Hvordan påvirker avtalefestet pensjon (AFP) uføretrygd?

Kort svar: Avtalefestet pensjon (AFP) kan påvirke uføretrygd på flere måter, særlig gjennom samordning og inntektsgrenser. Dersom du mottar både uføretrygd og AFP, kan ytelsene reduseres eller justeres for å unngå dobbeltkompensasjon. Reglene varierer avhengig av om pensjonen er gradert, om den gir pensjonspoeng, og hvilken sektor du tilhører.

Innledning: Mange lurer på hvordan avtalefestet pensjon (AFP) og uføretrygd virker sammen. Begge ordningene er viktige sikkerhetsnett i folketrygden, men de har ulike formål og beregningsregler. AFP er en tidligpensjonsordning som kan gi økonomisk trygghet før ordinær alderspensjon, mens uføretrygd skal kompensere for varig nedsatt arbeidsevne. Når disse ytelsene kombineres, oppstår spørsmål om samordning, reduksjon og rettigheter. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan folketrygdloven regulerer forholdet mellom AFP og uføretrygd, og hva du bør være oppmerksom på dersom du mottar eller vurderer å søke begge ytelsene.

Forholdet mellom AFP og sykepenger

Folketrygdloven regulerer tydelig hvordan AFP påvirker retten til sykepenger. Etter § 8-52 gis det ikke sykepenger til medlemmer som mottar ugradert AFP. Dette innebærer at dersom du har gått helt over på AFP, mister du retten til sykepenger. Unntak gjelder dersom AFP-ordningen er statlig støttet, eller gjelder medlemmer av Statens pensjonskasse eller tilsvarende ordninger. I slike tilfeller kan du fortsatt ha rett til sykepenger etter § 8-51.

For de som mottar gradert AFP, altså en delvis pensjon kombinert med arbeidsinntekt, gjelder egne regler. Her kan du fortsatt få sykepenger, men grunnlaget beregnes kun ut fra den arbeidsinntekten du har i tillegg til pensjonen. Dette betyr at sykepengegrunnlaget blir lavere enn for en fulltidsarbeidende, men du mister ikke retten helt.

Samspillet mellom AFP og sykepenger viser hvordan folketrygden søker å unngå dobbelkompensasjon, samtidig som den gir en viss fleksibilitet for de som kombinerer arbeid og gradert pensjon.

Uføretrygd og inntektsgrenser

Et sentralt spørsmål er hvordan inntekt påvirker uføretrygd. Etter § 12-14 fastsettes det en inntektsgrense som tilsvarer inntekt etter uførhet pluss 40 % av grunnbeløpet (G). Dersom inntekten overstiger denne grensen, reduseres uføretrygden forholdsmessig. Dette gjelder også dersom inntekten kommer fra pensjonsytelser som AFP, så lenge de regnes som pensjonsgivende inntekt.

Det er viktig å merke seg at uføretrygd ikke utbetales dersom pensjonsgivende inntekt overstiger 80 % av tidligere inntekt før uførhet. Dette setter en klar grense for hvor mye man kan tjene ved siden av uføretrygd, enten det er fra arbeid eller pensjon.

Videre har mottakere av uføretrygd plikt til å opplyse om forventet inntekt og endringer i inntekten. Dersom det utbetales for mye uføretrygd, kan beløpet kreves tilbakebetalt og trekkes fra fremtidige ytelser, inkludert AFP i offentlig sektor (§ 12-14, jf. § 22-16).

Samordning mellom AFP og uføretrygd

Samordning betyr at ulike ytelser justeres mot hverandre for å unngå dobbel utbetaling. Når det gjelder AFP og uføretrygd, skjer dette på flere måter:

• Uføretrygd kan reduseres dersom du mottar AFP som regnes som pensjonsgivende inntekt (§ 12-14).
• Ved feilutbetalinger kan NAV trekke beløp fra fremtidige ytelser, inkludert AFP (§ 22-16).
• Dagpenger faller bort dersom du mottar ugradert AFP, med visse unntak for statlig støttede ordninger (§ 4-24).

Samordningen sikrer at ytelsene samlet sett ikke overstiger det som anses som rimelig kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Dette kan oppleves komplisert, men hensikten er å balansere rettferdighet og bærekraft i trygdesystemet.

Pensjonsopptjening ved uføretrygd og AFP

Både uføretrygd og AFP kan gi pensjonsopptjening, men på ulike måter. Etter § 3-14 får mottakere av uføretrygd pensjonspoeng basert på inntekt, justert for uføregrad. For hel uføretrygd kan man få opptil 0,5 pensjonspoeng per år, mens gradert uføretrygd gir en kombinasjon av opptjente og godskrevne poeng.

Etter § 20-7 a får mottakere av uføretrygd pensjonsopptjening basert på en antatt inntekt, tilsvarende grunnlaget for uføretrygden. Dette gir en årlig opptjening på 18,1 % av antatt inntekt, frem til fylte 61 år. Dersom man har gradert uføretrygd, justeres opptjeningen etter uføregraden.

AFP kan også gi pensjonspoeng dersom ordningen er godkjent for dette, jf. § 3-14 siste ledd. Dette betyr at kombinasjonen av uføretrygd og AFP kan bidra til å sikre en viss opptjening til alderspensjon, selv om arbeidsevnen er redusert.

Avkall på uføretrygd ved AFP

I noen tilfeller kan det være gunstig å gi avkall på uføretrygd dersom ektefellen mottar AFP. Etter § 12-21 kan en mottaker av uføretrygd si fra seg retten dersom ektefellen mottar alderspensjon eller AFP som gir pensjonspoeng, og dersom den uføre enten har kortere trygdetid eller lavere uføregrad enn 100 %. Da fastsettes ektefellens ytelser etter reglene for pensjonister som forsørger ektefelle. Dette kan gi høyere samlet utbetaling for husholdningen.

Ordningen viser hvordan lovverket åpner for fleksibilitet i spesielle familiesituasjoner, slik at samlet pensjon kan optimaliseres.

AFP, uføretrygd og alderspensjon

Et viktig spørsmål er hvordan AFP og uføretrygd påvirker uttak av alderspensjon. Etter § 20-14 kan alderspensjon tas ut gradert, men summen av uføregrad og alderspensjon kan ikke overstige 100 %. Dette betyr at dersom du har 50 % uføretrygd, kan du maksimalt ta ut 50 % alderspensjon samtidig.

Videre stilles det krav til inntektsnivå for å kunne ta ut alderspensjon før 67 år (§ 20-15). Her skal AFP som er statlig støttet, regnes med i vurderingen. Dette kan påvirke muligheten til tidlig uttak av alderspensjon dersom man allerede mottar AFP eller uføretrygd.

Kombinasjonen av ytelsene krever derfor nøye planlegging, særlig for de som ønsker å sikre en jevn inntekt over tid.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg motta både AFP og uføretrygd samtidig?

Ja, men uføretrygden kan reduseres dersom AFP regnes som pensjonsgivende inntekt (§ 12-14).

Hva skjer med sykepenger dersom jeg mottar AFP?

Du mister retten til sykepenger ved ugradert AFP, men kan beholde den ved gradert AFP eller statlig støttede ordninger (§ 8-52).

Kan jeg få pensjonsopptjening mens jeg mottar uføretrygd?

Ja, du får pensjonsopptjening basert på antatt inntekt frem til fylte 61 år (§ 20-7 a).

Hva skjer hvis jeg tjener mer enn inntektsgrensen ved uføretrygd?

Uføretrygden reduseres forholdsmessig, og kan falle helt bort dersom inntekten overstiger 80 % av tidligere inntekt (§ 12-14).

Kan jeg gi avkall på uføretrygd dersom ektefellen har AFP?

Ja, dersom vilkårene i § 12-21 er oppfylt, kan du gi avkall for å øke ektefellens ytelser.

Hvordan påvirker AFP muligheten til å ta ut alderspensjon tidlig?

AFP som er statlig støttet regnes med i vurderingen av om du oppfyller kravene til tidlig uttak (§ 20-15).

Sammendrag

• Ugradert AFP utelukker sykepenger, mens gradert AFP gir begrenset rett.
• Uføretrygd reduseres dersom inntekten, inkludert AFP, overstiger inntektsgrensen.
• Både AFP og uføretrygd kan gi pensjonsopptjening.
• Det er mulig å gi avkall på uføretrygd dersom ektefellen har AFP.
• Kombinasjonen av ytelsene påvirker muligheten til tidlig uttak av alderspensjon.

Ønsker du hjelp til å forstå hvordan AFP og uføretrygd påvirker din situasjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.