Kort svar: Du kan søke om grunnstønad fra NAV dersom du har varige ekstrautgifter som følge av sykdom, skade eller lyte. For å få innvilget stønad må utgiftene være nødvendige, dokumenterte og overstige laveste sats fastsatt av Stortinget.
Grunnstønad er en økonomisk ytelse som skal dekke ekstrautgifter som oppstår på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Ordningen er regulert i folketrygdloven § 6-3, og kan være aktuell for både privatpersoner og familier som opplever økte kostnader i hverdagen. I denne artikkelen forklarer vi hvordan du kan søke, hvilke vilkår som gjelder, og hva du bør være oppmerksom på i prosessen. Vi ser nærmere på hvilke typer utgifter som kan gi rett til stønad, hvordan satsene fastsettes, og hvordan NAV vurderer søknader. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig veiledning slik at du kan forstå dine rettigheter og muligheter.
Grunnstønad er en ytelse fra folketrygden som skal kompensere for ekstrautgifter som skyldes varig sykdom, skade eller lyte. Ordningen er hjemlet i folketrygdloven § 6-3, og er ment å gi økonomisk støtte til nødvendige utgifter som friske personer normalt ikke har. Dette kan for eksempel være utgifter til drift av tekniske hjelpemidler, transport, eller spesialdiett. Støtten gis i faste satser som fastsettes av Stortinget, og beløpet du får avhenger av hvor store ekstrautgifter du har. For å ha rett til grunnstønad må utgiftene minst tilsvare laveste sats. Dersom utgiftene er høyere, kan du få stønad etter en forhøyet sats. Ordningen er derfor behovsprøvd og skal sikre at de som har varige og dokumenterte merkostnader får økonomisk hjelp til å dekke disse.
Folketrygdloven § 6-3 lister opp hvilke typer ekstrautgifter som kan gi rett til grunnstønad. Dette er utgifter som anses nødvendige og som skyldes varig sykdom, skade eller lyte. Følgende utgifter kan dekkes:
Det er viktig å merke seg at utgiftene må være varige og nødvendige. For eksempel vil en midlertidig diett eller kortvarig bruk av hjelpemidler ikke gi rett til stønad. Når det gjelder transport, gjelder en særregel: du må ha oppfylt vilkårene for rett til stønad før du fyller 70 år. Dette betyr at eldre søkere ikke kan få grunnstønad for transport dersom behovet først oppstår etter fylte 70.
For å få innvilget grunnstønad må flere vilkår være oppfylt. Først og fremst må du være medlem av folketrygden. Videre må du ha varige ekstrautgifter som skyldes sykdom, skade eller lyte. Utgiftene må være nødvendige, og de må minst tilsvare laveste sats fastsatt av Stortinget. Dersom utgiftene overstiger dette nivået, kan du få stønad etter en høyere sats. NAV vil kreve dokumentasjon på utgiftene, for eksempel i form av kvitteringer, legeerklæringer eller annen medisinsk dokumentasjon. Det er også et vilkår at utgiftene er direkte knyttet til den medisinske tilstanden. For eksempel må en spesialdiett være vitenskapelig dokumentert og medisinsk anerkjent for den aktuelle diagnosen. Dette sikrer at ordningen kun dekker reelle og nødvendige merkostnader.
Søknad om grunnstønad sendes til NAV. Prosessen innebærer at du fyller ut et søknadsskjema og legger ved nødvendig dokumentasjon. Dokumentasjonen kan være legeerklæring, spesialisterklæring, kvitteringer for utgifter eller annen relevant informasjon som viser at du har varige og nødvendige merkostnader. NAV vil deretter vurdere søknaden opp mot vilkårene i folketrygdloven § 6-3. Det er viktig å være grundig i søknaden og legge ved all relevant dokumentasjon, da mangelfull informasjon kan føre til avslag eller forsinkelser. Dersom du får avslag, har du rett til å klage. Klagen sendes også til NAV, og du kan få hjelp av advokat eller pasient- og brukerombudet dersom du ønsker bistand i prosessen.
Satsene for grunnstønad fastsettes av Stortinget. Dette betyr at beløpene kan endres fra år til år, avhengig av politiske prioriteringer og økonomiske forhold. Satsene er delt inn i ulike nivåer, fra laveste sats til høyere satser. For å få innvilget grunnstønad må dine ekstrautgifter minst tilsvare laveste sats. Dersom utgiftene er høyere, kan du få stønad etter en forhøyet sats. NAV vil vurdere dokumentasjonen du legger frem og sammenligne dette med gjeldende satser. Det er derfor viktig å ha oversikt over hvilke utgifter du faktisk har, og kunne dokumentere disse på en tydelig måte. På denne måten kan du sikre at du får den satsen du har krav på.
Dersom NAV avslår søknaden din om grunnstønad, har du rett til å klage. Klagefristen er normalt seks uker fra du mottar vedtaket. I klagen bør du forklare hvorfor du mener vedtaket er feil, og legge ved eventuell ny dokumentasjon som styrker saken din. Dersom NAV opprettholder avslaget, kan saken bringes videre til Trygderetten. Det kan være lurt å få juridisk bistand i en klageprosess, da en advokat kan hjelpe deg med å utforme en grundig og presis klage. Husk at du har rett til å få vurdert saken din på nytt, og at mange får medhold etter å ha klaget.
Alle som er medlem av folketrygden og har varige, nødvendige ekstrautgifter som følge av sykdom, skade eller lyte, kan søke.
Nei, retten til grunnstønad for transport gjelder kun dersom vilkårene var oppfylt før du fylte 70 år.
Du må legge ved legeerklæring, spesialisterklæring eller annen medisinsk dokumentasjon, samt kvitteringer eller annen dokumentasjon på utgiftene.
Beløpet avhenger av satsene fastsatt av Stortinget og hvor store ekstrautgifter du har. Du må minst ha utgifter tilsvarende laveste sats.
Ja, du kan klage innen seks uker etter at du har mottatt vedtaket. Dersom NAV opprettholder avslaget, kan saken bringes inn for Trygderetten.
Nei, utgiftene må være varige og nødvendige. Midlertidige eller kortvarige utgifter gir ikke rett til grunnstønad.
Ønsker du hjelp med søknad eller klage? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.