Kort svar: Ja, uføretrygd kan reduseres dersom arbeidsevnen øker og inntekten overstiger fastsatt inntektsgrense. Reduksjonen skjer etter klare regler i folketrygdloven og kan innebære både justeringer og etteroppgjør.
Innledning: Mange som mottar uføretrygd lurer på hvordan økt arbeidsevne eller ekstra inntekt påvirker ytelsen. Reglene i folketrygdloven er detaljerte og tar hensyn til både inntektsgrense, uføregrad og ulike situasjoner som institusjonsopphold eller yrkesskade. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hvordan reduksjon av uføretrygd fungerer, hvilke plikter den uføretrygdede har, og hvilke rettigheter som kan beholdes selv om ytelsen blir redusert. Vi ser også på spesielle unntak og hvordan etteroppgjør håndteres. Målet er å gi en trygg og oversiktlig forklaring på et tema som kan ha stor betydning for økonomien til den enkelte.
Reduksjon av uføretrygd innebærer at ytelsen blir satt ned dersom mottakeren har inntekt utover en fastsatt grense. Etter folketrygdloven § 12-14 skal det fastsettes en inntektsgrense når uføregraden bestemmes. Denne grensen tilsvarer inntekt etter uførhet, tillagt 40 prosent av grunnbeløpet (G) per kalenderår. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, ble det frem til 2018 brukt en fast grense på inntekt etter uførhet pluss 60 000 kroner.
Hvis inntekten overstiger denne grensen, reduseres uføretrygden. Reduksjonen beregnes ved å multiplisere den overskytende inntekten med en brøk. Brøken består av uføretrygd ved 100 prosent uføregrad som teller, og inntekt før uførhet som nevner. Dette sikrer at reduksjonen står i forhold til den enkeltes tidligere inntektsevne.
Det er viktig å merke seg at uføretrygd ikke utbetales dersom pensjonsgivende inntekt overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet (§ 12-14 tredje ledd). Dette betyr at dersom arbeidsevnen øker betydelig, kan uføretrygden falle helt bort.
Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevne før og etter uførhet, jf. § 12-10 og § 12-7. Dersom hele inntektsevnen er tapt, settes uføregraden til 100 prosent. Dersom bare deler av inntektsevnen er tapt, fastsettes uføregraden tilsvarende. Graderingen skjer i trinn på fem prosentpoeng. Det skal alltid vurderes om uføregraden kan settes lavere enn 100 prosent.
Selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt, endres ikke den fastsatte uføregraden (§ 12-10 andre ledd). Dette betyr at en person kan ha en uføregrad på for eksempel 60 prosent, men likevel få redusert utbetalingen dersom inntekten overstiger inntektsgrensen.
Ved fastsettelse av inntektsgrensen tas det utgangspunkt i inntekt etter uførhet, altså hva vedkommende kan tjene nå, sammenlignet med inntekt før uførhet. Dette sikrer en individuell vurdering basert på faktiske forhold.
Mottakere av uføretrygd har en lovpålagt plikt til å opplyse om forventet pensjonsgivende inntekt og om endringer i inntekten (§ 12-14 fjerde ledd). Dersom det utbetales for mye eller for lite uføretrygd, gjennomføres et etteroppgjør. Hvis det er utbetalt for lite, etterbetales differansen som et engangsbeløp. Dersom det er utbetalt for mye, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Dette kan skje uten hensyn til skyld, og beløpet kan trekkes fra fremtidige ytelser.
Krav om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav. Dette understreker hvor viktig det er å melde fra om inntektsendringer i tide for å unngå økonomiske problemer.
Dersom uføretrygden faller helt bort fordi inntekten overstiger 80 prosent av tidligere inntekt, kan man likevel beholde en såkalt hvilende rett til uføretrygd (§ 12-10 tredje ledd). Dette innebærer at man kan beholde retten til ytelsen med opprinnelig uføregrad i inntil fem år, forutsatt at man melder fra til NAV. Etter søknad kan denne retten forlenges med ytterligere fem år.
Denne ordningen gir trygghet for personer som ønsker å prøve seg i arbeid, men som er usikre på om de klarer å opprettholde inntekten over tid. Dersom arbeidsevnen igjen blir redusert, kan man raskt få tilbake ytelsen uten å måtte starte en ny søknadsprosess fra bunnen av.
Uføretrygd kan også reduseres i andre situasjoner enn ved økt arbeidsevne. Etter § 12-19 reduseres ytelsen dersom mottakeren oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Etter tre måneder utgjør uføretrygden da 14 prosent av ordinær ytelse, men aldri mindre enn 45 prosent av grunnbeløpet. Unntak gjelder dersom man forsørger ektefelle eller barn, eller har faste boligkostnader.
Videre kan uføretrygden reduseres dersom man mottar økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt, men som er avtalt ved fratredelse eller reduksjon av arbeidstid (§ 12-14 femte ledd). Dette forhindrer dobbel kompensasjon i samme periode.
Ved yrkesskade gjelder særskilte regler etter § 12-17. Her kan uføretrygd innvilges ved uføregrad ned til 30 prosent, og det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av uførheten som skyldes yrkesskaden. Beregningsgrunnlaget tar utgangspunkt i antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet dersom dette gir et høyere grunnlag enn ordinære regler.
En viktig fordel er at uføretrygd ved yrkesskade ikke avkortes på grunn av manglende trygdetid. Dette gir et sterkere vern for arbeidstakere som blir uføre som følge av arbeidsrelaterte skader eller sykdommer.
For å ha rett til uføretrygd må man ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og eventuelt arbeidsrettede tiltak, jf. § 12-5. Dette innebærer at uføretrygd først innvilges når det er dokumentert at inntektsevnen ikke kan bedres gjennom behandling eller tiltak. Vurderingen tar hensyn til alder, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter.
Dette kravet understreker at uføretrygd er en siste utvei, og at målet alltid er å opprettholde eller gjenvinne arbeidsevne dersom det er mulig.
Ja, uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt (§ 12-10 andre ledd).
Da reduseres uføretrygden etter en beregningsmodell i § 12-14. Dersom inntekten overstiger 80 prosent av tidligere inntekt, faller uføretrygden helt bort.
Ja, du har plikt til å melde fra om alle endringer i forventet pensjonsgivende inntekt (§ 12-14 fjerde ledd).
Det er en ordning som gjør at du kan beholde retten til uføretrygd i inntil fem år selv om ytelsen faller bort, dersom du melder fra til NAV (§ 12-10 tredje ledd).
Nei, reduksjon gjelder kun ved opphold i institusjoner med fri kost og losji, ikke ved opphold i somatiske sykehusavdelinger (§ 12-19).
Da reduseres uføretrygden tilsvarende beløpet for den samme perioden (§ 12-14 femte ledd).
Trenger du hjelp? Reglene om reduksjon av uføretrygd kan være kompliserte. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.