Kort svar: Ja, grunnstønad kan gis dersom du har et varig og helårlig behov for å dekke ekstrautgifter som følger av sykdom, skade eller lyte. Forutsetningen er at utgiftene faller inn under de kategoriene som er listet opp i folketrygdloven § 6-3, og at de overstiger minstesatsen fastsatt av Stortinget.
Grunnstønad er en økonomisk ytelse som skal kompensere for nødvendige ekstrautgifter som oppstår på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Mange lurer på om denne stønaden kan gis for helårlige behov, altså når utgiftene er kontinuerlige og ikke bare oppstår i perioder. Svaret ligger i folketrygdloven kapittel 6, hvor det fremgår at grunnstønad kan gis så lenge vilkårene er oppfylt, og utgiftene er varige og overstiger minstesatsen. I denne artikkelen gjennomgår vi de viktigste bestemmelsene, hva som kreves for å få innvilget grunnstønad, og hvordan helårlige behov vurderes i praksis.
Grunnstønad er en ytelse etter folketrygdloven § 6-3, og formålet er å dekke ekstrautgifter som skyldes varig sykdom, skade eller lyte. Ekstrautgiftene må være nødvendige og knyttet til spesifikke områder som loven lister opp. Dette kan for eksempel være:
Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad, og det er et vilkår at de dokumenterte ekstrautgiftene minst tilsvarer laveste sats. Dersom utgiftene er høyere, kan man få stønad etter forhøyet sats. Dette innebærer at grunnstønad er en fleksibel ordning som skal tilpasses det faktiske behovet, så lenge det er varig og helårlig.
Et sentralt spørsmål er om grunnstønad kan gis for helårlige behov. Folketrygdloven § 6-3 stiller krav om at utgiftene må være varige, noe som i praksis betyr at de må være kontinuerlige og ikke av midlertidig karakter. Dersom du for eksempel har et varig behov for spesialdiett eller kontinuerlig bruk av tekniske hjelpemidler, vil dette være et helårlig behov som kan gi rett til grunnstønad.
Det er viktig å merke seg at utgiftene må overstige minstesatsen. Dersom de helårlige utgiftene er små og ikke når opp til satsen, vil man ikke ha rett til stønad. Helårlig behov styrker imidlertid søknaden, fordi det viser at utgiftene er stabile og ikke bare oppstår i korte perioder.
Selv om grunnstønad kan gis for helårlige behov, finnes det viktige begrensninger. Etter folketrygdloven § 6-8 faller retten til grunnstønad bort dersom man oppholder seg i institusjon, fengsel eller andre lovregulerte boformer. Dette gjelder fra måneden etter oppholdet starter. Unntak kan gjøres dersom medlemmet har spesielle personlige ekstrautgifter som ikke dekkes av institusjonen.
Videre ytes det ikke grunnstønad dersom et midlertidig opphold utenfor institusjon varer 30 dager eller mindre. For korttidsopphold under tre måneder kan grunnstønad likevel utbetales uendret. Dette viser at selv om behovet er helårlig, kan retten til stønad falle bort i perioder avhengig av oppholdssituasjonen.
Et annet viktig aspekt er at grunnstønad ikke nødvendigvis gis på ubestemt tid. Etter folketrygdloven § 6-7 skal saken tas opp til ny behandling dersom det skjer vesentlige endringer i forholdene som lå til grunn for innvilgelsen. Dette kan for eksempel være at behovet reduseres, eller at utgiftene ikke lenger overstiger minstesatsen.
Dette innebærer at selv om du har et helårlig behov, kan NAV kreve ny vurdering dersom situasjonen endrer seg. For mottakere av forhøyet hjelpestønad skal det alltid vurderes etter tre år om vilkårene fortsatt er oppfylt. Dette sikrer at stønaden til enhver tid er tilpasset det faktiske behovet.
Et annet forhold som kan påvirke retten til grunnstønad er trygdetid. Etter folketrygdloven § 6-6 skal grunnstønad reduseres dersom den gis samtidig med en ytelse som allerede er redusert på grunn av manglende trygdetid. Dette betyr at selv om behovet er helårlig og dokumentert, kan utbetalingen bli lavere dersom du ikke har full trygdetid i Norge.
Dette er særlig relevant for personer som har bodd deler av livet i utlandet, og dermed ikke har opparbeidet full trygdetid. Helårlig behov gir altså ikke automatisk rett til full grunnstønad dersom trygdetiden er kortere enn normalt.
Det er viktig å skille mellom grunnstønad og hjelpestønad. Grunnstønad dekker ekstrautgifter, mens hjelpestønad etter § 6-4 gis til personer som har behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad forutsetter et privat pleieforhold, og gis kun dersom hjelpebehovet overstiger en viss minstesats.
For barn gjelder det særskilte regler: hjelpestønad gis kun for pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har. En person som er blind eller har sterkt nedsatt syn, anses automatisk å fylle vilkårene for hjelpestønad. Selv om begge ytelsene kan være aktuelle, er det grunnstønad som er mest relevant når det gjelder helårlige ekstrautgifter.
Ja, dersom behovet er varig og utgiftene overstiger minstesatsen, kan du få grunnstønad for helårlige utgifter (§ 6-3).
Retten til grunnstønad faller bort fra måneden etter innleggelsen, med mindre du har spesielle personlige utgifter som ikke dekkes av institusjonen (§ 6-8).
Ja, dersom du har manglende trygdetid, kan grunnstønaden reduseres tilsvarende (§ 6-6).
Ja, dersom det skjer vesentlige endringer i situasjonen, skal saken tas opp til ny behandling (§ 6-7).
Grunnstønad dekker ekstrautgifter, mens hjelpestønad dekker behov for pleie og tilsyn (§ 6-4).
Nei, grunnstønad til transport gis bare dersom vilkårene er oppfylt før fylte 70 år (§ 6-3).
Har du spørsmål om grunnstønad eller lurer på om ditt helårlige behov gir rett til stønad? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater. Vi hjelper deg med å vurdere din situasjon og søknad.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.