Kort svar: Arbeidsavklaringspenger (AAP) og sykepenger er to ulike ytelser som begge skal sikre inntekt ved sykdom eller nedsatt arbeidsevne. De samordnes ved at man ikke kan motta begge samtidig, og NAV vurderer hvilken ytelse som er mest relevant ut fra situasjonen og lovens regler.
Innledning: Når sykdom eller skade gjør det vanskelig å stå i arbeid, kan man ha rett til økonomisk støtte fra NAV. De to mest sentrale ytelsene i slike tilfeller er sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Selv om begge ordningene har som formål å sikre inntekt, er de utformet for ulike situasjoner. Sykepenger skal dekke kortvarig fravær fra arbeid på grunn av sykdom, mens AAP skal gi økonomisk trygghet når arbeidsevnen er varig eller midlertidig nedsatt og man trenger behandling, tiltak eller oppfølging for å komme tilbake i jobb. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan disse ytelsene samordnes, hvilke regler som gjelder, og hvordan NAV fastsetter grunnlaget for utbetalingene.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er regulert i folketrygdloven kapittel 11. Formålet er å sikre inntekt for personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne. For å ha rett til AAP må man være i en prosess som skal bidra til å komme tilbake i arbeid. Dette kan være:
Dette innebærer at AAP ikke er en passiv ytelse, men en støtteordning som er tett knyttet til aktivitet og oppfølging. NAV vurderer både helsetilstanden og arbeidsevnen, og AAP skal fungere som en bro tilbake til arbeidslivet. (§ 11-1)
Sykepenger er regulert i folketrygdloven kapittel 8 og har som formål å kompensere for inntektstap når en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende blir midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom. Sykepenger er en korttidsytelse som skal sikre at man kan opprettholde inntekt i en periode hvor man forventes å bli frisk og komme tilbake i arbeid. Grunnlaget for sykepenger fastsettes ut fra inntekt, og NAV vurderer dette på bakgrunn av rapporterte opplysninger til a-ordningen. (§ 8-30)
Ordningen er derfor nært knyttet til den aktuelle inntekten man hadde før sykdommen oppstod. Dersom inntekten avviker mye fra tidligere rapportering, kan NAV fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn. Dette sikrer at utbetalingen reflekterer reell inntektstap.
Sykepengegrunnlaget er avgjørende for hvor mye man får utbetalt i sykepenger. Etter folketrygdloven § 8-30 fastsettes grunnlaget ut fra den aktuelle månedsinntekten, omregnet til årsinntekt. Dersom denne avviker mer enn 25 % fra inntekten rapportert til a-ordningen de siste tolv månedene, kan NAV fastsette grunnlaget ved skjønn. Dette innebærer at NAV ser på hva som kan godtgjøres som reell årsinntekt på tidspunktet arbeidsuførheten inntraff.
I tillegg inngår flere ytelser i sammenligningsgrunnlaget, som sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Feriepenger regnes også med. Dersom rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, fastsettes grunnlaget ved skjønn. (§ 8-30)
For arbeidstakere i midlertidige arbeidsforhold under seks måneder gjelder en særregel: sykepengegrunnlaget fastsettes etter aktuell inntekt, selv om dette avviker mer enn 25 % fra tidligere inntekt. Dette gjelder kun for perioden arbeidsforholdet skulle ha vart.
Selv om både AAP og sykepenger skal sikre inntekt ved sykdom, kan man ikke motta begge ytelsene samtidig. NAV vurderer hvilken ytelse som er mest relevant ut fra situasjonen:
Samordningen skjer ved at sykepenger normalt ytes først, og dersom arbeidsevnen fortsatt er nedsatt etter sykepengeperioden, kan man søke om AAP. På denne måten sikres en overgang fra kortvarig til mer langvarig støtte, uten at ytelsene overlapper.
For mange vil veien fra sykepenger til AAP være en naturlig prosess. Når sykepengeperioden nærmer seg slutten, vurderer NAV om vilkårene for AAP er oppfylt. Dette innebærer en vurdering av:
Overgangen skal sikre at man ikke står uten inntekt dersom man fortsatt er for syk til å jobbe, men heller ikke lenger har rett til sykepenger. NAVs vurdering er derfor avgjørende for å sikre kontinuitet i inntektssikringen. (§ 11-1 og § 8-30)
For arbeidstakere kan samordningen mellom AAP og sykepenger ha stor betydning. Det er viktig å være klar over at:
Dette betyr at man bør være tidlig ute med å avklare situasjonen med NAV dersom sykepengeperioden nærmer seg slutten. På den måten kan man unngå avbrudd i inntekten.
Nei, man kan ikke motta begge ytelsene samtidig. NAV vurderer hvilken ytelse som er mest relevant.
Dersom du fortsatt har nedsatt arbeidsevne, kan du søke om AAP. NAV vurderer da om vilkårene er oppfylt.
Det beregnes ut fra aktuell månedsinntekt, omregnet til årsinntekt. Dersom inntekten avviker mye fra tidligere rapportering, fastsettes grunnlaget ved skjønn. (§ 8-30)
Sykepenger dekker kortvarig sykdom, mens AAP dekker lengre perioder med nedsatt arbeidsevne der behandling eller tiltak er nødvendig. (§ 11-1 og § 8-30)
Ja, AAP gis ikke automatisk. Du må søke og dokumentere behovet for videre oppfølging.
Ja, dersom du oppfyller vilkårene for AAP, kan du få ytelsen selv om du ikke har hatt sykepenger først.
Trenger du hjelp? Samordningen mellom AAP og sykepenger kan være komplisert. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.