tapt pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførhet, jf. folketrygdloven § 8-3. Det er et krav at inntektsgrunnlaget utgjør minst 50 % av grunnbeløpet (G). Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden, hvor arbeidsgiver dekker sykepenger uavhengig av inntektsnivå. Samtidig gjelder det klare aldersgrenser: Det ytes ikke sykepenger etter fylte 70 år, og for personer mellom 67 og 70 år gjelder begrensede rettigheter, jf. § 8-51.
En viktig begrensning er at sykepenger ikke ytes dersom det er godtgjort at yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet fordi vedkommende har trukket seg tilbake fra arbeidslivet. Dette innebærer at dersom du har gått over i full pensjonisttilværelse, vil du ikke lenger ha rett til sykepenger.
Et sentralt spørsmål er hvordan alderspensjon påvirker retten til sykepenger. Etter folketrygdloven § 8-48 reguleres forholdet mellom sykepenger og andre ytelser, herunder alderspensjon. Når en person tar ut alderspensjon, kan dette begrense retten til sykepenger, særlig dersom pensjonen innebærer at man har trukket seg helt tilbake fra arbeidslivet.
Det er likevel mulig å kombinere gradert alderspensjon med fortsatt arbeidsinntekt, jf. § 20-14. I slike tilfeller kan sykepenger beregnes ut fra den arbeidsinntekten som faktisk opprettholdes ved siden av pensjonen. Dette betyr at dersom du tar ut delvis pensjon, men fortsatt jobber, kan du ha rett til sykepenger basert på den delen av inntekten som kommer fra arbeid.
Forholdet mellom AFP og sykepenger er særskilt regulert i folketrygdloven § 8-52. Hovedregelen er at det ikke ytes sykepenger til medlemmer som mottar ugradert AFP. Dette innebærer at dersom du har gått helt over på AFP, mister du retten til sykepenger.
Unntak gjelder dersom du mottar AFP med statstilskudd etter AFP-tilskottsloven eller tilsvarende ordninger i Statens pensjonskasse. I slike tilfeller kan du fortsatt ha rett til sykepenger, jf. § 8-51. Videre gjelder det særregler for personer over 65 år i privat sektor som mottar AFP fra kommunal tjenestepensjonsordning. Dersom AFP er gradert, kan sykepenger ytes ut fra den arbeidsinntekten som beholdes ved siden av pensjonen.
Folketrygdloven § 4-24 regulerer forholdet mellom dagpenger og andre ytelser. Dersom et medlem har rett til både dagpenger og en annen ytelse som dekker samme inntektstap, må vedkommende velge hvilken ytelse som skal mottas. Når det gjelder pensjon, faller dagpengene ikke bort dersom man tar ut alderspensjon, men de reduseres dersom man mottar barnepensjon.
For sykepenger innebærer dette at dersom du står i en situasjon hvor både dagpenger og sykepenger er aktuelle, må du først benytte sykepengeretten fullt ut, jf. § 8-48. Dette kan ha betydning for personer som kombinerer deltidsarbeid, pensjon og perioder med arbeidsledighet.
Ved yrkesskade gjelder særregler for alderspensjon, jf. § 19-20 og § 3-18. Dersom du mottok uføretrygd på grunn av yrkesskade ved fylte 67 år, vil alderspensjonen beregnes med gunstigere regler. Grunnpensjon og tilleggspensjon reduseres ikke selv om du har mindre enn 40 års trygdetid eller poengår. Dette kan gi en høyere pensjon enn ellers.
Selv om dette primært gjelder pensjonsberegning, har det også en indirekte betydning for sykepengerettigheter. Dersom du har gått over på alderspensjon som følge av yrkesskade, vil du normalt ikke lenger ha rett til sykepenger, ettersom du anses å ha avsluttet yrkesaktiviteten.
En viktig nyanse er forskjellen mellom hel og gradert pensjon. Ved gradert pensjon, enten det gjelder AFP eller alderspensjon, kan man fortsatt ha rett til sykepenger. Dette følger av § 8-52, som fastslår at sykepenger kan ytes basert på den arbeidsinntekten som beholdes ved siden av pensjonen. Sykepengegrunnlaget fastsettes da ut fra faktisk arbeidsinntekt, ikke pensjonsytelsen.
Dette gir fleksibilitet for personer som ønsker å kombinere delvis pensjonering med fortsatt arbeid. Det innebærer at dersom du blir syk mens du har gradert pensjon, vil du kunne få sykepenger for den delen av inntekten som stammer fra arbeid.
Nei, dersom du har trukket deg helt tilbake fra arbeidslivet og mottar full alderspensjon, har du ikke rett til sykepenger, jf. § 8-3.
Da kan du få sykepenger basert på den arbeidsinntekten du fortsatt har ved siden av pensjonen, jf. § 8-52.
Ja, men bare dersom AFP er gradert eller dersom du mottar AFP med statstilskudd. Ved ugradert AFP faller sykepenger bort.
Etter fylte 70 år har du ikke rett til sykepenger, jf. § 8-3.
Ja, dersom du oppfyller vilkårene for begge ytelser, må du velge hvilken du vil motta, jf. § 4-24 og § 8-48.
Barnepensjon reduserer dagpengene, men påvirker ikke sykepenger direkte, jf. § 4-24.
Trenger du hjelp til å forstå hvordan pensjon påvirker dine sykepengerettigheter? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.