Kort svar: Foreldrepenger og permisjon for omsorg av sykt barn er to ulike rettigheter som reguleres av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. De kan ikke tas ut samtidig, men det er mulig å utsette foreldrepenger dersom barnet blir sykt og du trenger permisjon for å gi omsorg. Reglene gir fleksibilitet, men krever dokumentasjon og riktig bruk av ordningene.
Å kombinere foreldrepenger med permisjon for å ta vare på et sykt barn kan være krevende å forstå. Reglene er fordelt mellom arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, og det er viktig å vite hvordan disse samspiller. Foreldre har rett til permisjon både i forbindelse med fødsel og adopsjon, men også når barnet blir sykt. Samtidig finnes det klare rammer for når foreldrepenger kan utsettes, og når omsorgspenger eller pleiepenger trer inn. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva lovverket sier, hvilke rettigheter du har, og hvordan du kan planlegge best mulig dersom du står i en situasjon der du både mottar foreldrepenger og må ta vare på et sykt barn.
Arbeidsmiljøloven § 12-5 regulerer foreldres rett til permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Foreldre har rett til permisjon i inntil 12 måneder, og denne retten gjelder uavhengig av om det ytes foreldrepenger fra folketrygden. I tillegg kan hver av foreldrene ta ytterligere 12 måneder permisjon, men denne må tas direkte etter den første permisjonen (§ 12-5 andre ledd). For enslige foreldre kan permisjonen utvides til to år (§ 12-5 tredje ledd). Adoptiv- og fosterforeldre har også tilsvarende rettigheter når de overtar omsorgen for barnet (§ 12-5 fjerde ledd).
Det er viktig å merke seg at foreldrepenger er en økonomisk ytelse fra folketrygden, mens permisjon er en rett til fravær fra arbeid. Disse to henger ofte sammen, men de kan også skilles dersom foreldrepenger utsettes eller kombineres med andre ytelser.
Arbeidsmiljøloven § 12-9 gir arbeidstakere rett til permisjon når barnet er sykt. Dette gjelder både ved nødvendig tilsyn, legebesøk eller dersom barnepasseren er syk. Retten gjelder til og med det året barnet fyller 12 år, med 10 dager permisjon per år, eller 15 dager dersom man har mer enn to barn (§ 12-9 andre ledd). For kronisk eller langvarig syke barn kan permisjonen utvides til 20 dager per år, og da gjelder retten til barnet fyller 18 år (§ 12-9 tredje ledd).
Ved alvorlig sykdom, innleggelse eller behov for kontinuerlig pleie, kan permisjonen utvides ytterligere (§ 12-9 fjerde ledd). Dersom man mottar omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden, har man uansett rett til permisjon (§ 12-9 femte ledd). Enslige forsørgere har rett til dobbelt så mange permisjonsdager (§ 12-9 sjette ledd).
Folketrygdloven § 9-5 regulerer retten til omsorgspenger. Disse utbetales når en arbeidstaker må være borte fra jobb for å ta seg av et sykt barn, eller dersom barnepasseren er syk. Retten gjelder til barnet fyller 12 år, men kan forlenges til 18 år ved kronisk eller langvarig sykdom (§ 9-5 andre ledd). Antall dager med omsorgspenger er regulert i § 9-6, hvor man normalt har 10 eller 15 dager, men flere dersom man er alene om omsorgen eller barnet har kronisk sykdom.
Foreldrepenger, derimot, reguleres i folketrygdloven kapittel 14. Disse gis i forbindelse med fødsel eller adopsjon, og krever at man har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter (§ 14-6). Foreldrepenger kan utsettes dersom barnet eller moren er innlagt på sykehus, eller dersom moren på grunn av sykdom ikke kan ta seg av barnet (§ 14-11).
Foreldrepenger og omsorgspenger kan ikke tas ut samtidig, fordi de dekker ulike situasjoner. Dersom barnet blir sykt mens du mottar foreldrepenger, kan du søke om å utsette foreldrepengene etter folketrygdloven § 14-11. Da kan du i stedet benytte deg av permisjon og omsorgspenger etter folketrygdloven kapittel 9. Dette gir en fleksibilitet som gjør at du kan ivareta barnets behov uten å miste rettigheter.
Det er viktig å dokumentere situasjonen med legeerklæring dersom du søker om utsettelse av foreldrepenger. På denne måten kan du sikre at du får riktig ytelse til rett tid, og unngår å bruke opp foreldrepengedagene unødvendig.
Folketrygdloven § 14-13 regulerer fars rett til å ta ut foreldrepenger. Faren kan bare ta ut foreldrepenger dersom moren går ut i arbeid, tar utdanning, er syk eller innlagt på institusjon, eller deltar i introduksjons- eller kvalifiseringsprogram. Dersom moren mottar graderte foreldrepenger, kan farens uttak ikke overstige morens stillingsandel. Fedrekvoten kan likevel tas ut uavhengig av disse vilkårene.
Dette betyr at dersom barnet blir sykt mens moren mottar foreldrepenger, kan faren ikke automatisk ta ut foreldrepenger i stedet. I slike tilfeller må foreldrepengene eventuelt utsettes, og permisjon for omsorg av sykt barn benyttes.
Folketrygdloven § 14-11 åpner for utsettelse av foreldrepenger dersom barnet blir innlagt i helseinstitusjon, eller dersom moren på grunn av sykdom ikke kan ta seg av barnet. Dette gir en mulighet til å bruke permisjon og omsorgspenger i stedet, og deretter fortsette med foreldrepenger når barnet er friskt igjen. Utsettelsen må dokumenteres med legeerklæring.
Dette er en viktig bestemmelse for foreldre som opplever at barnet blir alvorlig sykt i permisjonstiden. Den sikrer at man ikke mister verdifulle foreldrepengedager, samtidig som barnet får den nødvendige omsorgen.
Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.