Kort svar: Barnetrygd og barnetillegg ved delt bosted reguleres av folketrygdloven. Hvem som får ytelsen avhenger av hvem som har den daglige omsorgen, og inntekt kan påvirke størrelsen. NAV vurderer både forsørgelsesansvar og inntektsgrunnlag når ytelsen fastsettes.
Innledning: Når foreldre har delt bosted for barn, oppstår ofte spørsmål om hvordan barnetrygd og barnetillegg fordeles. Reglene er nedfelt i folketrygdloven og administreres av NAV. Barnetrygd og barnetillegg er viktige økonomiske støtteordninger for foreldre som forsørger barn, men ved delt bosted kan det være uklart hvem som har rett til ytelsen og hvordan inntekt påvirker utbetalingen. I denne artikkelen går vi grundig gjennom reglene for barnetrygd og barnetillegg ved delt bosted, med utgangspunkt i folketrygdloven §§ 12-15, 12-16 og 11-20. Vi ser også på hvordan NAV vurderer inntektsgrenser, forsørgelsesansvar og spesielle situasjoner som fosterbarn og utenlandsopphold.
Etter folketrygdloven § 12-15 gis det barnetillegg til personer som mottar uføretrygd dersom de forsørger barn. Barnet må være bosatt og oppholde seg lovlig i Norge, men det finnes unntak for kortere utenlandsopphold. Tillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet per barn, men avkortes dersom trygdetiden er kortere enn 40 år. Det er viktig å merke seg at barnetillegget ikke påvirkes av uføregrad, men det prøves mot forsørgerens inntekt etter § 12-16.
Ved delt bosted kan det oppstå spørsmål om hvem som får barnetillegget. Dersom begge foreldrene mottar uføretrygd, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Hvis foreldrene ikke bor sammen, gis tillegget til den som har den daglige omsorgen for barnet. Dette innebærer at selv om bostedet er delt, vil NAV vurdere hvem som faktisk har hovedomsorgen i praksis.
For fosterbarn gjelder egne regler. Barnetillegg ytes dersom mottakeren har forsørget barnet i minst to år før kravet settes frem, men dette kravet kan fravikes dersom særlige grunner gjør det rimelig.
Folketrygdloven § 12-16 regulerer hvordan inntekt påvirker retten til barnetillegg. Dersom en person har inntekt utover et fastsatt fribeløp, reduseres barnetillegget med 50 prosent av inntekten over dette beløpet. Fribeløpet varierer avhengig av om barnet bor med én eller begge foreldrene. For ett barn som bor med begge foreldrene er fribeløpet 4,6 ganger grunnbeløpet, mens det for ett barn som bor med én forelder er 3,1 ganger grunnbeløpet. For hvert ekstra barn økes fribeløpet med 40 prosent av grunnbeløpet.
Ved delt bosted og felles forsørgelse skal begge foreldres inntekter medregnes når barnet bor sammen med begge. For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, reduseres summen av inntektene med grunnbeløpet før beregningen. Dette sikrer en mer rettferdig vurdering av familiens samlede økonomi.
Det er også viktig å merke seg at enkelte ytelser, som pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, ikke fører til reduksjon av barnetillegget. NAV kan også fastsette nærmere regler i forskrift, blant annet om hvilke ytelser som skal holdes utenfor inntektsgrunnlaget.
Etter folketrygdloven § 11-20 kan personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) få barnetillegg dersom de forsørger barn. Tillegget gis per dag for hvert barn, fem dager i uken. Dersom begge foreldrene mottar AAP, kan begge få barnetillegg. Dette skiller seg fra reglene for uføretrygd, hvor tillegget kun gis til én av foreldrene.
Som barn regnes både egne barn og fosterbarn, forutsatt at fosterbarnet har vært forsørget i minst to år før kravet settes frem. NAV kan gjøre unntak fra dette dersom fosterhjemsordningen har en varig karakter. Barnet må være bosatt og oppholde seg lovlig i Norge eller i et EØS-land, men det finnes unntak for kortere utenlandsopphold.
Det er også en øvre grense for hvor mye AAP med barnetillegg kan utgjøre. Samlet ytelse kan ikke overstige 90 prosent av beregningsgrunnlaget. Dette innebærer at selv om man har rett til barnetillegg, kan utbetalingen bli redusert dersom den totale ytelsen overstiger denne grensen.
Folketrygdloven § 18-8 regulerer barnepensjon under opphold i institusjon. Selv om dette ikke direkte gjelder delt bosted, er det relevant for barn som mottar barnepensjon etter tap av forelder. Dersom barnet oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji, reduseres barnepensjonen etter tre måneder. Dersom barnet har mistet én forelder, utgjør ytelsen 10 prosent av grunnbeløpet under oppholdet. Dersom barnet er foreldreløst, utgjør ytelsen 45 prosent av grunnbeløpet.
Det finnes unntak dersom barnet har faste og nødvendige utgifter til bolig. NAV kan da bestemme at barnepensjonen ikke skal reduseres, eller reduseres mindre. Dette viser at regelverket tar hensyn til barnets faktiske behov, også i situasjoner hvor barnet ikke bor fast hos en av foreldrene.
Ved delt bosted er det NAV som vurderer hvem som har rett til barnetrygd eller barnetillegg. Hovedregelen er at ytelsen gis til den som har den daglige omsorgen. Dersom omsorgen er helt likt fordelt, kan foreldrene avtale hvem som skal motta ytelsen. Dersom begge foreldrene mottar AAP, kan begge få barnetillegg, men ved uføretrygd gis tillegget kun til én av foreldrene.
Inntekt spiller en sentral rolle i vurderingen. Dersom barnet bor med begge foreldrene, tas begge inntektene med i beregningen. Dette kan føre til reduksjon av barnetillegget dersom samlet inntekt overstiger fribeløpet. NAV har også hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift, noe som gir fleksibilitet i praktiseringen av loven.
For foreldre med delt bosted er det viktig å være klar over følgende:
For å sikre riktig utbetaling bør foreldre alltid melde fra til NAV om endringer i bosted, inntekt eller forsørgelsesansvar.
Den som har den daglige omsorgen får ytelsen. Dersom omsorgen er helt likt fordelt, kan foreldrene avtale hvem som skal motta barnetrygden.
Ja, dersom begge mottar arbeidsavklaringspenger. Ved uføretrygd gis tillegget kun til én av foreldrene.
Inntekt over fribeløpet reduserer barnetillegget med 50 prosent av overskytende beløp. Fribeløpet varierer avhengig av om barnet bor med én eller begge foreldrene.
Barnetillegg gis fortsatt dersom oppholdet ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller dersom barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.
Fosterbarn omfattes dersom de har vært forsørget i minst to år, men NAV kan gjøre unntak dersom fosterhjemsordningen er varig.
Ja, etter tre måneder reduseres barnepensjonen, men unntak kan gjøres dersom barnet har faste boligkostnader.
Trenger du hjelp til å avklare dine rettigheter ved delt bosted? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.