Hvordan gjelder foreldrepenger for fedre i likestilte familier?

Kort svar: Fedre i likestilte familier har rett til foreldrepenger på lik linje med mødre, men med egne kvoter og vilkår. Fedrekvoten er forbeholdt faren, og kan tas ut uavhengig av mors situasjon. Utover kvoten gjelder særskilte regler for når far kan ta ut foreldrepenger, avhengig av mors arbeid, utdanning eller helsetilstand.

Innledning: Foreldrepenger er en sentral ordning i Norge som skal sikre inntekt når foreldre tar fri fra arbeid i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Ordningen er utformet for å fremme likestilling mellom mor og far, og fedre har derfor egne rettigheter og plikter knyttet til uttak av foreldrepenger. Reglene er fastsatt i folketrygdloven kapittel 14, og gir detaljerte bestemmelser om opptjening, uttak, kvoter og fordeling. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hvordan foreldrepenger gjelder for fedre i likestilte familier, med særlig vekt på fedrekvoten, vilkår for uttak og hvordan ordningen fungerer i praksis.

Hva er foreldrepenger og hvem har rett?

Foreldrepenger er en ytelse som skal sikre inntekt når foreldre tar permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Både mor og far kan ha rett til foreldrepenger dersom de oppfyller vilkårene i folketrygdloven. Etter § 14-5 kan foreldrepenger ytes til barnets mor og far ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år. Ordningen gjelder også i tilfeller der en forelder blir alene om omsorgen, eller ved samlivsbrudd, hvor foreldrene kan avtale fordeling av gjenværende stønadsperiode (§ 14-15).

Det er viktig å merke seg at adopsjon av ektefellens barn normalt ikke gir rett til foreldrepenger, med mindre adopsjonen skjer mens stønadsperioden etter fødsel fortsatt løper. I slike tilfeller får adoptivforelderen tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende delen av perioden, men uten plikt til å ta ut fedrekvote (§ 14-5).

Opptjening av rett til foreldrepenger for fedre

For å ha rett til foreldrepenger må faren ha opptjent rettigheter gjennom yrkesaktivitet. Etter § 14-6 må han ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter. Likestilt med yrkesaktivitet regnes perioder med dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, samt lønn under utdanningspermisjon, militærtjeneste eller etterlønn. Dette sikrer at også fedre som har hatt midlertidige avbrudd i arbeidslivet, fortsatt kan ha rett til foreldrepenger.

Ved adopsjon må moren ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen, men fedre kan også ha selvstendig opptjening. Dersom bare faren har opptjent rett, gjelder særskilte regler i § 14-14, hvor stønadsperioden begrenses og trekkes ned med den delen som er forbeholdt moren.

Fedrekvoten – fars selvstendige rett

En sentral del av ordningen er fedrekvoten. Etter § 14-12 er 75 stønadsdager (15 uker) forbeholdt faren ved full sats, og 95 stønadsdager (19 uker) ved redusert sats. Dette er en selvstendig rett som faren kan ta ut uavhengig av mors situasjon. Kvoten kan også tas ut samtidig som moren mottar graderte foreldrepenger på opptil 50 % (§ 14-16).

Fedrekvoten er et viktig virkemiddel for å fremme likestilling, da den sikrer at faren får en egen periode med barnet. Unntak kan gjøres dersom moren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp, eller er innlagt i helseinstitusjon. Slike forhold må dokumenteres med legeerklæring (§ 14-12).

Vilkår for fars uttak utover fedrekvoten

Utover fedrekvoten gjelder særskilte vilkår for fars uttak av foreldrepenger. Etter § 14-13 kan faren bare ta ut foreldrepenger dersom moren:

• går ut i arbeid,
• tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
• kombinerer utdanning og arbeid som utgjør heltid,
• på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp,
• er innlagt i helseinstitusjon,
• deltar på heltid i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram.

Dersom moren arbeider deltid, reduseres fars foreldrepenger tilsvarende. Hvis moren jobber minst 75 % stilling, får faren likevel foreldrepenger beregnet etter sin egen stillingsdel. Fedrekvoten kan imidlertid tas ut uten hinder av disse vilkårene (§ 14-13).

Uttak av foreldrepenger og tidsrammer

Reglene for uttak er fastsatt i § 14-10. Ved fødsel kan foreldrepenger tas ut tidligst 12 uker før fødselen, men moren må starte senest tre uker før. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger de første seks ukene etter fødselen, med mindre han alene har opptjent rett (§ 14-14). Han kan likevel ta ut inntil to uker i forbindelse med fødselen.

Foreldrepenger må tas ut innen tre år etter fødsel eller adopsjon. Dersom foreldrene får barn med kort mellomrom, gjelder særskilte regler som sikrer at begge foreldre får en minimumsperiode med foreldrepenger. Det er også et vilkår at mottakeren har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid, med unntak for graderte uttak (§ 14-16).

Gradert uttak og fleksibilitet

Et viktig element i ordningen er muligheten for gradert uttak. Etter § 14-16 kan foreldrene kombinere delvis arbeid med delvis foreldrepenger. Uttaket tilsvarer differansen mellom 100 % stilling og faktisk stillingsdel. Dette gir fleksibilitet, særlig i familier der begge ønsker å være delvis i arbeid og delvis hjemme med barnet.

Det er et krav at det foreligger en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid. For selvstendig næringsdrivende og frilansere kreves en avtale med NAV. Gradert uttak kan forlenge stønadsperioden, og foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig, så lenge samlet uttak ikke overstiger 100 % av valgt sats.

Beregning av foreldrepenger for fedre

Foreldrepenger beregnes på grunnlag av fars inntekt etter reglene for sykepenger (§ 14-7). For selvstendig næringsdrivende ytes foreldrepenger med 100 % av beregningsgrunnlaget. Grunnlaget må minst utgjøre halvparten av grunnbeløpet (G), og det gis ikke foreldrepenger for inntekt over seks ganger G. Beregningsgrunnlaget fastsettes på tidspunktet uttaket starter, og endres ikke underveis.

For fedre som har mottatt arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller avtjent militærtjeneste i opptjeningstiden, gjelder særskilte regler som sikrer et minimumsgrunnlag. Dette bidrar til at fedre i ulike livssituasjoner likevel kan ha rett til foreldrepenger.

Spesielle situasjoner: aleneomsorg og samlivsbrudd

Dersom faren blir alene om omsorgen, kan han ta ut foreldrepenger i den gjenværende delen av stønadsperioden (§ 14-15). Ved samlivsbrudd kan foreldrene avtale fordeling, og dersom de ikke blir enige, kan hver av dem kreve uttak for de dagene de har omsorgen. Dette sikrer at barnet får omsorg fra begge foreldre, samtidig som rettighetene til foreldrepenger ivaretas.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Har fedre alltid rett til fedrekvote?

Ja, fedrekvoten er forbeholdt faren og kan tas ut uavhengig av mors situasjon (§ 14-12).

Kan far ta ut foreldrepenger hvis mor ikke jobber?

Utover fedrekvoten kan far bare ta ut foreldrepenger dersom moren oppfyller vilkårene i § 14-13, som arbeid, utdanning eller sykdom.

Hva skjer hvis bare far har opptjent rett til foreldrepenger?

Da gjelder særreglene i § 14-14, hvor stønadsperioden begrenses og trekkes ned med mors del.

Kan foreldrepenger tas ut samtidig av begge foreldre?

Ja, men samlet uttak kan ikke overstige 100 % av valgt sats, med unntak for fedrekvoten og enkelte særtilfeller (§ 14-10, § 14-12).

Hva er forskjellen på full og redusert sats?

Ved full sats er fedrekvoten 15 uker, mens den er 19 uker ved redusert sats (§ 14-12).

Kan far ta gradert uttak?

Ja, far kan kombinere delvis arbeid med delvis foreldrepenger, forutsatt avtale med arbeidsgiver (§ 14-16).

Hva skjer ved samlivsbrudd?

Foreldrene kan avtale fordeling av gjenværende periode. Hvis de ikke blir enige, kan hver ta ut foreldrepenger for de dagene de har omsorgen (§ 14-15).

Sammendrag

• Fedrekvoten gir far en selvstendig rett til foreldrepenger i 15 eller 19 uker.
• Utover kvoten kreves at mor oppfyller bestemte vilkår, som arbeid eller utdanning.
• Foreldrepenger beregnes ut fra fars inntekt, med tak på seks ganger grunnbeløpet.
• Gradert uttak gir fleksibilitet og kan forlenge perioden.
• Ved samlivsbrudd eller aleneomsorg kan far ta ut gjenværende periode.

Ønsker du hjelp til å forstå dine rettigheter som far? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.