Hva gjør jeg ved tvil om rett til sykepenger etter koronasmitte?

Kort svar: Dersom du er usikker på om du har rett til sykepenger etter koronasmitte, må du først vurdere om du oppfyller kravene til opptjeningstid, dokumentasjon og arbeidsuførhet. Reglene i folketrygdloven åpner for unntak ved smittefare, og det finnes særskilte bestemmelser som gjelder ved allmennfarlig smittsom sykdom som covid-19.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke vilkår som gjelder for sykepenger ved koronasmitte, hvordan du dokumenterer arbeidsuførhet, og hvilke unntak som kan være aktuelle. Vi går gjennom sentrale bestemmelser i folketrygdloven, inkludert regler om opptjeningstid, oppholdskrav, og særregler ved smittefare. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig veiledning slik at du kan forstå dine rettigheter og plikter dersom du blir syk eller satt i karantene på grunn av korona.

Opptjeningstid og grunnvilkår for sykepenger

For å ha rett til sykepenger må du som hovedregel ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du ble arbeidsufør, jf. folketrygdloven § 8-2. Dette kalles opptjeningstid. Dersom du har hatt fravær uten gyldig grunn, teller ikke dette med i opptjeningstiden. Reglene er laget for å sikre at sykepenger gis til personer som har en reell tilknytning til arbeidslivet.

Det finnes likevel flere situasjoner som likestilles med arbeid. For eksempel regnes perioder der du har mottatt ytelser til livsopphold etter kapittel 4, 8, 9 eller 14 som opptjeningstid. Under koronapandemien ble det også innført særregler som likestilte kompensasjonsytelser for selvstendig næringsdrivende og frilansere med arbeid. Dette betyr at dersom du har mottatt slike ytelser, kan du likevel oppfylle kravet til opptjeningstid.

Det er derfor viktig å kartlegge både din arbeidshistorikk og eventuelle ytelser du har mottatt før sykdomsperioden. Dette kan være avgjørende for om du har rett til sykepenger ved koronasmitte.

Arbeidsuførhet som vilkår

Et sentralt vilkår for sykepenger er at du må være arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, jf. folketrygdloven § 8-4. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger. Når det gjelder koronasmitte, kan arbeidsuførhet oppstå på flere måter:

• Du er syk med symptomer som gjør at du ikke kan arbeide.
• Du er innlagt på sykehus eller under medisinsk behandling.
• Du er pålagt å være borte fra arbeid av myndighetene på grunn av smittefare (§ 8-4 bokstav f).

Dette innebærer at selv om du ikke nødvendigvis er alvorlig syk, kan du ha rett til sykepenger dersom du er pålagt å holde deg borte fra arbeid for å hindre smittespredning. Dette var særlig aktuelt under koronapandemien, hvor mange ble satt i karantene eller isolasjon.

Dokumentasjon av arbeidsuførhet

For å få sykepenger må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring, jf. folketrygdloven § 8-7. I arbeidsgiverperioden kan du bruke egenmelding dersom du har rett til det. Legeerklæringen må som hovedregel utstedes etter at du er undersøkt av lege, men det finnes unntak:

• Legeerklæring kan gis etter e-konsultasjon dersom fysisk undersøkelse ikke er mulig samme dag.
• Ved allmennfarlig smittsom sykdom, som covid-19, kan sykmelding gis etter e-konsultasjon uten fysisk undersøkelse dersom det er overveiende sannsynlig at du er smittet.

Dette gjør at du kan få dokumentert sykefraværet uten å møte opp fysisk hos legen, noe som reduserer risikoen for smittespredning. Det er likevel viktig at dokumentasjonen er korrekt og at legen vurderer din arbeidsevne.

Oppholdskrav og sykepenger ved utenlandsopphold

Et annet vilkår for sykepenger er at du må oppholde deg i Norge eller et annet EØS-land, jf. folketrygdloven § 8-9. Det finnes noen unntak, for eksempel dersom du er innlagt i helseinstitusjon på norsk offentlig regning, eller dersom du har fått godkjent et midlertidig opphold i utlandet. Under pandemien ble dette særlig relevant for personer som ble rammet av innreiserestriksjoner.

Det er derfor viktig å avklare med både arbeidsgiver og NAV dersom du oppholder deg i utlandet mens du er sykmeldt. Uten slik avklaring kan du risikere å miste retten til sykepenger.

Særregler ved allmennfarlig smittsom sykdom

Folketrygdloven § 25-16 gir myndighetene adgang til å fastsette forskrifter ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, som covid-19. Dette kan innebære:

• Unntak fra krav om legeerklæring.
• Rett til sykepenger for personer som kan antas å være smittet.
• Rett til omsorgspenger.
• Plikt for arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger ved innreiserestriksjoner.

Disse særreglene ble brukt aktivt under koronapandemien for å sikre at personer som var smittet eller satt i karantene, fikk økonomisk trygghet. Reglene viser at systemet er fleksibelt og kan tilpasses ekstraordinære situasjoner.

Unntak og spesielle situasjoner

Det finnes også andre bestemmelser som kan være relevante ved tvil om rett til sykepenger:

• § 8-47: Gjelder for personer som midlertidig har vært ute av arbeid i mindre enn en måned. Her kan man likevel ha rett til sykepenger dersom man oppfyller visse vilkår.
• § 8-20: Gir mulighet for at trygden dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert sykefravær.
• § 8-54: Slår fast at personer i fengsel som hovedregel ikke har rett til sykepenger, med enkelte unntak.
• § 8-41: Regulerer situasjoner der man har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.

Disse reglene viser at det finnes mange nyanser i lovverket, og at rettighetene kan variere avhengig av din situasjon.

Hva bør du gjøre ved tvil?

Dersom du er usikker på om du har rett til sykepenger etter koronasmitte, bør du:

1. Sjekke om du oppfyller opptjeningstiden på fire uker.
2. Sørge for å ha dokumentasjon fra lege eller bruke egenmelding der det er mulig.
3. Avklare oppholdskrav dersom du befinner deg i utlandet.
4. Undersøke om særregler for smittefare gjelder i din situasjon.
5. Ta kontakt med NAV eller en advokat for konkret veiledning.

Det kan være avgjørende å få profesjonell bistand dersom du står i fare for å miste inntekt. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale om dine rettigheter.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Har jeg rett til sykepenger hvis jeg er i karantene uten symptomer?

Ja, dersom myndighetene har pålagt deg å være borte fra arbeid på grunn av smittefare, kan du ha rett til sykepenger etter § 8-4 bokstav f.

Kan jeg bruke egenmelding ved koronasmitte?

Ja, i arbeidsgiverperioden kan du bruke egenmelding dersom du har rett til det. Etter dette kreves legeerklæring, med mindre særregler gjelder.

Hva skjer hvis jeg blir syk mens jeg oppholder meg i utlandet?

Som hovedregel må du oppholde deg i Norge eller EØS for å ha rett til sykepenger. Unntak kan gjelde dersom du har fått forhåndsgodkjenning fra NAV.

Kan jeg få sykepenger hvis jeg er selvstendig næringsdrivende?

Ja, men reglene er noe annerledes. Under pandemien ble kompensasjonsytelser likestilt med arbeid, slik at du kunne oppfylle opptjeningstiden.

Hva om jeg ikke har jobbet i fire uker før jeg ble syk?

Da kan § 8-47 være aktuell. Den gir rettigheter til personer som midlertidig har vært ute av arbeid i mindre enn en måned.

Trenger jeg alltid fysisk undersøkelse hos lege for sykmelding?

Nei, ved allmennfarlig smittsom sykdom kan sykmelding gis etter e-konsultasjon dersom fysisk oppmøte innebærer smitterisiko.

Sammendrag

• Du må ha fire ukers opptjeningstid for å ha rett til sykepenger (§ 8-2).
• Arbeidsuførhet på grunn av smittefare gir rett til sykepenger (§ 8-4).
• Dokumentasjon kreves, men kan gis via e-konsultasjon ved smittefare (§ 8-7).
• Oppholdskrav gjelder, men med visse unntak (§ 8-9).
• Særregler kan gjelde ved allmennfarlig smittsom sykdom (§ 25-16).

Trenger du hjelp til å avklare dine rettigheter til sykepenger etter koronasmitte? Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.