Hva betyr omregnet uførepensjon i forhold til uføretrygd?

Kort svar: Omregnet uførepensjon er en tidligere uførepensjon som ble tilpasset det nye regelverket for uføretrygd. Den har egne regler for inntektsgrenser, pensjonsopptjening og minsteytelser. Forskjellen fra ordinær uføretrygd ligger særlig i hvordan inntekt og pensjonspoeng beregnes, samt hvilke rettigheter som følger med.

Innledning: Mange som mottar uføreytelser lurer på hva det egentlig betyr når uførepensjonen er «omregnet» til uføretrygd. Dette begrepet oppstod da folketrygdloven ble endret, og tidligere uførepensjoner ble tilpasset det nye systemet. Reglene for omregnet uførepensjon skiller seg på flere punkter fra ordinær uføretrygd, blant annet når det gjelder inntektsgrenser, beregning av pensjonspoeng og minsteytelser. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva som ligger i begrepet, hvordan det påvirker rettighetene dine, og hva du bør være oppmerksom på dersom du mottar eller vurderer å søke uføretrygd.

Hva er omregnet uførepensjon?

Omregnet uførepensjon er en ytelse som oppstod da det gamle systemet for uførepensjon ble erstattet av uføretrygd i folketrygden. Personer som allerede mottok uførepensjon, fikk ytelsen omregnet til uføretrygd etter nye regler. Dette sikret at de fortsatt hadde rett til ytelser, men med tilpasninger til det nye regelverket.

I praksis betyr dette at en omregnet uførepensjon følger spesielle regler for inntektsgrenser og pensjonsopptjening. For eksempel ble det fastsatt en særskilt inntektsgrense på 60 000 kroner i tillegg til inntekt etter uførhet for kalenderår frem til og med 2018 (§ 12-14). Dette skiller seg fra ordinær uføretrygd, hvor inntektsgrensen beregnes som inntekt etter uførhet pluss 40 % av grunnbeløpet.

Det er også egne regler for hvordan pensjonspoeng og antatt inntekt fastsettes for mottakere av omregnet uførepensjon (§ 20-7 a og § 3-17). Disse reglene tar utgangspunkt i de framtidige pensjonspoengene som var fastsatt i den tidligere tilleggspensjonen.

Forskjellen mellom uføretrygd og omregnet uførepensjon

Selv om både uføretrygd og omregnet uførepensjon er ytelser til personer som har fått redusert arbeidsevne, er det viktige forskjeller mellom dem:

• Inntektsgrense: Ordinær uføretrygd har en inntektsgrense på inntekt etter uførhet + 40 % av grunnbeløpet (§ 12-14). Omregnet uførepensjon hadde en særregel frem til 2018 med en fast grense på 60 000 kroner.
• Pensjonsopptjening: For ordinær uføretrygd fastsettes antatt inntekt etter § 12-11, mens for omregnet uførepensjon fastsettes den ut fra tidligere fastsatte framtidige pensjonspoeng (§ 20-7 a).
• Minsteytelse: For mottakere av omregnet uførepensjon er minsteytelsen noe høyere enn for ordinær uføretrygd. For eksempel er satsen 2,379 ganger grunnbeløpet for gifte/samboere, mot 2,329 ganger grunnbeløpet for ordinær uføretrygd (§ 12-13).

Disse forskjellene gjør at mottakere av omregnet uførepensjon kan ha noe andre rettigheter og plikter enn de som mottar ordinær uføretrygd.

Hvordan fastsettes uføregrad og inntektsgrenser?

Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførhet (§ 12-10). Dersom hele inntektsevnen er tapt, settes uføregraden til 100 %. Dersom bare deler av inntektsevnen er tapt, settes uføregraden tilsvarende. Uføregraden graderes i trinn på fem prosentpoeng.

Selv om uføregraden er fastsatt, kan uføretrygden reduseres dersom inntekten overstiger inntektsgrensen (§ 12-14). For ordinær uføretrygd er inntektsgrensen inntekt etter uførhet + 40 % av grunnbeløpet. For omregnet uførepensjon ble det frem til 2018 fastsatt en fast grense på 60 000 kroner i tillegg til inntekt etter uførhet.

Overskrides inntektsgrensen, reduseres uføretrygden etter en brøkformel som tar hensyn til uføregrad og tidligere inntekt. Dersom inntekten overstiger 80 % av tidligere inntekt, faller uføretrygden helt bort.

Pensjonsopptjening for mottakere av omregnet uførepensjon

Pensjonsopptjening er et viktig aspekt ved uføretrygd, da det påvirker fremtidig alderspensjon. For mottakere av ordinær uføretrygd fastsettes antatt inntekt etter § 12-11, og denne danner grunnlag for pensjonsopptjening (§ 20-7 a).

For mottakere av omregnet uførepensjon gjelder en særregel: Den antatte inntekten skal tilsvare den pensjonsgivende inntekten som ville gitt et pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget som var fastsatt i den tidligere tilleggspensjonen (§ 20-7 a bokstav b). Dette innebærer at man viderefører tidligere fastsatte rettigheter i det nye systemet.

Årlig pensjonsopptjening utgjør 18,1 % av den antatte inntekten. Dersom uføregraden er lavere enn 100 %, justeres opptjeningen tilsvarende.

Minsteytelser og særregler for unge uføre

Uføretrygd ytes normalt med 66 % av beregningsgrunnlaget (§ 12-13). Samtidig finnes det minsteytelser som sikrer et minimumsnivå. For mottakere som lever med ektefelle eller samboer, er minsteytelsen 2,329 ganger grunnbeløpet. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, økes satsen til 2,379 ganger grunnbeløpet.

For andre mottakere er minsteytelsen 2,529 ganger grunnbeløpet. For unge uføre, det vil si personer som ble uføre før fylte 26 år på grunn av alvorlig sykdom eller skade, er minsteytelsen enda høyere – henholdsvis 2,709 og 2,959 ganger grunnbeløpet (§ 12-13 tredje ledd).

Disse særreglene skal sikre at unge uføre og mottakere av omregnet uførepensjon ikke faller under et visst inntektsnivå, selv om de ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg høy inntekt før uførheten inntraff.

Etteroppgjør og tilbakebetaling

Mottakere av uføretrygd, inkludert omregnet uførepensjon, har plikt til å melde fra om forventet inntekt og endringer i inntekten (§ 12-14). Dersom det utbetales for mye eller for lite, gjennomføres et etteroppgjør.

• For lite utbetalt: Differansen etterbetales som et engangsbeløp.
• For mye utbetalt: Beløpet kan kreves tilbakebetalt, uavhengig av skyld. Kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen.

Dette systemet sikrer at ytelsen til enhver tid samsvarer med mottakerens faktiske inntektssituasjon.

Opphold i institusjon og reduksjon av ytelse

Ved opphold i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar, reduseres uføretrygden etter tre måneder (§ 12-19). Ytelsen settes da til 14 % av uføretrygden, men minst 45 % av grunnbeløpet. Det finnes unntak dersom mottakeren forsørger ektefelle eller barn, eller har faste boligkostnader.

Dette gjelder både for ordinær uføretrygd og omregnet uførepensjon, og er et eksempel på hvordan regelverket tilpasser ytelsen til mottakerens faktiske behov.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva betyr omregnet uførepensjon?

Det betyr at en tidligere uførepensjon er tilpasset det nye regelverket for uføretrygd, med egne regler for inntektsgrenser og pensjonsopptjening.

Hva er forskjellen på uføretrygd og omregnet uførepensjon?

Forskjellen ligger i inntektsgrenser, minsteytelser og hvordan pensjonsopptjening beregnes. Omregnet uførepensjon bygger på tidligere fastsatte rettigheter.

Hvordan påvirker inntekt uføretrygden?

Inntekt over inntektsgrensen reduserer uføretrygden. Dersom inntekten overstiger 80 % av tidligere inntekt, faller uføretrygden helt bort (§ 12-14).

Hva skjer hvis jeg tjener mer enn forventet?

Da gjennomføres et etteroppgjør. Har du fått for mye utbetalt, må du betale tilbake. Har du fått for lite, får du etterbetalt.

Har unge uføre særregler?

Ja, unge uføre har høyere minsteytelser for å sikre et bedre økonomisk grunnlag (§ 12-13 tredje ledd).

Påvirker opphold i institusjon uføretrygden?

Ja, etter tre måneder reduseres ytelsen til 14 % av uføretrygden, men minst 45 % av grunnbeløpet (§ 12-19).

Sammendrag

• Omregnet uførepensjon er en tidligere uførepensjon tilpasset nytt regelverk.
• Den har egne regler for inntektsgrenser og pensjonsopptjening.
• Minsteytelsen er høyere enn for ordinær uføretrygd.
• Etteroppgjør sikrer riktig utbetaling ved endringer i inntekt.
• Opphold i institusjon kan gi reduksjon i ytelsen.

Trenger du hjelp? Regelverket for uføretrygd og omregnet uførepensjon kan være komplisert. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.