Kort svar: Du kan ikke motta uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) samtidig for samme tidsrom. Hovedregelen er at du må velge én ytelse. Unntak gjelder i en overgangsperiode når du venter på at uføretrygden skal tre i kraft.
Innledning: Mange som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, lurer på om det er mulig å kombinere uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP). Begge ytelsene er viktige sikkerhetsnett i folketrygden, men de har ulike formål og vilkår. AAP skal sikre inntekt mens du får behandling eller tiltak for å komme tilbake i arbeid (§ 11-1), mens uføretrygd skal gi varig inntektssikring når arbeidsevnen er varig nedsatt (§ 12-14). I denne artikkelen forklarer vi reglene for kombinasjon, overgangsordninger og hva du bør være oppmerksom på dersom du står i en slik situasjon.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse som skal sikre deg inntekt dersom du på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne. Formålet er å gi økonomisk trygghet mens du deltar i behandling, arbeidsrettede tiltak eller får oppfølging fra NAV med sikte på å skaffe eller beholde arbeid (§ 11-1). For å ha rett til AAP må du ha behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging (§ 11-6). Dette betyr at AAP er en ytelse som forutsetter en viss mulighet for å komme tilbake i arbeid, og at du samarbeider med NAV om en plan for dette.
Det er viktig å merke seg at AAP ikke er en varig ytelse. Den gis i en tidsbegrenset periode, og målet er alltid å avklare arbeidsevnen din. Dersom det viser seg at arbeidsevnen er varig nedsatt, kan du i stedet ha rett til uføretrygd. AAP fungerer dermed som en bro mellom sykepenger og uføretrygd, og er en sentral del av folketrygdens system for inntektssikring.
Uføretrygd er en varig ytelse som skal sikre inntekt når arbeidsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Når NAV vurderer om du har rett til uføretrygd, ser de på om arbeidsevnen din er varig redusert, og om du ikke lenger kan skaffe deg eller beholde inntektsgivende arbeid. Uføretrygden beregnes ut fra tidligere inntekt, og det fastsettes en inntektsgrense som avgjør hvor mye du kan tjene uten at trygden reduseres (§ 12-14). Dersom du tjener mer enn inntektsgrensen, reduseres uføretrygden forholdsmessig.
Uføretrygd er altså en varig løsning, i motsetning til AAP som er midlertidig. Når du først har fått innvilget uføretrygd, er det denne ytelsen som skal dekke inntektstapet ditt fremover. Dette er grunnen til at du som hovedregel ikke kan motta AAP samtidig med uføretrygd.
Hovedregelen er at du ikke kan motta AAP og uføretrygd samtidig. Dette følger av § 11-27, som slår fast at dersom du har rett til AAP og samtidig fyller vilkårene for en annen ytelse som dekker det samme inntektstapet i samme tidsrom, må du velge ytelse. Uføretrygd og AAP dekker begge inntektstap ved nedsatt arbeidsevne, og kan derfor ikke kombineres.
Det finnes imidlertid et viktig unntak i § 11-18: Dersom du har søkt om uføretrygd, kan du få AAP i inntil åtte måneder mens søknaden behandles. Hvis du får innvilget uføretrygd, kan du også motta AAP frem til tidspunktet uføretrygden faktisk trer i kraft. Dette sikrer at du ikke står uten inntekt i overgangsperioden mellom AAP og uføretrygd.
Overgangen fra AAP til uføretrygd er regulert i § 11-18. Bestemmelsen gir deg rett til å beholde AAP i en begrenset periode mens NAV vurderer søknaden din om uføretrygd. Dette gjelder i inntil åtte måneder. Dersom du får innvilget uføretrygd, fortsetter utbetalingen av AAP frem til uføretrygden begynner å løpe. På denne måten unngår du et inntektsgap.
Det er derfor viktig å søke om uføretrygd i tide dersom du og NAV vurderer at arbeidsevnen din er varig nedsatt. Dersom du venter for lenge, kan du risikere å stå uten ytelse i en periode. Overgangsreglene er laget for å gi trygghet, men de forutsetter at du følger opp søknadsprosessen og gir nødvendige opplysninger til NAV.
Folketrygdloven har flere bestemmelser som regulerer forholdet mellom ulike ytelser. For eksempel sier § 8-48 at dersom du fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, skal du først benytte retten til sykepenger. Dette viser at systemet er bygget opp slik at du ikke kan motta flere fulle ytelser samtidig for samme inntektstap. På samme måte kan du ikke kombinere AAP og uføretrygd, fordi begge dekker det samme behovet.
Det finnes likevel enkelte situasjoner der AAP kan kombineres med andre ytelser, for eksempel alderspensjon (§ 11-27). Men dette gjelder ikke uføretrygd, som anses å dekke det samme inntektstapet. Derfor er hovedregelen klar: du må velge én ytelse.
For personer som har bodd eller arbeidet i flere EØS-land, kan internasjonale regler påvirke retten til AAP og uføretrygd. § 11-1 a slår fast at bestemmelsene om AAP skal fravikes dersom det er nødvendig for å oppfylle EØS-avtalen eller andre trygdeavtaler. Dette betyr at dersom du har opptjening i flere land, kan det være egne regler for hvordan ytelsene beregnes og kombineres. I slike tilfeller bør du søke juridisk bistand for å få en korrekt vurdering av din situasjon.
For å oppsummere: AAP og uføretrygd er to forskjellige ytelser med ulike formål. AAP er midlertidig og skal hjelpe deg tilbake i arbeid, mens uføretrygd er varig og skal sikre inntekt når arbeidsevnen er varig nedsatt. Du kan ikke motta begge ytelsene samtidig, men du kan få AAP i en overgangsperiode mens du venter på uføretrygd. Dette er regulert i folketrygdloven §§ 11-18 og 11-27.
Nei, du kan ikke motta begge ytelsene samtidig for samme tidsrom. Du må velge én ytelse (§ 11-27).
Du kan få AAP i inntil åtte måneder mens søknaden om uføretrygd behandles (§ 11-18).
Ja, AAP faller ikke bort dersom du tar ut alderspensjon (§ 11-27).
Uføretrygden reduseres dersom du tjener mer enn inntektsgrensen som er fastsatt for deg (§ 12-14).
Ja, men hovedregelen er at du først må bruke opp retten til sykepenger (§ 8-48).
AAP er midlertidig og skal hjelpe deg tilbake i arbeid, mens uføretrygd er varig og gis når arbeidsevnen er varig nedsatt.
Trenger du hjelp? Reglene om AAP og uføretrygd kan være kompliserte, og det er viktig å søke riktig ytelse til rett tid. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.