Hvordan beregnes størrelsen på hjelpestønad?

Kort svar: Størrelsen på hjelpestønad fastsettes av Stortinget gjennom satser, og beregningen avhenger av hvor omfattende behovet for pleie og tilsyn er. For barn og unge kan det gis forhøyet hjelpestønad på 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats dersom behovet er vesentlig større enn normalt.

Innledning: Hjelpestønad er en ytelse fra folketrygden som skal kompensere for ekstra pleie- og tilsynsbehov som følge av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Beregning av hjelpestønad skjer etter faste satser fastsatt av Stortinget, og NAV vurderer hvor stort behovet er i den enkelte sak. For barn og unge kan det i tillegg gis forhøyet hjelpestønad dersom behovet er betydelig større enn det ordinære. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan beregningen skjer, hvilke satser som gjelder, og hvilke faktorer som spiller inn når NAV vurderer rett til ytelsen.

Hva er hjelpestønad og hvem kan få det?

Hjelpestønad er en økonomisk ytelse som gis til medlemmer av folketrygden som har behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, jf. folketrygdloven § 6-4. Ordningen gjelder kun dersom det foreligger et privat pleieforhold, for eksempel at pleien gis av familie eller andre nærstående. Et unntak er barn plassert i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-3 første ledd, hvor fosterforeldre kan likestilles med private pleiere.

Det er et vilkår at hjelpebehovet har et omfang som tilsvarer minst den fastsatte satsen for hjelpestønad. Dette betyr at NAV vurderer om pleiebehovet er stort nok til å rettferdiggjøre utbetaling på nivå med minstesatsen. For barn gis hjelpestønad kun for behov som går utover det friske barn på samme alder normalt har. Personer som er blinde eller har så dårlig syn at de ikke kan orientere seg ved hjelp av synet, anses automatisk å oppfylle vilkårene for rett til hjelpestønad.

Hvordan fastsettes satsene for hjelpestønad?

Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad, jf. folketrygdloven § 6-4. Dette innebærer at størrelsen på ytelsen ikke er gjenstand for individuell beregning, men følger faste beløp som oppdateres etter politiske vedtak. NAV vurderer deretter om søkerens behov tilsvarer minstesatsen eller eventuelt gir grunnlag for forhøyet hjelpestønad.

Det er viktig å merke seg at hjelpestønad alltid skal vurderes først dersom det også kan være aktuelt med kommunal omsorgsstønad. Kommunen kan ta hensyn til utbetalt hjelpestønad når de vurderer størrelsen på omsorgsstønaden. Dette sikrer at ytelsene ikke overlapper, men heller utfyller hverandre.

Forhøyet hjelpestønad til barn og unge

For barn og unge under 18 år kan det gis forhøyet hjelpestønad dersom behovet for pleie og tilsyn er vesentlig større enn det ordinær hjelpestønad dekker, jf. folketrygdloven § 6-5. Forhøyet hjelpestønad kan utgjøre 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats. Dette gir familier med særlig krevende omsorgsoppgaver en økonomisk kompensasjon som står i forhold til belastningen.

Ved vurderingen av om forhøyet hjelpestønad skal innvilges, og i hvilken sats, legger NAV vekt på flere faktorer:

• Hvor mye barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt
• Hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
• Hvor stort behov barnet har for stimulering, opplæring og trening
• Hvor mye pleieoppgaven binder den som utfører arbeidet

Foreldre som har hatt ansvar for barn med forhøyet hjelpestønad i minst tre år, har rett til å motta ytelsen i tre måneder etter at barnet dør. Dette gir en viss økonomisk trygghet i en svært vanskelig situasjon.

Revurdering av hjelpestønad

Hjelpestønad er ikke en livsvarig ytelse uten oppfølging. Dersom det skjer vesentlige endringer i forholdene som lå til grunn for innvilgelsen, skal saken tas opp til ny behandling, jf. folketrygdloven § 6-7. Dette kan for eksempel være at pleiebehovet reduseres eller øker.

For forhøyet hjelpestønad gjelder en særskilt regel: Tre år etter at ytelsen er innvilget, skal NAV vurdere om vilkårene fortsatt er oppfylt. Dette sikrer at ytelsen til enhver tid reflekterer det faktiske behovet. Revurdering kan også skje tidligere dersom det er åpenbart at situasjonen har endret seg.

Samspillet mellom hjelpestønad og kommunale ytelser

Hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad kan i noen tilfeller overlappe. Folketrygdloven § 6-4 fastslår at hjelpestønad skal anvendes først. Dette betyr at NAV vurderer og eventuelt innvilger hjelpestønad før kommunen vurderer omsorgsstønad. Kommunen kan deretter ta hensyn til utbetalt hjelpestønad når de fastsetter størrelsen på omsorgsstønaden.

Dette samspillet er viktig for å unngå dobbeltkompensasjon, men samtidig sikre at familier og pårørende får den støtten de trenger. For mange kan kombinasjonen av statlig hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad gi en mer helhetlig økonomisk trygghet.

Finansiering av hjelpestønad

Hjelpestønad finansieres gjennom folketrygden, og staten betaler tilskudd til ordningen, jf. folketrygdloven § 23-10. Stortinget fastsetter størrelsen på tilskuddet, og dette skal minst dekke utgiftene til ytelsene i kapittel 6, som inkluderer både grunnstønad og hjelpestønad. Dette sikrer at ordningen er bærekraftig og at utbetalingene kan gjennomføres i tråd med vedtatte satser.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvordan beregnes størrelsen på hjelpestønad?

Størrelsen beregnes etter faste satser fastsatt av Stortinget. NAV vurderer om søkerens behov tilsvarer minstesatsen eller gir grunnlag for forhøyet hjelpestønad.

Hva er forskjellen på ordinær og forhøyet hjelpestønad?

Ordinær hjelpestønad gis ved behov for særskilt tilsyn og pleie, mens forhøyet hjelpestønad gjelder barn under 18 år med vesentlig større behov. Forhøyet sats kan være 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats.

Kan voksne få forhøyet hjelpestønad?

Nei, forhøyet hjelpestønad gjelder kun for medlemmer under 18 år. Voksne kan kun få ordinær hjelpestønad.

Hva skjer hvis behovet for hjelp endrer seg?

Dersom behovet endrer seg vesentlig, skal saken revurderes av NAV. For forhøyet hjelpestønad skjer en obligatorisk revurdering etter tre år.

Hvordan påvirker hjelpestønad kommunal omsorgsstønad?

Hjelpestønad vurderes først, og kommunen kan ta hensyn til utbetalt hjelpestønad når de fastsetter omsorgsstønad. Dette forhindrer dobbeltkompensasjon.

Hvem finansierer hjelpestønad?

Staten finansierer hjelpestønad gjennom folketrygden, med tilskudd fastsatt av Stortinget.

Sammendrag

• Hjelpestønad gis ved behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte.
• Størrelsen fastsettes etter satser bestemt av Stortinget.
• For barn under 18 år kan det gis forhøyet hjelpestønad på 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats.
• Revurdering skjer ved vesentlige endringer, og obligatorisk etter tre år for forhøyet hjelpestønad.
• Hjelpestønad vurderes før kommunal omsorgsstønad, og finansieres av staten gjennom folketrygden.

Trenger du hjelp? Våre advokater har lang erfaring med trygderett og kan bistå deg i saker om hjelpestønad. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.