Kort svar: Studier kan påvirke retten til uføretrygd dersom de viser at du har arbeidsevne eller inntektsevne som kan utnyttes. Folketrygdloven krever at inntektsevnen er varig nedsatt, og studier kan bli vurdert som et arbeidsrettet tiltak. Likevel kan det være rom for utdanning dersom det ikke endrer vurderingen av inntektsevnen.
Innledning: Mange som mottar eller vurderer å søke uføretrygd lurer på hvordan studier påvirker retten til ytelsen. Spørsmålet er viktig fordi uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 bygger på at inntektsevnen er varig nedsatt. Samtidig kan utdanning og studier være en del av arbeidsrettede tiltak som skal prøves før uføretrygd innvilges. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan studier vurderes opp mot vilkårene for uføretrygd, hvordan inntektsevnen fastsettes, og hvilke konsekvenser aktivitet kan ha for ytelsen. Vi går gjennom de mest sentrale bestemmelsene i folketrygdloven og gir deg en oversikt over rettigheter og plikter.
Formålet med uføretrygd er å sikre inntekt for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, jf. § 12-1. Dette innebærer at ytelsen ikke er ment som en erstatning for arbeidsevne som fortsatt kan utnyttes, men som en trygghet når arbeidsevnen er varig svekket.
Studier kan i denne sammenheng bli vurdert som en aktivitet som viser at du har kapasitet til å delta i utdanning, og dermed kanskje også i arbeid. Dersom studiene anses som et arbeidsrettet tiltak, kan de være en del av prosessen du må gjennomføre før uføretrygd innvilges, jf. § 12-5. Det betyr at studier både kan være et krav og en mulighet: et krav fordi du må prøve tiltak som kan bedre inntektsevnen, men også en mulighet fordi utdanning kan gi deg bedre forutsetninger for arbeid.
Det avgjørende er om studiene faktisk forbedrer inntektsevnen. Dersom de ikke gjør det, kan du likevel ha rett til uføretrygd. Men dersom de viser at du kan klare arbeid, kan det svekke grunnlaget for ytelsen.
For å få uføretrygd må inntektsevnen være varig nedsatt med minst 50 prosent, jf. § 12-7. Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger når du søker, er kravet 40 prosent. Studier kan her bli vurdert som et tegn på at inntektsevnen ikke er varig nedsatt, eller at du har mulighet til å forbedre den.
Ved vurderingen ser NAV på flere faktorer:
Studier kan derfor være en del av vurderingen av om du har mulighet til å komme i arbeid. Dersom utdanningen anses som et realistisk tiltak for å bedre inntektsevnen, kan uføretrygd bli avslått inntil du har forsøkt dette. Samtidig kan studier være et bevis på at du har forsøkt tiltak uten at inntektsevnen er bedret, noe som kan styrke søknaden.
Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførhet, jf. § 12-10. Dersom du har tapt hele inntektsevnen, settes uføregraden til 100 prosent. Dersom du bare har tapt deler av den, graderes uføretrygden i trinn på fem prosentpoeng.
Studier kan påvirke denne vurderingen. Dersom utdanningen gir deg mulighet til å oppnå inntekt, kan det føre til at uføregraden settes lavere. Samtidig kan det være tilfeller der studier ikke endrer inntektsevnen, for eksempel hvis helsetilstanden gjør at du ikke kan bruke utdanningen i arbeidslivet. Da vil uføregraden kunne settes høyt selv om du studerer.
Det er også viktig å merke seg at uføregraden ikke endres selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt, jf. § 12-10 andre ledd. Dette betyr at du kan ha en fastsatt uføregrad, men at utbetalingen varierer avhengig av inntekt eller aktivitet.
Et sentralt spørsmål er hvordan inntekt fra arbeid eller aktivitet påvirker uføretrygden. Etter § 12-14 fastsettes en inntektsgrense som tilsvarer inntekt etter uførhet pluss 40 prosent av grunnbeløpet. Dersom du tjener mer enn dette, reduseres uføretrygden.
Studier i seg selv gir normalt ikke inntekt, men dersom de fører til deltidsarbeid eller annen inntekt, kan dette påvirke ytelsen. Dersom inntekten overstiger 80 prosent av tidligere inntekt, faller uføretrygden helt bort. Dette viser at kombinasjonen av studier og arbeid kan ha direkte økonomiske konsekvenser for uføretrygden.
Det er derfor viktig å melde fra til NAV om forventet inntekt og endringer, slik at det ikke oppstår feilutbetalinger som må tilbakebetales.
Etter § 12-5 er det et vilkår for uføretrygd at du har gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Studier kan være et slikt tiltak dersom det vurderes som realistisk at utdanningen kan bedre inntektsevnen.
Ved vurderingen legger NAV vekt på:
Dersom du har forsøkt studier uten at inntektsevnen er bedret, kan dette styrke søknaden om uføretrygd. Men dersom studiene viser at du kan klare arbeid, kan det føre til avslag eller lavere uføregrad.
For personer som er uføre på grunn av yrkesskade, gjelder særregler etter § 12-17. Her kan uføretrygd gis ved uføregrad ned til 30 prosent, og enkelte medlemskapskrav gjelder ikke. Studier har i slike tilfeller mindre betydning, fordi uførheten knyttes direkte til skaden.
Det finnes også særregler ved opphold i institusjon (§ 12-19), under straffegjennomføring (§ 12-20) og ved avkall på uføretrygd (§ 12-21). Disse bestemmelsene viser at retten til uføretrygd kan påvirkes av flere forhold enn bare arbeid og studier.
Studier kan både være et krav og en mulighet i prosessen mot uføretrygd. De kan bli vurdert som et arbeidsrettet tiltak du må forsøke, og de kan påvirke fastsettelsen av uføregrad og inntektsgrense. Samtidig kan studier være et bevis på at du har forsøkt tiltak uten at inntektsevnen er bedret, noe som kan styrke søknaden.
Det avgjørende er alltid om inntektsevnen er varig nedsatt. Dersom studier ikke endrer dette, kan du fortsatt ha rett til uføretrygd.
Ja, men studiene kan bli vurdert som et tegn på arbeidsevne. Dersom de viser at du kan klare arbeid, kan det påvirke uføregraden eller retten til ytelsen.
Det avhenger av om NAV vurderer studier som et hensiktsmessig arbeidsrettet tiltak, jf. § 12-5. Dersom det anses realistisk at utdanning kan bedre inntektsevnen, kan du bli pålagt å forsøke dette.
Da kan uføretrygden reduseres etter § 12-14. Dersom inntekten overstiger inntektsgrensen, reduseres ytelsen, og ved høy inntekt kan den falle helt bort.
Ja, dersom du har forsøkt studier uten at inntektsevnen er bedret, kan dette dokumentere at du har prøvd tiltak uten resultat, noe som styrker søknaden.
Da gjelder særregler etter § 12-17. Du kan få uføretrygd ved lavere uføregrad, og studier har mindre betydning for vurderingen.
Ikke på grunn av studiene alene, men dersom de viser at du har arbeidsevne eller fører til inntekt over grensen, kan ytelsen reduseres eller falle bort.
Ønsker du hjelp til å vurdere din situasjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.