Hvem har rett til kontantstøtte når barnet ikke går i barnehage?
Kort svar: Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom 1 og 2 år som ikke har heltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd. Ordningen...
4 min read
Kort svar: Barnebidrag og barnetrygd kan virke sammen på ulike måter. Barnetillegg i trygdeytelser kan redusere bidragsplikten, og inntekt kan påvirke størrelsen på barnetillegg. Samtidig kan utbetalinger kanaliseres direkte til Innkrevingssentralen for å dekke barnebidrag.
Innledning: Når foreldre mottar trygdeytelser og samtidig har plikt til å betale barnebidrag, oppstår ofte spørsmål om hvordan barnetrygd og barnebidrag påvirker hverandre. Reglene er detaljerte og varierer avhengig av om det gjelder arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller andre ytelser. Folketrygdloven har bestemmelser som regulerer både retten til barnetillegg, hvordan inntekt kan redusere ytelsen, og hvordan utbetalinger kan brukes til å dekke barnebidrag. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hvordan barnebidrag og barnetrygd virker sammen, og hva du som forelder bør være oppmerksom på.
Barnetillegg er en ekstra ytelse som kan gis til personer som mottar trygdeytelser, som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, dersom de forsørger barn. Etter folketrygdloven § 11-20 gis barnetillegg per barn, fem dager i uken, og det kan gis til begge foreldrene dersom begge mottar arbeidsavklaringspenger. Dette barnetillegget er ment å dekke ekstra forsørgelsesutgifter og kommer i tillegg til selve trygdeytelsen.
Når det gjelder barnebidrag, kan barnetillegget ha direkte betydning. Etter § 22-3a kan barnetillegget utbetales direkte til Innkrevingssentralen dersom mottakeren har en bidragsplikt. Dette betyr at barnetillegget kan gå til fradrag i det barnebidraget som skal betales. På denne måten blir barnetillegget en del av bidragsoppgjøret, og det reduserer den økonomiske belastningen for den bidragspliktige.
Dette viser at barnetillegg og barnebidrag er tett sammenkoblet. Barnetillegget fungerer både som en støtte til forsørgeren og som et middel til å sikre at barnebidrag faktisk blir betalt.
Folketrygdloven § 11-20 regulerer hvordan arbeidsavklaringspenger (AAP) beregnes og hvordan barnetillegg inngår. AAP gis med 66 prosent av inntektsgrunnlaget, men det er satt en øvre grense: ytelsen medregnet barnetillegg kan ikke overstige 90 prosent av grunnlaget. Dette betyr at selv om barnetillegg øker utbetalingen, vil det alltid være en begrensning for å unngå at ytelsen blir høyere enn det loven tillater.
Barnetillegg gis for hvert barn som forsørges, og gjelder også fosterbarn dersom visse vilkår er oppfylt. Barnet må være bosatt i Norge eller i et EØS-land, og det finnes særregler for opphold i utlandet. Dette sikrer at barnetillegget kun gis når barnet faktisk er en del av forsørgerens husholdning eller forsørgelsesansvar.
I praksis betyr dette at en forelder som mottar AAP og samtidig er bidragspliktig, kan få barnetillegg som deretter trekkes fra barnebidraget. Dette gir en mer balansert økonomisk situasjon, der trygdeytelsen bidrar til å dekke forsørgelsesplikten.
For mottakere av uføretrygd gjelder egne regler for barnetillegg, jf. folketrygdloven § 12-16. Her er det inntekten som avgjør om barnetillegget blir redusert. Dersom inntekten overstiger et fastsatt fribeløp, reduseres barnetillegget med 50 prosent av overskytende beløp. Fribeløpet varierer avhengig av om barnet bor med én eller begge foreldrene, og øker med antall barn.
Dette innebærer at en uføretrygdet forelder med høyere inntekt kan oppleve at barnetillegget blir betydelig redusert. Samtidig skal visse ytelser, som pensjon og overgangsstønad, ikke føre til reduksjon. Dette skaper en balanse mellom å sikre forsørgelse av barn og å unngå at barnetillegget blir en uforholdsmessig stor økonomisk fordel.
Når barnetillegget reduseres på grunn av inntekt, kan dette også påvirke barnebidraget. Dersom barnetillegget blir lavere, vil det være mindre å trekke fra i bidragsplikten, og den bidragspliktige kan måtte betale mer av barnebidraget selv.
Et viktig punkt i samspillet mellom barnebidrag og barnetrygd er regelen i folketrygdloven § 22-3a. Her fremgår det at dersom en bidragspliktig mottar barnetillegg, kan dette utbetales direkte til Innkrevingssentralen. Barnetillegget trekkes da fra det barnebidraget som skal betales.
Dette systemet sikrer at barnetillegget faktisk kommer barnet til gode, og at bidragsplikten oppfylles. For den bidragspliktige betyr det at en del av bidraget dekkes automatisk gjennom trygdeytelsen, noe som kan lette den økonomiske byrden. For den andre forelderen eller barnet betyr det at bidraget blir mer forutsigbart og stabilt.
Ordningen er et eksempel på hvordan trygdesystemet og bidragssystemet er samordnet for å ivareta barnets beste, samtidig som den bidragspliktige får en viss økonomisk avlastning.
Barnetrygd er en universell ytelse som gis til alle foreldre med barn under 18 år. Den er uavhengig av inntekt og trygdeytelser, og påvirkes ikke direkte av barnebidrag. Likevel kan barnetrygden indirekte spille en rolle i helheten, fordi den sammen med barnetillegg og barnebidrag utgjør barnets samlede forsørgelsesgrunnlag.
Mens barnetillegg kan trekkes inn i bidragsoppgjøret, er barnetrygden en separat ytelse som alltid går til den forelderen som barnet bor fast hos. Dette betyr at barnetrygden ikke reduserer barnebidraget, men den bidrar til å dekke barnets behov sammen med bidraget.
I praksis kan man si at barnetrygden og barnebidraget utfyller hverandre, mens barnetillegget fungerer som en bro mellom trygdeytelser og bidragsplikt.
For å forstå helheten er det viktig å se hvordan de tre ordningene virker sammen:
Dette samspillet sikrer at barnet får økonomisk støtte fra flere kilder, samtidig som det legges til rette for at bidragsplikten oppfylles på en rettferdig måte. For foreldre betyr dette at man må være oppmerksom på hvordan ulike ytelser påvirker hverandre, og hvordan dette slår ut i den samlede økonomien.
Ja, dersom barnetillegg utbetales til Innkrevingssentralen, trekkes det fra i barnebidraget som skal betales.
Nei, barnetrygden er en universell ytelse og påvirker ikke størrelsen på barnebidraget direkte.
Da kan barnetillegget reduseres etter reglene i folketrygdloven § 12-16, noe som kan føre til at du må betale mer av barnebidraget selv.
Ja, dersom begge mottar arbeidsavklaringspenger, kan begge få barnetillegg for samme barn.
Ja, dersom fosterbarnet har vært forsørget i minst to år, eller dersom fosterhjemsordningen er varig, kan barnetillegg gis.
Ja, men kun dersom oppholdet ikke overstiger 90 dager i løpet av et år, eller barnet er medlem i trygden etter særregler.
Trenger du hjelp til å forstå hvordan barnebidrag og barnetrygd påvirker hverandre i din situasjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.
Kort svar: Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom 1 og 2 år som ikke har heltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd. Ordningen...
Kort svar: Inntekt kan påvirke størrelsen på barnetillegg som gis sammen med ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Barnetrygden i seg...
Kort svar: Barnetrygd og barnetillegg kan i utgangspunktet bare utbetales når barnet oppholder seg i Norge eller innenfor EØS. Midlertidige...