Kort svar: For å søke om foreldrepenger ved fødsel må du oppfylle kravene i folketrygdloven, blant annet opptjening gjennom arbeid. Søknaden sendes til NAV, og både mor og far kan ha rettigheter, men med ulike vilkår og kvoter.
Foreldrepenger er en viktig økonomisk ytelse som skal sikre inntekt når foreldre tar permisjon i forbindelse med fødsel. Reglene er omfattende og regulert i folketrygdloven kapittel 14. Mange lurer på hvordan de kan søke, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan uttaket kan tilpasses familiens behov. I denne artikkelen går vi grundig gjennom reglene for foreldrepenger ved fødsel, inkludert opptjening, uttak, fedrekvote, gradert uttak og muligheten for engangsstønad dersom vilkårene ikke er oppfylt. Vi ser også på spesielle tilfeller, som når bare far har opptjent rettigheter, og hvordan internasjonale regler kan påvirke.
Foreldrepenger kan ytes både til mor og far ved fødsel, samt ved adopsjon av barn under 15 år, jf. § 14-5. Dersom en av foreldrene dør, eller den ene får foreldreansvaret alene etter barneloven, kan også denne personen ha rett til foreldrepenger. Det er imidlertid viktig å merke seg at adopsjon av ektefellens barn som hovedregel ikke gir rett til foreldrepenger, med mindre adopsjonen skjer mens stønadsperioden etter fødsel fortsatt løper. I slike tilfeller får adoptivforelderen tilsvarende rettigheter som fedre, men uten plikt til å ta ut fedrekvote.
Dette betyr at foreldrepenger er en ytelse som i utgangspunktet er knyttet til biologiske foreldre eller adoptivforeldre, men med visse unntak. Ordningen er laget for å sikre at barnet får omsorg fra en forelder som samtidig har økonomisk trygghet.
For å ha rett til foreldrepenger må man ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter, jf. § 14-6. Dette gjelder både mor og far. Likestilt med yrkesaktivitet er perioder der man har mottatt ytelser som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller tidligere foreldrepenger. Også perioder med lønn under permisjon for utdanning, militærtjeneste eller etterlønn kan telle med.
Dette systemet sikrer at personer som har hatt en reell tilknytning til arbeidslivet, får rett til foreldrepenger. For adoptivforeldre gjelder at moren må ha opptjent rettigheter ved omsorgsovertakelsen. Dersom man ikke oppfyller opptjeningskravet, kan man i stedet ha rett til engangsstønad, jf. § 14-17.
Foreldrepenger kan tas ut fra 60 stønadsdager (12 uker) før fødselen, men mor må starte senest 15 stønadsdager (3 uker) før termin, jf. § 14-10. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger de første seks ukene etter fødselen, med mindre han alene fyller vilkårene for foreldrepenger. Han kan likevel ta ut inntil 10 stønadsdager i forbindelse med fødselen.
Foreldrepenger må tas ut innen tre år etter fødsel. Dersom foreldrene får barn med kort mellomrom (under 48 uker), finnes det særregler som gir mor og far rett til ekstra uker. Et viktig vilkår er at mottakeren har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid samtidig, med mindre det gjelder gradert uttak.
Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, er deler av perioden forbeholdt hver av dem, jf. § 14-12. Ved full sats er 15 uker reservert mor (mødrekvote) og 15 uker reservert far (fedrekvote). Ved redusert sats er 19 uker forbeholdt hver. Disse kvotene kan ikke overføres, med mindre spesielle forhold som sykdom eller innleggelse i helseinstitusjon gjør det umulig for en forelder å ta ut sin kvote.
Fedrekvoten kan tas ut uavhengig av om vilkårene i § 14-13 er oppfylt. Dette gir fedre en selvstendig rett til permisjon, noe som styrker likestillingen i foreldrepermisjonen.
Faren kan ta ut foreldrepenger dersom moren går ut i arbeid, tar utdanning, er syk, innlagt eller deltar i introduksjons- eller kvalifiseringsprogram, jf. § 14-13. Dersom moren jobber deltid, reduseres farens foreldrepenger tilsvarende. Hvis moren jobber minst 75 % stilling, får faren foreldrepenger beregnet etter sin egen stillingsdel.
Det finnes særregler dersom bare far har opptjent rett til foreldrepenger, jf. § 14-14. I slike tilfeller begrenses perioden, og det gjøres fratrekk for ukene som er forbeholdt mor. Likevel kan far ta ut 10 uker uten hinder av vilkårene, og dersom mor mottar uføretrygd, kan far ta ut tilsvarende fedrekvoten.
Foreldre kan kombinere delvis arbeid med foreldrepenger gjennom gradert uttak, jf. § 14-16. Dette innebærer at foreldrepengene utgjør differansen mellom full stilling og faktisk arbeidstid. Uttaket forlenges tilsvarende dersom man tar ut mindre enn 100 % av valgt sats. For å kunne ta gradert uttak kreves en skriftlig avtale med arbeidsgiver, eller med NAV dersom man er selvstendig næringsdrivende eller frilanser.
Gradert uttak gir fleksibilitet og gjør det mulig å kombinere arbeidsliv og småbarnstid på en smidig måte. Det er imidlertid viktig å merke seg at mødrekvoten ikke kan graderes.
Dersom man ikke har rett til foreldrepenger, kan man ha rett til engangsstønad, jf. § 14-17. Denne ytes til kvinner som føder eller adopterer barn under 15 år, og til menn som adopterer alene. Engangsstønad kan også gis dersom en forelder dør, eller dersom far overtar omsorgen alene. For å ha rett til engangsstønad må man ha vært medlem i folketrygden i minst 12 måneder før fødsel eller omsorgsovertakelse.
Engangsstønad er et engangsbeløp som fastsettes av Stortinget, og kan være et viktig økonomisk bidrag for de som ikke oppfyller opptjeningskravene til foreldrepenger.
Foreldrepenger er også regulert av internasjonale trygdeavtaler, jf. § 14-1 a. Dersom du bor eller arbeider i et annet EØS-land, kan reglene i trygdeforordningen påvirke dine rettigheter. NAV vurderer slike saker i tråd med gjeldende avtaler. Dette betyr at du kan ha rett til foreldrepenger selv om du har opptjening fra arbeid i utlandet, så lenge det er innenfor EØS eller avtaleområder.
Du kan starte uttaket 12 uker før termin, men mor må starte senest 3 uker før fødsel, jf. § 14-10.
Som hovedregel nei, men unntak gjelder dersom far alene har rett til foreldrepenger, jf. § 14-10.
Da kan du ha rett til engangsstønad, jf. § 14-17.
Ja, gjennom gradert uttak, men det krever avtale med arbeidsgiver eller NAV, jf. § 14-16.
Innen tre år etter fødsel eller omsorgsovertakelse, jf. § 14-10.
En periode på 15 uker (ved full sats) som er forbeholdt far, jf. § 14-12.
Ja, men valget er bindende og kan ikke omgjøres, jf. § 14-17.
Ønsker du hjelp med søknad om foreldrepenger eller vurdering av dine rettigheter? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.