Kort svar: Arbeidsrettede tiltak som kan gi tillegg i AAP er de som er nødvendige for at du skal kunne skaffe eller beholde arbeid. Folketrygdloven § 11-6 stiller krav om at du enten har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV etter at slike tiltak er prøvd.
Innledning: Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse som skal sikre inntekt mens du får nødvendig oppfølging for å komme i arbeid. For mange er det avgjørende å vite hvilke arbeidsrettede tiltak som kan gi tillegg i AAP. Folketrygdloven § 11-6 regulerer dette, og bestemmelsen fastsetter at du må ha behov for enten behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å ha rett til ytelsen. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som menes med arbeidsrettede tiltak, hvordan de vurderes, og hva som kan gi tillegg i AAP. Vi vil også forklare hvordan NAV vurderer behovet og hvilke rettigheter du har som medlem.
Folketrygdloven § 11-6 fastsetter vilkårene for rett til AAP. Bestemmelsen slår fast at medlemmet må ha behov for bistand for å skaffe seg eller beholde arbeid. Dette kan skje på tre måter:
Det er altså ikke nok å være syk eller ha redusert arbeidsevne. Du må også ha et konkret behov for tiltak eller oppfølging for å kunne komme i arbeid. Dette er et sentralt vilkår for å få AAP, og det er NAV som vurderer om vilkårene er oppfylt.
Arbeidsrettede tiltak er tiltak som skal hjelpe deg tilbake i arbeid eller gjøre det mulig å beholde en jobb du allerede har. Folketrygdloven § 11-6 åpner for at departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift om hva som skal godkjennes som arbeidsrettede tiltak. Dette betyr at det finnes en fleksibilitet i hvordan tiltakene kan utformes, men de må alltid være rettet mot arbeidsevne og sysselsetting.
Eksempler på hva som kan regnes som arbeidsrettede tiltak er:
Det avgjørende er at tiltaket har en klar sammenheng med din mulighet til å komme i arbeid. Dersom tiltaket kun har en indirekte effekt, kan det være at det ikke godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter loven.
NAV har en sentral rolle i å vurdere om du har behov for arbeidsrettede tiltak. Vurderingen tar utgangspunkt i din helsesituasjon, arbeidserfaring, utdanning og muligheter på arbeidsmarkedet. NAV vil se på om du har en realistisk mulighet til å komme i arbeid dersom du får riktig oppfølging.
Prosessen innebærer ofte:
Det er viktig å være aktiv i denne prosessen og bidra med informasjon om hva slags tiltak du mener kan hjelpe deg. NAV har plikt til å vurdere dine innspill, men det er til syvende og sist NAV som avgjør hvilke tiltak som blir godkjent.
Ja, dersom du deltar i arbeidsrettede tiltak som er godkjent av NAV, kan dette gi grunnlag for tillegg i AAP. Tillegget skal kompensere for ekstra utgifter eller behov som oppstår i forbindelse med tiltaket. Dette kan for eksempel være knyttet til reiseutgifter, utstyr eller andre kostnader som følger av deltakelsen.
Det er viktig å merke seg at tillegget ikke gis automatisk. Du må søke om det, og NAV vurderer om vilkårene er oppfylt. Tillegget er ment å sikre at økonomiske hindringer ikke står i veien for at du kan delta i tiltak som kan bringe deg nærmere arbeidslivet.
Folketrygdloven § 11-6 åpner for at du fortsatt kan ha rett til AAP selv om tiltakene ikke fører til arbeid. Dersom du etter å ha prøvd behandling eller arbeidsrettede tiltak fortsatt har en viss mulighet for å komme i arbeid, kan du få annen oppfølging fra NAV. Dette innebærer at du ikke automatisk mister retten til AAP dersom tiltakene ikke lykkes, så lenge det fortsatt er en realistisk mulighet for å komme i arbeid.
Dette gir en trygghet for deg som mottaker, fordi du ikke risikerer å stå uten inntekt dersom tiltakene ikke gir ønsket effekt. NAV vil i slike tilfeller vurdere videre oppfølging og eventuelt nye tiltak som kan være mer hensiktsmessige.
Som mottaker av AAP har du både rettigheter og plikter. Du har rett til økonomisk støtte mens du deltar i tiltak eller får oppfølging, men du har også plikt til å medvirke aktivt i prosessen. Dette innebærer blant annet at du må:
Dersom du ikke oppfyller disse pliktene, kan det få konsekvenser for retten til AAP. Det er derfor viktig å være aktiv og samarbeidsvillig i hele prosessen.
Et arbeidsrettet tiltak er et tiltak som skal hjelpe deg tilbake i arbeid eller gjøre det mulig å beholde en jobb. Det kan være arbeidstrening, kurs eller tilrettelegging.
Ja, dersom du deltar i et arbeidsrettet tiltak som medfører ekstra utgifter, kan du søke om tillegg i AAP for å dekke blant annet reiseutgifter.
Ja, folketrygdloven § 11-6 krever at du enten har behov for behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV for å ha rett til AAP.
Du kan fortsatt ha rett til AAP dersom det fortsatt er en viss mulighet for å komme i arbeid, og du får annen oppfølging fra NAV.
NAV vurderer hvilke tiltak som er hensiktsmessige, men du kan komme med innspill og forslag basert på dine behov.
Ja, dersom du ikke oppfyller pliktene dine, kan det føre til at du mister retten til AAP.
Trenger du hjelp? Våre advokater har lang erfaring med saker om AAP og arbeidsrettede tiltak. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.