Kort svar: Dersom du oppdager feil i AAP-utbetalingen, er det viktig å melde fra til NAV så raskt som mulig. Feilutbetalinger kan enten avregnes mot fremtidige ytelser eller kreves tilbakebetalt, men i noen tilfeller kan kravet settes ned dersom feilen skyldes NAV.
Innledning: Mange som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) opplever usikkerhet dersom utbetalingen ikke stemmer. Feil kan oppstå både på grunn av inntektsendringer, manglende opplysninger eller feil fra NAVs side. Reglene om feilutbetaling og tilbakekreving er regulert i folketrygdloven kapittel 22, og det er viktig å kjenne til hvordan disse håndteres. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva du bør gjøre dersom du oppdager feil i AAP-utbetalingen, hvilke rettigheter du har, og hvordan klageprosessen fungerer.
En feilutbetaling oppstår når du mottar mer penger enn du har krav på. Dette kan skje dersom inntekten din er høyere enn det som ble lagt til grunn da ytelsen ble fastsatt. I slike tilfeller skal det overskytende beløpet avregnes ved trekk i fremtidige ytelser, jf. folketrygdloven § 22-16. Dette betyr at NAV kan trekke et beløp fra kommende utbetalinger for å korrigere feilen.
Feilutbetaling kan også oppstå på grunn av:
Det er viktig å merke seg at dersom feilen helt eller delvis skyldes NAV, kan kravet om tilbakebetaling settes ned. Dette gir en viss beskyttelse for mottakeren dersom man selv ikke har gjort noe galt.
Avregning skjer normalt ved at NAV trekker opptil 10 prosent av den samlede månedlige ytelsen, jf. § 22-16. I noen tilfeller kan trekket settes høyere, men dette vurderes konkret. Dersom du mottar flere ytelser, kan NAV også trekke fra disse. For eksempel kan feilutbetalinger avregnes i alderspensjon eller andre trygdeytelser dersom du går over til en ny ordning.
Tilbakebetalingskrav administreres av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav. Dette betyr at dersom du ikke betaler frivillig, kan beløpet kreves inn gjennom tvangsfullbyrdelse. Det er derfor viktig å ta tak i saken tidlig dersom du oppdager en feil.
Dersom feilutbetalingen helt eller delvis kan tilskrives NAV, kan tilbakebetalingskravet settes ned eller falle bort, jf. § 22-15 a og § 22-16. Dette gjelder for eksempel hvis NAV har gjort en feil i beregningen eller utbetalingen. Likevel gjelder en viktig begrensning: dersom du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, kan NAV likevel kreve hele beløpet tilbake.
Eksempel: Hvis du plutselig mottar en uvanlig høy utbetaling uten forklaring, og du ikke melder fra, kan NAV mene at du burde ha forstått at dette var en feil. I slike tilfeller kan du bli ansvarlig for hele beløpet.
Dersom du mottar et vedtak om tilbakekreving, har du rett til å klage. Klagen sendes til NAV, som først vurderer saken på nytt. Dersom NAV opprettholder vedtaket, sendes klagen videre til klageinstans. For feilutbetalinger knyttet til helsetjenester er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten klageinstans, jf. § 22-15 a.
En klage bør inneholde:
Det er viktig å overholde klagefristen, som normalt er seks uker fra du mottok vedtaket.
Dersom du ikke har økonomisk mulighet til å betale tilbake hele beløpet, kan du søke om en nedbetalingsordning eller be om at kravet settes ned. NAV vurderer da din økonomiske situasjon og kan i noen tilfeller redusere kravet dersom det anses urimelig å kreve hele beløpet tilbake. Dette gjelder særlig dersom feilen skyldes NAV.
Hvis du ikke betaler eller inngår en avtale, kan kravet tvangsinnkreves. Dette kan innebære trekk i lønn, trygd eller andre inntekter.
For å unngå feilutbetalinger er det viktig å:
Ved å være proaktiv kan du redusere risikoen for å havne i en situasjon der du må betale tilbake store beløp.
Du bør straks kontakte NAV og melde fra om feilen. Dette kan hindre at beløpet vokser og styrke din sak dersom du senere må klage.
Som hovedregel kan NAV trekke opptil 10 prosent av ytelsen, men i noen tilfeller kan trekket settes høyere. Dette vurderes konkret.
Dersom du ikke kunne forstå at utbetalingen var feil, kan NAV redusere eller frafalle kravet. Men hvis du burde ha forstått det, kan hele beløpet kreves tilbake.
Ja, du har rett til å klage innen seks uker. Klagen sendes til NAV, og dersom de ikke omgjør vedtaket, går saken videre til klageinstans.
Kravet kan tvangsinnkreves av Innkrevingssentralen. Dette kan innebære trekk i lønn eller trygd.
Ja, du kan søke om en nedbetalingsordning dersom du ikke kan betale hele beløpet på en gang.
Trenger du hjelp? Feilutbetalinger kan være kompliserte og få store økonomiske konsekvenser. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale om din sak.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.