Kort svar: Ja, etterlattepensjon kan kombineres med egne inntekter, men ytelsen blir redusert dersom inntekten overstiger visse grenser. Reduksjonen skjer etter bestemte regler i folketrygdloven, og det tas hensyn til både faktisk og forventet inntekt (§ 17 A-6).
Etterlattepensjon er en viktig økonomisk støtteordning for gjenlevende ektefeller. Mange lurer på hvordan denne pensjonen påvirkes dersom man samtidig har egen arbeidsinntekt eller mottar andre ytelser. Reglene er detaljerte og bygger på prinsipper om både inntektsprøving og samordning med egne pensjonsrettigheter. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hvordan kombinasjonen av etterlattepensjon og egne inntekter fungerer, hvilke grenser som gjelder, og hvordan pensjonen kan bli redusert eller omregnet. Vi ser også på hvordan opptjening av egne pensjonsrettigheter spiller inn, og hva som skjer når man tar ut alderspensjon i tillegg til etterlattepensjon.
Etterlattepensjon er en ytelse til gjenlevende ektefelle som skal sikre økonomisk trygghet etter dødsfall. Beregningen skjer på grunnlag av den avdødes opptjening i folketrygden. Ifølge § 3-23 ytes det en tilleggspensjon på 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon, beregnet etter tidligere regler. Dersom den gjenlevende selv er alderspensjonist, sammenlignes to alternativer: enten egen tilleggspensjon eller 55 prosent av summen av egen og avdødes tilleggspensjon. Det mest gunstige alternativet legges til grunn.
Dette innebærer at etterlattepensjonen ikke er en fast ytelse, men avhenger av både den avdødes og den gjenlevendes opptjening. Systemet er utformet slik at den gjenlevende skal få en rimelig økonomisk kompensasjon, men samtidig oppmuntres til å ha egen inntekt og pensjonsopptjening.
Et sentralt spørsmål er hvordan egen arbeidsinntekt påvirker retten til etterlattepensjon. Her er § 17 A-6 avgjørende. Bestemmelsen slår fast at pensjonen reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved vurderingen ser man på alder, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter og eventuelle barns tilsynsbehov.
Hovedregelen er at dersom inntekten overstiger en halv gang grunnbeløpet (G), reduseres pensjonen med 40 prosent av overskytende beløp. Dersom inntekten er lavere enn dette, skjer ingen reduksjon. For gjenlevende under 55 år forventes det normalt en arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet etter en overgangsperiode på ett år, med mindre det foreligger rimelig grunn til lavere inntekt.
Dette betyr at kombinasjonen av etterlattepensjon og inntekt er mulig, men at høy inntekt vil redusere ytelsen betydelig.
Når den gjenlevende selv tar ut alderspensjon, oppstår spørsmålet om hvordan denne samordnes med etterlattepensjonen. Ifølge § 3-23 skal det beregnes hvilken løsning som gir høyest pensjon: enten egen tilleggspensjon alene eller en kombinasjon av egen og avdødes tilleggspensjon. Dette sikrer at den gjenlevende ikke taper på å ha egen opptjening.
Videre regulerer § 19-10 og § 20-14 hvordan alderspensjon kan tas ut gradert, fra 20 til 100 prosent. Dette gir fleksibilitet til å kombinere arbeid, alderspensjon og etterlattepensjon. Dersom pensjonsgraden endres, skal pensjonen omregnes etter § 20-16. Dette kan være aktuelt dersom man gradvis trapper ned arbeidsinnsatsen.
Selv om etterlattepensjonen kan bli redusert ved høy inntekt, gir arbeidsinntekt samtidig nye pensjonsrettigheter. Etter § 20-5 gir pensjonsgivende inntekt en årlig opptjening tilsvarende 18,1 prosent av inntekten, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dette tilføres pensjonsbeholdningen, jf. § 20-4, og vil gi høyere alderspensjon senere.
I tillegg kan man opptjene pensjonspoeng etter de gamle reglene i § 3-13, der inntekt over grunnbeløpet gir pensjonspoeng. Dette viser at selv om etterlattepensjonen reduseres på kort sikt, kan høyere arbeidsinntekt gi bedre pensjon på lang sikt.
Reduksjonen av etterlattepensjonen skjer etter en fast modell i § 17 A-6:
Som arbeidsinntekt regnes også dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, delvis uføretrygd, foreldrepenger og AFP. Dette betyr at mange typer ytelser kan påvirke etterlattepensjonen. Departementet har også hjemmel til å fastsette forskrifter som kan justere hvordan forventet inntekt beregnes.
Pensjonen kan bli omregnet ved endringer i inntekt, sivilstand eller pensjonsgrad. Ifølge § 19-13 skal det beregnes ny basispensjon dersom man har opptjent nye pensjonspoeng etter at pensjonsuttaket har startet. Dette kan gi høyere pensjon fra året etter at skattefastsettingen foreligger.
Ved endring i sivilstand, for eksempel nytt ekteskap, skal pensjonen omregnes. Dette sikrer at ytelsen alltid reflekterer den aktuelle livssituasjonen. På samme måte skal pensjonen omregnes dersom man endrer uttaksgrad av alderspensjon, jf. § 20-16.
Ja, men pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over 0,5 G (§ 17 A-6).
Da forventes det normalt at du har en inntekt på minst 2 G etter ett år, med mindre det foreligger rimelig grunn til lavere inntekt (§ 17 A-6).
Ja, slike ytelser regnes som inntekt og kan redusere pensjonen (§ 17 A-6).
Ja, men pensjonen samordnes slik at du får det mest gunstige alternativet (§ 3-23).
Endring i sivilstand kan føre til omregning av pensjonen (§ 19-13).
Ja, alderspensjon kan tas ut gradert fra 20 til 100 prosent (§ 19-10, § 20-14).
Ønsker du hjelp til å forstå hvordan reglene slår ut i din situasjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.