AMN - Navklage artikler

Kan arbeidsinntekt fra utlandet påvirke dagpenger?

Kort svar: Ja, arbeidsinntekt fra utlandet kan påvirke dagpenger. For å ha rett til dagpenger må du oppfylle krav til medlemskap, opphold i Norge og dokumentasjon av inntekt. Utenlandsinntekt kan inngå i beregningsgrunnlaget, men det avhenger av hvordan folketrygdloven regulerer medlemskap og samordning med andre ytelser.

Innledning: Mange som har jobbet i utlandet lurer på hvordan dette påvirker retten til dagpenger i Norge. Folketrygdloven stiller klare krav til både opphold, medlemskap og inntektsgrunnlag. Arbeidsinntekt fra utlandet kan i noen tilfeller inngå i beregningen av dagpenger, men det finnes også begrensninger og særregler. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hvordan utenlandsinntekt kan påvirke dagpenger, hvilke vilkår som gjelder, og hva du bør være oppmerksom på dersom du har hatt inntekt fra utlandet.

Krav om opphold i Norge

Et grunnleggende vilkår for å motta dagpenger er at du oppholder deg i Norge. Dette følger av folketrygdloven § 4-2. Hovedregelen er at du må være fysisk til stede i landet for å kunne motta dagpenger. Bakgrunnen er at Arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal kunne følge opp arbeidssøkere og kontrollere at vilkårene er oppfylt. Departementet kan imidlertid gi forskrifter som åpner for unntak fra oppholdskravet, men dette er snevre unntak.

For personer som har hatt arbeidsinntekt i utlandet, betyr dette at selv om inntekten kan telle med i beregningsgrunnlaget, må du som hovedregel være i Norge når du søker og mottar dagpenger. Opphold i utlandet kan derfor begrense eller utsette retten til dagpenger, med mindre det foreligger særskilte unntak.

Arbeidsinntekt som grunnlag for dagpenger

Dagpengegrunnlaget fastsettes etter folketrygdloven § 4-11. Beregningen tar utgangspunkt i arbeidsinntekt de siste 12 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Dersom dette gir et lavere grunnlag, kan man i stedet bruke gjennomsnittet av de siste 36 månedene. Inntekt fra utlandet kan i utgangspunktet inngå i dette grunnlaget, så lenge den er utbetalt som arbeidsinntekt og kan dokumenteres.

Det er imidlertid et tak på hvor mye inntekt som kan regnes med. Inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet (G) per tolvmånedersperiode før søknadstidspunktet, tas ikke med. Dette sikrer at dagpenger ikke blir uforholdsmessig høye. Det er grunnbeløpet på søknadstidspunktet som legges til grunn for beregningen.

For deg som har hatt arbeidsinntekt i utlandet, er det derfor avgjørende å kunne dokumentere inntekten på en måte som NAV godtar. Dette kan være lønnsslipper, arbeidskontrakter eller bekreftelser fra arbeidsgiver.

Medlemskap i folketrygden og utenlandsinntekt

For å ha rett til dagpenger må du være medlem i folketrygden. Folketrygdloven § 2-13 regulerer unntak for personer som har rettigheter i utenlandske trygdeordninger. Dersom du har bosatt deg i Norge etter 1992 og mottar en utenlandsk pensjonsytelse som tilsvarer minsteytelsen i Norge, kan medlemskapet være begrenset til enkelte ytelser. Departementet kan også gi forskrifter som unntar personer fra medlemskap dersom de har tilfredsstillende dekning fra utlandet.

Dette betyr at dersom du har hatt arbeidsinntekt i utlandet og samtidig er dekket av en utenlandsk trygdeordning, kan det påvirke ditt medlemskap i folketrygden. Uten medlemskap har du ikke rett til dagpenger, selv om du har hatt inntekt.

Tap av arbeidsinntekt og arbeidstid

Et annet sentralt vilkår er at du faktisk har tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet, jf. folketrygdloven § 4-3. Dette gjelder også dersom inntekten var fra utlandet, så lenge den ikke var del av selvstendig næringsvirksomhet. For å få dagpenger må arbeidstiden være redusert med minst 50 prosent sammenlignet med tidligere arbeidstid.

Det betyr at dersom du har hatt en jobb i utlandet og mister denne, kan du ha rett til dagpenger i Norge dersom du oppfyller kravene til medlemskap og opphold. Men dersom du fortsatt har krav på lønn fra arbeidsgiver i utlandet, anses du ikke å ha tapt inntekt, og du vil dermed ikke ha rett til dagpenger i samme periode.

Samordning med andre ytelser

Folketrygdloven har flere bestemmelser om samordning av dagpenger med andre ytelser. Etter § 4-24 kan du ikke motta dagpenger samtidig som du får en annen ytelse som dekker det samme inntektstapet. Du må da velge hvilken ytelse du vil motta. Dette gjelder for eksempel sykepenger eller foreldrepenger.

Etter § 4-26 reduseres dagpengene dersom du mottar visse pensjoner eller andre ytelser utenfor folketrygden, som ventelønn eller etterlønn. Dette kan også være aktuelt dersom du mottar pensjon eller andre ytelser fra utlandet. Reglene sikrer at du ikke får dobbeltkompensasjon for samme inntektstap.

Videre følger det av § 4-27 at dersom du med tilbakevirkning får innvilget en ytelse som skulle ha redusert dagpengene, skal dagpengene samordnes som om ytelsene var utbetalt samtidig. Dette kan føre til krav om tilbakebetaling.

Tidsbegrenset bortfall av dagpenger

Folketrygdloven § 4-20 regulerer tilfeller der retten til dagpenger faller bort i et begrenset tidsrom. Dette gjelder blant annet dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om arbeid, deltakelse i tiltak eller møter med NAV. Reglene gjelder også dersom du unnlater å skaffe deg inntekt som arbeidstaker i stønadsperioden.

For personer med utenlandsinntekt betyr dette at dersom du har mulighet til å ta arbeid i Norge, men avslår uten rimelig grunn, kan du miste retten til dagpenger midlertidig. Første gang kan bortfallet vare i 18 uker, og ved gjentakelse kan det bli opptil seks måneder. Dette understreker at dagpenger er en ytelse som skal motivere til aktiv jobbsøking.

Arbeidsinntekt fra utlandet i andre sammenhenger

Det er verdt å merke seg at folketrygdloven uttrykkelig nevner at arbeidsinntekt fra utlandet regnes som arbeidsinntekt i andre sammenhenger, for eksempel i § 17-9 om ytelser til gjenlevende ektefelle. Her reduseres stønaden på grunnlag av arbeidsinntekt, og utenlandsinntekt likestilles med norsk inntekt. Dette viser at lovgiver anerkjenner utenlandsinntekt som relevant i trygdesammenheng, og det samme prinsippet kan gjelde ved vurdering av dagpenger.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få dagpenger hvis jeg har jobbet i utlandet?

Ja, dersom du oppfyller kravene til medlemskap i folketrygden, opphold i Norge og kan dokumentere inntekten, kan utenlandsinntekt inngå i dagpengegrunnlaget.

Må jeg være i Norge for å få dagpenger?

Ja, hovedregelen i § 4-2 er at du må oppholde deg i Norge. Det finnes enkelte unntak, men disse er begrensede.

Hva skjer hvis jeg får pensjon fra utlandet samtidig som jeg søker dagpenger?

Dagpengene kan bli redusert eller falle bort dersom pensjonen dekker det samme inntektstapet, jf. §§ 4-24 og 4-26.

Kan jeg miste dagpenger hvis jeg takker nei til jobbtilbud?

Ja, etter § 4-20 kan du miste retten til dagpenger i en periode dersom du uten rimelig grunn avslår arbeidstilbud.

Hvordan dokumenterer jeg utenlandsinntekt?

Du må kunne fremlegge lønnsslipper, arbeidskontrakter eller bekreftelser fra arbeidsgiver som viser inntekten.

Hva skjer hvis jeg får etterbetalt en ytelse som skulle ha redusert dagpengene?

Da kan NAV kreve tilbakebetaling, jf. § 4-27.

Sammendrag

  • Du må oppholde deg i Norge for å få dagpenger (§ 4-2).
  • Arbeidsinntekt fra utlandet kan inngå i dagpengegrunnlaget (§ 4-11).
  • Medlemskap i folketrygden er en forutsetning (§ 2-13).
  • Dagpenger samordnes med andre ytelser for å unngå dobbeltkompensasjon (§§ 4-24, 4-26, 4-27).
  • Du kan miste dagpenger midlertidig hvis du avslår arbeidstilbud uten rimelig grunn (§ 4-20).

Trenger du hjelp? Reglene om dagpenger og utenlandsinntekt kan være kompliserte. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.